Flere hundre masterfag i fare

Alle høyere utdanningsinstitusjoner fikk rett før jul brev fra Kunnskapsdepartementet om at studieprogrammer med færre enn 20 studieplasser må bort, eller innlede samarbeid med andre, slik at man kommer over en sperregrense på 20 plasser per studietilbud.

Konsekvensen kan være dramatisk for masterporteføljen innen høyere utdanning. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013 viser at 468 av 937 mastertilbud i hele landet har færre enn ni studenter. 

Les også: Bekymring i små fagmiljø

Samtidig har departementet presisert at det kan gjøres unntak for det som betraktes som nasjonale studietilbud, altså de utdanningene som kun finnes ett sted i landet.

Beskjeden kom gjennom de såkalte tildelingsbrevene, der høgskoler og universiteter får endelig oversikt over bevilgningen for 2014. Sperregrensa på 20 studieplasser ble varslet allerede da statsbudsjettet for 2014 ble lagt fram og har tidligere vært omtalt i rundskriv fra departementet.

Få masterstudenter per program

Det tilbys i alt 4203 studieprogrammer innenfor hele sektoren for høyere utdanning i Norge. Av disse er 937 masterprogrammer.

Ifølge tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013 er mediantallet for landets masterprogrammer 8,7. (Mediantallet finner man ved å stille opp alle dataene i stigende rekkefølge, og deretter velge ut det tallet som er akkurat i midten, red. anm.)

Det betyr at halvparten (468) av masterprogrammene har færre enn ni studenter og er dermed langt unna det nye minstekravet om minimum 20 studenter per studium.

Kartlagt bachelor og årsstudier

Khrono har kartlagt alle studietilbud som koordineres gjennom samordna opptak (først og fremst bachelorutdanninger og årsstudier). Totalt ved de 18 statlige høgskolene fant vi at 133 studietilbud i 2013 hadde færre enn 20 studieplasser. (Se hele lista her.)

Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har flest studier med under 20 studenter på lista, mens Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er best i klassen.

Sistnevnte har ingen studietilbud i denne kategorien med under 20 studieplasser. Høgskolen i Telemark har 20 programmer i faresonen, mens HiOA har 19.

Gjelder alle utdanninger

Avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet (KD) bekrefter at minstekravet på 20 gjelder generelt og ikke bare helsefag- og lærerutdanningene som har fått fastsatt klare kandidatmåltall.

— Dette er et generelt signal som departementet ønsker å sende til sektoren. Vi kjenner til at enkelte institusjoner allerede har satt i gang oppfølgingsprosesser internt med dette utgangspunktet, sier han.

Størrelsen betyr noe

— Departementet ønsker å sende et signal om at størrelse på studentgrupper er en av faktorene som bidrar til godt læringsmiljø og dermed til god kvalitet i utdanningen. Både på bachelor- og masterutdanninger er det viktig å skape gode læringsmiljøer, sier Larsen, men legger til at departementet ser og anerkjenner at dette kravet ikke kan være absolutt i alle tilfeller.

I tildelingsbrevet skriver departementet om tidsrammene for innføring av minimumstall for 20 studieplasser: «Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. For noen institusjoner med spesielle utfordringer med å oppnå minstekravet på 20 kandidater ber departementet om at det legges fram planer i Årsrapport for økning til 20 kandidater over en periode på tre år.»

I tillegg skriver de at: «Lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen er under særskilt oppbygging, og det legges til grunn at kandidatmåltallene for disse utdanningene over tid må justeres opp i samråd med institusjonene.»

— Departementet har tett dialog med institusjonene om dette gjennom etatsstyringen og tydelige forventninger til at institusjonene følger opp kravet, understreker Larsen.

HiST har jobbet bevisst

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har allerede oppfylt departementets målsetting om at alle deres studietilbud gjennom samordna opptak har mer enn 20 studieplasser. De er dermed best i klassen blant norske statlige høgskoler på dette området. 

Studiedirektør ved HiST, Gunnar Bendheim, forteller at dette er resultat av en bevisst satsing fra deres side.

— Vi har jobbet med dette over flere år, og vært bevisst på at gruppene ikke må bli for små. Dette er dels økonomisk begrunnet, men er også viktig for å sikre gode studie- og læringsmiljø. Vi har også diskutert bærekraftige gruppestørrelser med departementet ved ulike anledninger, sier Bendheim.

Selv om HiST ikke har noen bachelorstudier eller årsstudier med under 20 studieplasser, gjenstår det noe arbeid på masternivå. HiST har 13 masterprogrammer, og for 2014 har de dimensjonert opptaket slik at seks av masterprogrammene har under 20 studieplasser. De fire laveste har 10 plasser, blant annet master i norsk matematikk fagdidatikk, mens to andre program har 15 plasser. HiST ligger også på dette området langt foran snittet for resten av landets statlige høgskoler. Et flertall av deres masterprogrammer, altså sju av 13,  tilfredsstiller de nye kravene fra departementet.

Oppfordrer til samarbeid

Rolf Larsen sier at departementet oppfordrer til samarbeid med andre institusjoner på fag og områder der den enkelte ikke selv er i stand til å oppfylle kravet om minst 20 studenter.

— I en del tilfeller kan det være mest hensiktsmessig at institusjonene fordeler seg imellom og tar hovedansvar for ulike studietilbud for å kunne oppfylle forventningene om utdanning av høy kvalitet. Departementet har forventninger til at institusjonene selv tar ansvar for nødvendige prosesser for å få dette til, sier han.

HiOA har tre små, nasjonale utdanninger som bare tilbys på høgskolen. Det gjelder bachelorprogrammene i ortopedi-ingeniørfag, tannteknikk og fotojournalistikk. Ifølge departementet gjelder minstekravet i utgangspunktet også disse, men oppfordrer til samarbeid og arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene.

HiOA positiv til minstekrav

Studiedirektør ved HiOA, Marianne Brattland (bildet under), sier at landets største statlige høgskole er positiv til departementets føringer, og oppfatter at de gjelder generelt for alle utdanninger, både på bachelor- og masternivå.

Hun sier at hovedregelen skal være minst 20 studenter, men for utdanninger med særlige rekrutteringsbehov skal det legges fram en plan for økning til 20 studenter over en periode på tre år.

— De aller fleste av våre masterutdanninger har færre enn 20 studenter, og det er definitivt en utfordring vi må, og er pålagt, å jobbe med. Vi ser imidlertid for oss at dette kan løses på flere måter, blant annet slik det forbilledlig planlegges og gjøres ved Fakultet for helsefag i dag med å samkjøre fellesemner i store grupper. Fakultet for samfunnsfag har lagt opp sin master i sosialfag med fire studieretninger. Det er også en god modell som vi gleder oss til å evaluere og høste erfaringer fra, sier hun.

Også tema ved Universitetet i Bergen

Nettavisen På Høyden skriver at universitetsledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB) ser på småfagene som ligger under den magiske grensen, blant annet tannpleie. Målet var 30 kandidater, men det endte opp med 14.

Visedekan ved Det medisinske-odontologiske fakultet i Bergen, Inge Fristad, har ifølge avisen oppfattet signalene fra politisk ledelse i departementet om en konsentrasjon av småfag. Det kan berettige et håp om at studietilbudet samles i Bergen, om det skulle komme til nedleggelse ved andre institusjoner.

På Høyden skriver også at departementet har videre endret hvordan man teller studenter: Fra antallet som tok studiepoeng det første undervisningsåret, til ferdige kandidater. Det innebærer at fakultetet må ta hensyn til frafallet i løpet av studiet.

Universitetene samkjører småutdanninger

Rektoratet i Bergen har spesiell oppmerksomhet på småfag for øyeblikket. Det er imidlertid ingen planer om å legge ned tannpleie. Det bekrefter prorektor for utdanning, Oddrun Samdal.

— Det har vært ett nasjonalt rektormøte denne vinteren. Universitetslederne har blitt enige om å se på arbeidsdeling og konsentrasjon av småfagene. Det er bebudet et nytt møte til våren, hvor man går videre med å konkretisere hvilke fag det kan bli aktuelt å legge ned ett eller flere steder, for å konsentrere ressurser et annet sted, sier hun.