Universitetet i Bergen

Dekan:— Vi er optimistiske på humanioras framtid

Fakultetet legger opp til kutt i stillinger og programmer. Dekan Camilla Brautaset mener likevel ikke det er snakk om noen krise.

— Vi må ta kloke valg nå så vi igjen kan vokse og være et fyrtårn for humanistisk kunnskap, sier dekan Camilla Brautaset, som også er professor i økonomisk historie.
— Vi må ta kloke valg nå så vi igjen kan vokse og være et fyrtårn for humanistisk kunnskap, sier dekan Camilla Brautaset, som også er professor i økonomisk historie.
Publisert Oppdatert

Forslag til ny bemanningsplan med en varighet på ti år ligger på bordet til styret ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Den beskriver en svært vanskelig økonomisk situasjon som gjør det nødvendig å kutte i stillinger og programmer de nærmeste årene.

Dekan Camilla Brautaset vil imidlertid ikke være med på noen krisebeskrivelse.

— Vi er optimistiske på humanioras framtid, men vi er nødt til å ta noen grep for å skape et større handlingsrom. Det er noe med å ta omgivelsene rundt en på alvor. Vi er nå inne i en strammere økonomisk periode i vår sektor, sier hun, og viser til kuttene til sektoren som kom i statsbudsjettet høsten 2021.

«Perfekt storm»

Samtidig trekker Brautaset fram at det er stor usikkerhet knyttet til situasjonen i Forskningsrådet.

— Det er vanskelig å ikke lese saksframlegget som en beskrivelse av en krise. Det står at det vil bli større interne kamper om midler. På HF skal dere kutte 10-12 millioner kroner årlig. Det betyr kutt i stillinger. Søkertallene på studieprogrammene er «alarmerende», og det står at man ikke kan basere styringen av fakultetet på håp. Det står at «fakultetet nå kan se konturene av det som kan beskrives som «en perfekt storm»?

— Det du leser opp inngår i en større helhet og kontekst. I det samme saksframlegget står det at vi vet hvor viktig det er med delte stillinger, at vi vet det vil være ulike meninger om hvilke fagmiljøer som trenger disse mest, og at det ikke er mulig å gjøre alle fornøyde. Da er det viktig at vi har gjennomsiktige prosesser, sier Brautaset.

Hun sier at de ser konturene av flere faktorer som sammen kan skape en forsterket effekt.

— Jeg tenker særlig på svakere opptakstall som kommer samtidig med større kutt i universitets- og høgskolesektoren. Det er dette som menes med «perfekt storm» i denne konteksten. Vi forsøker nå å rigge oss slik at vi unngår en krise, sier hun.

Brautaset forteller at de er opptatt av å lære av tidligere økonomiske krevende situasjoner, som for eksempel i 2010, og å beholde et strategisk handlingsrom.

— Vi er opptatt av – også i stramme økonomiske tider – å vise muligheter og drøfte oss frem til hva som skal være fakultetets strategiske ønskede utvikling, sier hun.

— Ikke pessimisme

HF-dekanen er tydelig på at det ikke hersker noen pessimisme ved fakultetet som sådan.

— Vi skriver tydelig i saksframlegget at vi ønsker å rigge oss på en måte som gjør at vi igjen får større handlingsrom. Vi ønsker et offensivt og slagkraftig humaniora. Vi må ta kloke valg nå, så vi igjen kan vokse og være et fyrtårn for humanistisk kunnskap. Vi skal klare å komme oss over denne kneika, som akademisk fellesskap. Det er så masse bra som skjer på fakultetet, sier hun.

— Så du tror ikke at det framover kan blir mer ubehagelig for noen fagmiljøer?

— Vi må nok ned i antall stillinger på kort sikt. Jeg håper det ikke er snakk om så mange stillinger, men vi er nødt til å ta konsekvensene av de økonomiske rammebetingelsene vi opererer innenfor, sier hun.

Vil lære av erfaringer

Hun er også opptatt av at fakultetet lærer av tidligere erfaringer.

— Og at vi ser på hva som er de strukturelle utfordringene vi må gripe fatt i som fellesskap, sier hun.

— Det står i saksframlegget at søkertallene for 2022 kan tyde på at pandemien har bidratt til å kamuflere strukturelle utfordringer fakultetet har vært kjent med i lang tid, og at det er et tankekors at disse omtrent er identiske med situasjonen i 2010. Hva er dine tanker rundt det?

— Pandemien har vært en kjempeutfordrende tid for alle — spesielt for studentene. Det kan ikke lenger være noen tvil om at det var de yngste og de eldste i samfunnet som opplevde den største belastningen. Samtidig pekte mange piler oppover i sektoren, og søkertallene gikk opp. Det var en kjempemobilisering. Det vi ser nå er nok en form for korrigering, for å bruke det uttrykket. Dette treffer hele sektoren, sier hun.

Mer generelt sier Brautaset at Det humanistiske fakultet har noen studietilbud som treffer godt, og andre som ikke treffer like godt.

— Dette er strukturelle utfordringer, som også gjelder andre humanistiske fakulteter. Det er faglige argumenter som ligger til grunn for det fakultetsstyret nå skal diskutere. Uavhengig av økonomi må vi rigge til studieporteføljen vår på en måte som treffer bedre og bredere. Men dette skal ikke være hastverksarbeid, sier hun.

Powered by Labrador CMS