Foreslår et humanistisk CERN-senter i Norge

Akademiet for yngre forskere håper at regjeringen tør å være ambisiøs i sin satsing på humaniora.

— Vi er veldig spente på meldingen og synes det er flott at humaniora tas på alvor, sier musikkviter Alexander Refsum Jensenius ved Universitetet i Oslo, som har vært med å skrive høringsinnspillet fra Akademiet for yngre forskere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen om humaniora på et symposium på Universitetet i Oslo onsdag.

Da statsråden sendte sin nyttårshilsen til universitets- og høgskolesektoren via Khrono i år, var ønskene hans klare, også på vegne av humaniora:

«Måtte 2017 bli året vi hever kvaliteten på høyere utdanning, får store gjennombrudd i forskningen, og hele befolkningen vet hva humaniora er», skrev Isaksen.

Les også: Store norske leksikon om humaniora

Vil ha forskningsfyrtårn

I sitt høringsinnspill til meldingen foreslår de yngre forskerne å utvikle et forskningsfyrtårn som kan bli det samme for humanistiske fag som det anerkjente forskningsinstituttet CERN i Sveits er for forskning på partikkelfysikk.

«Det bør tas initiativ til å utvikle et virkelig stort, humanistisk tverrfaglig forskningsfyrtårn i Norge. Hvorfor ikke satse på et humanistisk CERN, for eksempel «The European Cultural Brain Centre»? Det ville sette humanistisk forskning og undervisning på dagsordenen, og kunne gjøre Norge til en verdensleder som tiltrekker seg de beste forskerne», står det i høringsinnspillet.

— Hvorfor ikke være litt ambisiøse? Vi klarer ofte ikke å tenke stort nok og prosjektene blir for små, sier Jensenius, som selv er en av lederne for Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion (RITMO) ved Universitetet i Oslo, som nettopp fikk status som Senter for fremragende forskning.

Jensenius understreker at Akademiet for yngre forskere er opptatt av å skape gode fagmiljøer, og at de i høringsinnspillet har pekt på en del strukturelle og finansielle faktorer som må til.

— Det mangler en del tematiske innretninger som kan styrke de humanistiske fagenes posisjon. Humaniora blir altfor ofte, og i beste fall, sett på som en støttespiller for andre fag, sier han.

Hva rytme kan gjøre

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo trekker i sin blogg fram nettopp det ferske Senteret for fremragende forskning, RITMO, som et eksempel på hva humanistisk forskning kan bidra med.

«RITMO er et strålende eksempel på hvordan tverrfaglighet og ny teknologi gir nye muligheter innen humanistisk forskning. Senteret skal forske på noe så grunnleggende som menneskelig som rytme. Utgangspunktet er humanistisk grunnforskning, koblet med innsikter fra psykologi og informatikk», skriver han, og som medisiner ser han også verdien av denne forskningen for sitt eget fag:

«Men rytme og bevegelsesmønstre står også sentralt i medisinen og ikke minst innenfor nevrologi. Vi ser hvordan forskning med utgangspunkt i humaniora kan få betydning også for diagnose og behandling innenfor det medisinske fagområdet.»

Innadvendt og lite aktuell

Universitets- og høgskolerådet (UHR) håper at stortingsmeldingen kan bidra til et mer positivt bilde av humaniora, går det fram av høringsinnspillet derfra. Ifølge UHR blir humaniora i mange sammenhenger framstilt som innadvendt og lite aktuell.

UHR mener at stortingsmeldingen bør ta for seg humanioras bidrag inn mot de store samfunnsutfordringene, samfunns- og arbeidslivsrelevans i studieprogrammene, fremmedspråksatsingen, lærerutdanning, finansiering av humaniorafagene, nasjonale studieprogram og behovet for nasjonale analyser og undersøkelser av frafall, går det fram av høringsinnspillet.

Samfunnsutfordringene

Forskningsrådet mener at humanistisk forskning i større grad bør rette seg mot samfunnsutfordringene, og som det heter i høringsinnspillet: «…bidra til et bredt kunnskapsgrunnlag for å forstå og håndtere disse.»

Dette er det både fagmiljøene selv, forskningsinstitusjonene, Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer som må ta ansvar for å endre på, går det fram av innspillet.

Forskningsrådet peker blant annet på at den humanistiske forskningens rolle må gjøres tydeligere, både innenfor dagens satsingsområder og ved at «kulturelle endringsprosesser» blir innført som en ny tematisk prioritering.

Videre sier Forskningsrådet at den humanistiske forskningens plass ved forskningsinstituttene bør utredes nærmere og behovet for institusjonelle nyskapninger for humanistisk forskning innenfor universitets- og høgskolesektoren vurderes nærmere.

Tettere på næringslivet

NHO kommer med en klar anbefaling om at humaniora kobler seg tettere på næringslivet og samarbeider blant annet om utdanningstilbud, hospitering av studenter, skriving av masteroppgaver og forskningsoppdrag, heter det i arbeidsgiverorganisasjonens innspill.

Blant annet foreslår NHO å lage en nasjonal satsing for digital innholdsproduksjon, kanskje i form av et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI),  der koblingen mellom humaniora, IKT og næringsmessig vekst bør stå sentralt, står det i innspillet.

NHO foreslår også at meldingen bør vurdere om det skal stilles krav til humanistiske fagmiljøer om at de hvert år skal søke støtte fra Nærings-PhD ordningen.

«Den kommende humaniora-meldingen må vektlegge at både studentene, og de som utdanner dem, orienterer seg mot sektorer i samfunnet som tradisjonelt ikke har vært forbundet med humaniora», skriver NHO.

Les også: «Vi er forberedt på å brette opp ermene for å gi humaniora et løft»