Debatt andreas føllesdal

Humaniora som risikosport

Bedre å bruke ressursene på andre ting enn søknader til Forskningsrådet, mener Andreas Føllesdal.

Mange dyktige yngre forskere vil og bør betakke seg for en så uforutsigbar levevei avhengig av mye midlertidig prosjektfinansiering, mener Andreas Føllesdal, professor i filosofi ved UiO.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som så ofte har Jørgen Sejersted mange gode poeng. Flere er verd å utdype om vi vil forbedre de institusjonene Norge holder seg med for å fremme god forskning i humaniora.

  • Forskningsrådets rutiner for å vurdere søknader er for ineffektiv og uegnet til å identifisere god kvalitet, særlig i humaniora.

Det er slik sett påfallende at Forskningsrådets egen evaluering av humaniora anbefalte institusjonene å satse mer på å søke EU-midler, mens de ikke ga samme anbefaling om å styrke innsatsen for å søke midler fra Forskningsrådet.

Sejersted bekrefter at mange humanister kan utføre glimrende forskning uten så store eksterne midler. Når hver time vi bruker på å fylle ut NFR-skjemaene går direkte til fratrekk fra forskningstid, når evalueringen i tillegg er sjaber, og når tilslagsprosenten lav, gir det seg selv at det ofte er bedre å bruke ressursene på andre ting enn slike lotterier.

NB: Sejersted har rett i at mange gode søknader får tilslag, men det er fremdeles et lotteri, med for dyre lodd.

  • Det er heldigvis slik at det europeiske forskningsrådet (ERC) både fremmer god forskning uavhengig av den direkte samfunnsnytten, har en bedre søknads- og evalueringsprosess enn Forskningsrådet og resten av EUs forskningsfinansiering. Slik europeisk finansiering kan også sikre bedre komparative og generelle perspektiver på unike norske forskningstema i humaniora – og i teologi, juss og annen samfunnsvitenskap. Men det er likevel verd å se grundigere på om slik satsing også fører til at verdifull humanistisk forskning om norske forhold forsvinner av syne.

  • Det er betenkelig av flere grunner at rekrutteringen av yngre forskere til fag også avhenger av slike usikre finansieringskilder. Institusjonenes strategier bør være mer gjennomtenkte, langsiktige og robuste. Ikke minst fordi mange dyktige yngre vil og bør betakke seg for en så uforutsigbar levevei avhengig av mye midlertidig prosjektfinansiering. Glup ungdom kan finne mange andre mer givende former for risikosport.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS