Universitetet i Bergen

Dekan:— Vi er optimistiske på humanioras framtid

Fakultetet legger opp til kutt i stillinger og programmer. Dekan Camilla Brautaset mener likevel ikke det er snakk om noen krise.

— Vi må ta kloke valg nå så vi igjen kan vokse og være et fyrtårn for humanistisk kunnskap, sier dekan Camilla Brautaset, som også er professor i økonomisk historie.
Amanda Schei
Tekst:
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert Sist oppdatert

Forslag til ny bemanningsplan med en varighet på ti år ligger på bordet til styret ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Den beskriver en svært vanskelig økonomisk situasjon som gjør det nødvendig å kutte i stillinger og programmer de nærmeste årene.

Dekan Camilla Brautaset vil imidlertid ikke være med på noen krisebeskrivelse.

— Vi er optimistiske på humanioras framtid, men vi er nødt til å ta noen grep for å skape et større handlingsrom. Det er noe med å ta omgivelsene rundt en på alvor. Vi er nå inne i en strammere økonomisk periode i vår sektor, sier hun, og viser til kuttene til sektoren som kom i statsbudsjettet høsten 2021.

«Perfekt storm»

Samtidig trekker Brautaset fram at det er stor usikkerhet knyttet til situasjonen i Forskningsrådet.

— Det er vanskelig å ikke lese saksframlegget som en beskrivelse av en krise. Det står at det vil bli større interne kamper om midler. På HF skal dere kutte 10-12 millioner kroner årlig. Det betyr kutt i stillinger. Søkertallene på studieprogrammene er «alarmerende», og det står at man ikke kan basere styringen av fakultetet på håp. Det står at «fakultetet nå kan se konturene av det som kan beskrives som «en perfekt storm»?

— Det du leser opp inngår i en større helhet og kontekst. I det samme saksframlegget står det at vi vet hvor viktig det er med delte stillinger, at vi vet det vil være ulike meninger om hvilke fagmiljøer som trenger disse mest, og at det ikke er mulig å gjøre alle fornøyde. Da er det viktig at vi har gjennomsiktige prosesser, sier Brautaset.

Hun sier at de ser konturene av flere faktorer som sammen kan skape en forsterket effekt.

— Jeg tenker særlig på svakere opptakstall som kommer samtidig med større kutt i universitets- og høgskolesektoren. Det er dette som menes med «perfekt storm» i denne konteksten. Vi forsøker nå å rigge oss slik at vi unngår en krise, sier hun.

Brautaset forteller at de er opptatt av å lære av tidligere økonomiske krevende situasjoner, som for eksempel i 2010, og å beholde et strategisk handlingsrom.

— Vi er opptatt av – også i stramme økonomiske tider – å vise muligheter og drøfte oss frem til hva som skal være fakultetets strategiske ønskede utvikling, sier hun.

— Ikke pessimisme

HF-dekanen er tydelig på at det ikke hersker noen pessimisme ved fakultetet som sådan.

— Vi skriver tydelig i saksframlegget at vi ønsker å rigge oss på en måte som gjør at vi igjen får større handlingsrom. Vi ønsker et offensivt og slagkraftig humaniora. Vi må ta kloke valg nå, så vi igjen kan vokse og være et fyrtårn for humanistisk kunnskap. Vi skal klare å komme oss over denne kneika, som akademisk fellesskap. Det er så masse bra som skjer på fakultetet, sier hun.

— Så du tror ikke at det framover kan blir mer ubehagelig for noen fagmiljøer?

— Vi må nok ned i antall stillinger på kort sikt. Jeg håper det ikke er snakk om så mange stillinger, men vi er nødt til å ta konsekvensene av de økonomiske rammebetingelsene vi opererer innenfor, sier hun.

Vil lære av erfaringer

Hun er også opptatt av at fakultetet lærer av tidligere erfaringer.

— Og at vi ser på hva som er de strukturelle utfordringene vi må gripe fatt i som fellesskap, sier hun.

— Det står i saksframlegget at søkertallene for 2022 kan tyde på at pandemien har bidratt til å kamuflere strukturelle utfordringer fakultetet har vært kjent med i lang tid, og at det er et tankekors at disse omtrent er identiske med situasjonen i 2010. Hva er dine tanker rundt det?

— Pandemien har vært en kjempeutfordrende tid for alle — spesielt for studentene. Det kan ikke lenger være noen tvil om at det var de yngste og de eldste i samfunnet som opplevde den største belastningen. Samtidig pekte mange piler oppover i sektoren, og søkertallene gikk opp. Det var en kjempemobilisering. Det vi ser nå er nok en form for korrigering, for å bruke det uttrykket. Dette treffer hele sektoren, sier hun.

Mer generelt sier Brautaset at Det humanistiske fakultet har noen studietilbud som treffer godt, og andre som ikke treffer like godt.

— Dette er strukturelle utfordringer, som også gjelder andre humanistiske fakulteter. Det er faglige argumenter som ligger til grunn for det fakultetsstyret nå skal diskutere. Uavhengig av økonomi må vi rigge til studieporteføljen vår på en måte som treffer bedre og bredere. Men dette skal ikke være hastverksarbeid, sier hun.

universitetet i bergen camilla brautaset bemanningsplan humaniora nyheter fakultetsstyremøte
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS