kronikk ● jørgen sejersted og frode helland

Humaniora trenger mer mangfold

Det er avgjørende både for vår legitimitet og fornyelsesevne at mangfoldet i samfunnet er representert i humaniora.

Den norske innvandrerbefolkningen velger i for liten grad humaniora. Dette vil på sikt kunne ha negative konsekvenser for kulturutviklingen og for samfunnet, skriver Sejersted og Helland.
Jørgen Sejersted
Dekan ved HF-fakultetet og professor i nordisk litteratur Jørgen Sejersted
Frode Helland
Dekan ved HF-fakultetet og professor i nordisk litteratur Frode Helland
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

MANGFOLD| Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i høyere utdanning i Norge, men ikke i samme grad innenfor humaniora. Mange i Norge har hjelp av en lege med innvandrerbakgrunn, men hva med norsk-somaliske norsklektorer i videregående og norsk-pakistanske professorer i historie og litteraturvitenskap? Burde ikke studenter med innvandrerbakgrunn i større grad komme til humaniora? Mangfold i humaniora vil være tema for UHR-humanioras frokostmøte torsdag 10/6 (stream på youtube).

Humaniorafagene handler om kultur, identitet og offentlighet, og de humanistiske fagene er en helt avgjørende del av et demokratisk, åpent samfunn med en kritisk offentlighet. Det er avgjørende både for vår legitimitet og fornyelsesevne at mangfoldet i samfunnet er representert i humaniora. Humanistiske fag må arbeide for å tiltrekke seg innvandrerungdommen, men innvandrermiljøene må også utfordres til å bidra til humaniora og ta del i kulturutviklingen disse fagene representerer.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Mangfold i akademia står høyt på dagsordenen, ikke minst drevet fram av Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). «Mangfold» kan dreie seg om mange ulike grupper og deres ulike representasjon i samfunnsinstitusjonene. Det er ofte nødvendig, men også krevende, å avgrense hvilke grupper man spesifikt snakker om. Når mangfold i akademia diskuteres, snakker man ofte om internasjonalt rekrutterte forskere og samtidig om norske forskere med innvandrerbakgrunn, også etterkommere av innvandrere (jf mangfoldsstatistikken). Å rekruttere høyt kvalifiserte europeiske forskere til faste stillinger er imidlertid noe ganske annet enn å rekruttere fra innvandrermiljøer i Norge. Her fokuserer vi på det man ofte har kalt «ikke-vestlige» innvandrere (SSBs «Gruppe 2»), og særlig deres etterkommere. Vi vil gjerne se enda flere av denne gruppen i humaniora, som studenter, stipendiater og i vitenskapelige stillinger.

En fare med en slik diskusjon er at man bidrar til en overdreven forestilling om hvor sterkt preget Norge er av innvandring fra gruppe 2-land. Denne sammensatte gruppen utgjorde 10,9 prosent av totalbefolkningen i 2020, men det er en begrenset andel av disse som har en alder og kompetanse som tilsier at de kan begynne på høyere utdanning i humaniora. Selv om det altså er tidlig å forvente bred deltakelse fra denne gruppen på forskernivå, er det ikke for tidlig å ta tendensene på alvor.

Hva ligger bak innvandreres utdannelsesvalg? Her trengs mer grunnlagsmateriale. Det hevdes imidlertid ofte at innvandrermiljøer er særlig opptatt av muligheter i yrkeslivet. Statistikken viser at skoleflinke innvandrere ofte søker seg til medisinske fag, men også til teknisk-naturvitenskapelige fagfelt. Det er derfor en utfordring for humaniorafeltet å synliggjøre arbeidslivsrelevansen og å påpeke at en master i humaniora gir gode muligheter på arbeidsmarkedet. Samtidig må det kunne påpekes at humaniora også har en samfunnsrelevans som burde kunne oppleves som vesentlig for studenter med flerkulturell bakgrunn. Arbeidslivet er viktig, men det er ikke den eneste grunnen til at man utdanner befolkningen i et moderne demokratisk samfunn. Det er nettopp fagenes samfunnsrelevans som gjør det særlig viktig for humaniora å rekruttere fra alle grupper i samfunnet.

Det kan også skyldes fagene selv at mange ikke søker seg til humaniora. Et springende punkt kan være hvordan disse fagene fremtrer i skolen, der grunnen legges for studentrekruttering. Mange humaniorafag bygger i hovedsak på en utpreget vestlig og europeisk tradisjon innen kunst, filosofi, historie og språk. Man har riktig nok en intern tradisjonskritikk gjennom særlig kjønnsteoretiske og postkoloniale perspektiver, og mange enkeltfag har en global eller universell horisont, men i en del sammenhenger vil humaniorafeltet likevel kunne framstå tradisjonsbundet og eurosentrisk. Dette kan være en grunn til at personer fra etniske minoriteter ikke søker seg hit – en manglende følelse av medeierskap.

Det er ikke til å komme forbi at deler av humaniora har et særlig ansvar for å forvalte estetisk, språklig og historisk kulturarv – for å kunne formidle den på en kunnskapsbasert og selvreflektert måte til så vel majoritetsbefolkning som til innvandrere fra andre kulturelle kontekster. Shazia Majid var inne på dette oppdraget i VG 8/4 i forbindelse med diskusjonen om blant annet historiefagets plass i videregående opplæring. Ikke minst for innvandrerne er det viktig med formidling av europeisk og nasjonal historie, kunst og språk.

Det er likevel ikke nok at man lar seg informere om kulturtradisjoner, man er også deltaker. Det er vesentlig at humanioras ansvar for kulturen ikke bare er bevaring og videreføring, men også refleksjon, kritikk og fornyelse. Humaniora bygger på at kulturarven i seg selv er verdifull, men det er også avgjørende at den forvaltes i en forskningsbasert kritisk tradisjon og fornyes i takt med samfunnet. Denne doble funksjonen av tradisjonsforvaltning og -kritikk står i kjernen av humanioras samfunnsoppgave, og ikke minst trengs kritikk fra alternative ståsteder og erfaringsbakgrunner fra alle kanter av samfunnet. Kulturen er ikke statisk - heller ikke «Kulturarven». Kulturarven er ikke en arv i den forstand at noen er født til den uten videre. Den er et objektivt innhold som enhver kan tilegne seg, bidra til – og utvikle. Ibsens dramaer eller historien om 1814 tilhører den som leser seg opp på disse temaene, det er kun slik kulturarven arves.

Den norske innvandrerbefolkningen velger i for liten grad humaniora. Dette vil på sikt kunne ha negative konsekvenser for kulturutviklingen og for samfunnet. En umiddelbar konsekvens er manglende etnisk mangfold blant lærere i skolens sentrale kulturfag. Elever på alle nivåer må se diversiteten i samfunnet gjenspeilet i rollemodeller og undervisere. Fagmiljøene selv, men også institusjonene, kunnskapspolitikerne og innvandrermiljøene, må derfor sammen løfte mangfold i humaniora.

Paneldeltakere på UHRs frokostmøte 10/6 er
Hebe Gunnes
Feroz Mehmood Shah
Muna Jibril
Frode Helland

jørgen sejersted innvandrerbakgrunn humaniora hf-fakultetet frode helland meninger debatt mangfold i akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS