Studiestart på Høgskulen på Vestlandet (HVL), her fra Kronstadplassen og åpningsseremoni. Foto: Tor FarstadTor Farstad
Opptakstallene landet rundt: Fortsatt bekymra i vest for svak interesse for de som skal bli lærere for de minste
Opptaket. Mens Iselin Nybø er godt fornøyd med søkertallene til grunnskolelærerutdanningen, er de langt mer bekymret andre steder, eksempelvis på Høgskulen på Vestlandet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken vil bli oppdatert med rapporter fra flere universiteter og høgskoler)
I tråd med den nasjonale nedgangen, søker færre personer seg til grunnskolelærerutdanningen (GLU 1-7), også ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), heter det i en pressemelding fra HVL.
FAKTA
Disse utdanningene er det vanskeligst å komme inn på
(Rangerte poenggrenser for opptak innenfor førstegangsvitnemålskvoten)
Universitetet i Oslo, Honours-programmet, studieretning realfag 61,1
NTNU, medisin 61
NTNU, nanoteknologi 61
Universitetet i Oslo, medisin høst 60,7
NTNU, Industriell økonomi og teknologiledelse 60,3
De trekker fram at gjennom årene har det vært vanskelig å rekruttere lærerstudenter til de yngste årstrinna, særlig etter at krav om fire i matematikk ble innført. Hos HVL er søkertallene for de eldre årstrinna (GLU 5-10) noe bedre.
Prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik.UiB
— At ikke flere vil bli lærere for de yngste skolebarna, er en stor utfordring i samfunnet. Vi vet at det blir et behov for grunnskolelærere i framtiden, dersom ikke flere søker – ikke minst fordi lærertettheten i småskolen skal opp, sier prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik.
Rekordmange lærere vil ta toårig master
Flere vil ta masterutdanning og studere på deltid. I år vil rekordmange lærere ta toårig mastergrad ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Sammenlignet med i fjor vil 300 flere lærere i år ta toårig mastergrad. Det er ny rekord.
— Alle lærere som blir ferdigutdanna i 2022 kommer til å ha master, siden lærerutdannelsen har blitt femårig. Derfor vil kanskje dem som allerede er utdannet tenke at det er lurt å ta master med en gang, sier Selvik.
Hun legger til:
— Utdanning skal være tilgjengelig for alle, også for dem som bor på steder hvor det ikke finnes et studietilbud, og for dem som er i jobb. Derfor er de nettbaserte, samlingsbaserte og fleksible deltidsutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) viktige.
Nord: 4188 får tilbud om studieplass
Prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk. Foto: Nord universitet
4188 søkere får tilbud om studieplass ved Nord universitet studieåret 2019/2020 gjennom Samordna opptak. Opptakstallene av nye studenter ved Nord universitet kommende studieår er om lag på samme nivå som de to foregående studieårene.
— Vi er glade for å tilby så mange kvalifiserte søkere en studieplass. Det er bra for den enkelte søker, universitetet og samfunnet at så mange får mulighet til å studere. Vi ser frem til å ta imot studentene i august, sier prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk, i en pressemelding fra Nord universitet.
I pressemeldingen skriver Nord universitet at de har lyst ut over syv hundre studieplasser innenfor ulike lærerutdanninger. Veksten i antall søkere til grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn fortsetter, og gjør at universitetet tilbyr 139 kvalifiserte søkere en studieplass til høsten ved dette studiet.
Nord universitet vil videreføre det gode samarbeidet med blant annet kommuner og fylkeskommuner for ytterligere å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene.
Nord universitet har 431 studieplasser innenfor sykepleier, og utdanningen er fortsatt attraktiv blant kommende studenter. Til høsten starter nye kull med sykepleiestudenter i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Namsos og Levanger.
— Sykepleierutdanningen har fått nye karakterkrav forut for årets Samordna opptak, og det er positivt at universitetet fyller studieplassene med godt kvalifiserte søkere, sier Gårseth-Nesbakk.
Bachelorgraden i paramedisin på Nord universitet har hele 10,6 førstevalgsøkere til hver studieplass.
USN: Fremdeles ledige studieplasser
Selv om Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har mange studier det er konkurranse om å komme inn på, er det også ledige studieplasser ved USN.
— Som alltid er noen fag mer attraktive enn andre, men det er fortsatt yrker som samfunnet etterspør der det er ledige studieplasser. Både innen ingeniør og lærer kan man søke om studieplass dersom man er kvalifisert. Vi har også ledige studieplasser innen språkfag, natur og friluftsliv, idrett og noen estetiske fag, forteller rektor Petter Aasen, i en pressemelding fra universitetet.
De nye kravene på sykepleieutdanningene har gjort ventelisten betydelig kortere, skriver USN.
1044 kvalifiserte søkere står på venteliste i år, mens 2981 sto på venteliste til sykepleiestudiet i 2018. Allikevel troner sykepleiestudiet på toppen og er det meste søkte studiet ved USN. Det tilbys både i Drammen, Porsgrunn og Vestfold.
De fire barnehagelærerstudieneved campusene Drammen, Notodden, Porsgrunn og Vestfold har alle ventelister og totalt står 669 søkere på venteliste, mens 633 er tilbudt studieplass. Når det gjelder lærerutdanningene er det 424 som har fått tilbud om å studieplass på grunnskolelærere. Det er nokså likt fjoråret da 433 tilbudsbrev gikk ut.
USN har sendt ut tilbud om studieplass til 7504 søkere gjennom Samordna opptak.
VID: Spenning knyttet til sykepleie
Høgskolen VID forteller i en pressemelding at de har høye opptakskrav også i år.
VID trekker fram at det har vært noe spenning knyttet til årets opptak til sykepleie på grunn av de nye karakterkravene. De nye kravene medførte en 18,7 prosents nedgang på landsbasis i antall førsteprioritetssøkere til sykepleierutdanningene. Samtidig gikk VID motstrøms, og antall førsteprioritetssøkere til sykepleieutdanningene ved VID Bergen og VID Oslo, Diakonhjemmet, har økt fra 2018 til 2019.
VID trekker fram at tallene fra hovedopptaket viser at poenggrensen for sykepleie i landet er på 50,1 ved VID Oslo, Diakonhjemmet, 49,0 ved VID Bergen, og 48,3 ved VID Oslo, Diakonova. Disse poenggrensene er tilnærmet like fjoråret, så inntakskvaliteten er opprettholdt tross nedgangen i antall søkere på landsbasis.
— Dette er tall vi er svært godt fornøyd med, delvis på bakgrunn av nedgangen nasjonalt for søkertall til sykepleie, og delvis fordi VID har arbeidet mye med å synliggjøre våre studier på ulike studiesteder. Det viktigste, uavhengig av poenggrenser, er at vi gir alle våre studenter en god studietid ved VID og bidrar til gode læringserfaringer og faglig og menneskelig utvikling hos oss, sier rektor på VID Ingunn Moser.
UiB: Hardere konkurranse om de største talentene
På Universitetet i Bergen (UiB) trekker de fram at det er jus, psykologi, medisin, medie- og IKT-fag trekker flest søkere. På UiB er de også godt fornøyd med at de tiltrekker seg mange av landets skarpeste hoder.
8.490 søkere får tilbud om studieplass ved Universitetet i Bergen i år. Det er en nedgang på 1, 5 prosent fra 2018.
I likhet med tidligere år er det profesjonsutdanningene i medisin, odontologi, psykologi og rettsvitenskap som er de mest populære studiene, med flest søkere per studieplass og høyest poenggrense for å komme inn.
I år er det første gang UiB har fått bruke kjønnspoeng for å rekruttere flere mannlige søkere til psykologistudiet. Målet er å bedre kjønnsbalansen blant psykologer slik at klienter kan velge kjønn på sin behandler. I år har 24 menn fått opptak i førstegangsvitnemålskvoten, som er den kvoten hvor menn i år får ett tilleggspoeng. I fjor var tallet 17.
Det betyr at det er syv flere mannlige søkere med rett til tilleggspoeng som har fått tilbud om studieplass.
— Totalt sett har 5 prosent flere menn fått plass ved profesjonsutdanningen i psykologi i år. Andelen menn er nå 27 prosent, men vi har et mål om at minimum 30 prosent av studentene ved profesjonsutdanningen skal være menn, sier Oddrun Samdal.
NTNU: — Trangt nåløye
16203 søkere fikk i forrige uke tilbud om en studieplass ved NTNU. 1244 av de tilbudte studieplassene er i Ålesund og 1572 i Gjøvik.
— Vi har gjennomgående godt kvalifiserte søkere, og på mange studieprogram går poenggrensene opp, sier prorektor Anne Borg, i en pressemelding fra NTNU.
Poenggrensene går opp på flere av de femårige teknologistudiene (sivilingeniør), og særlig har de gått opp innen IKT-studier hvor det er høye søkertall. Også medisinstudiet, psykologistudiene, flere av lektorprogrammene, alle grunnskolelærerstudiene og flere realfagsprogram har høyere poenggrenser enn i fjor.
— Det er gjennomgående stor interesse og høye krav innen informasjonsteknologi (IKT). Der har interessen holdt seg. Det innebærer at innen det studieområdet hvor vi fikk nye studieplasser i fjor, fyller vi opp studieplassene med godt kvalifiserte søkere, sier Anne Borg.
Høgskolen i Østfold: Flere kvalifiserte lærerstudenter, men fortsatt ledige plasser
— Vi har svært gode opptakstall innen IT-utdanning og lærerutdanning. Dette er vi meget fornøyde med sier fungerende rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold, i en pressemelding fra høgskolen.
Til tross for gode tall, er det fortsatt noen få ledige plasser på begge grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold.
— Ved begge grunnskolelærerutdanningene har antall tilbud økt siden fjoråret. Til grunnskolelærerutdanning 1.-7. har det blitt sendt ut 67 tilbud om opptak, en økning på 43 prosent, mens det til grunnskolelærerutdanning 5.-10. er det sendt ut 110 tilbud om opptak, en økning på 18 prosent, sier Jelsness-Jørgensen.
UiS: Har venteliste på grunnskolelærer
4599 søkere har fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Stavanger (UiS) i høst gjennom Samordna opptak. På flere av de mest populære utdanningene har poenggrensene steget siden i fjor, heter det i en pressemelding fra universitetet.
— Vi er svært glade for at så mange ønsker å studere hos oss, sier markeds- og kommunikasjonsrådgiver Sven Magnus Skimmeland, ifølge samme pressemelding.
Poenggrensene har gått opp på flere av studiene som tradisjonelt har vært vanskelige å komme inn på. Fire av de ti studiene med høyest karakterkrav er teknologiutdanninger. Vanskeligst av disse er det å komme inn på femårig master i industriell økonomi.
Nykommere på topp 10-listen er den nye bacheloren i paramedisin og bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon, som har rekordmange søkere, samt årsstudium i drama.
I pressemeldingen fra UiS heter det at ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora har søkertallene til grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn økt med nesten 21 prosent, og både bachelor i barnehagelærer deltid og grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn er inne på topp 10-listen over mest søkte studier ved UiS. Det er ventelister på alle barnehage- og grunnskolelærerutdanningene.
UiO: Nytt studieprogram med braksuksess
10 877 dyktige søkere har fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2019. Det er tre førstevalgssøkere per studieplass. UiOs nye, tverrfaglige studieprogram, Honours-programmet, er blant de tre mest attraktive studiene, heter det i en pressemelding fra UiO.
— Det er alltid like inspirerende å tilby studieplasser til nye, engasjerte og motiverte studenter! Jeg er glad for at UiO også i år har mange av landets mest populære utdanninger, og jeg er spesielt fornøyd med at så mange godt kvalifiserte studenter ønsker seg til vårt nye bachelorprogram, honours-programmet, sier rektor Svein Stølen, gjennom pressemeldingen.
Honours-programmet på UiO er det første av sitt slag i Norge, og tilbys for første gang høsten 2019.
UiO forteller at studentene kan velge fordypning innen realfag eller humaniora, og programmet retter seg mot særlig motiverte og ambisiøse studenter. Studentene tar 10 studiepoeng mer hvert år enn på et vanlig bachelorprogram. Gjennom en bachelor i honours-programmet vil studentene få en solid faglig plattform innen realfag eller humaniora, samtidig som de får erfaring med å jobbe i tverrfaglige team og prosjekter. For kullet som starter i 2019 er fellestemaet kunstig intelligens.
FAKTA
Disse studiene har flest førstevalgsøkere per studieplass
— Det er svært gledelig å se at nye og fremtidsrettede studietilbud slår an. Skal vi møte og løse samfunnets utfordringer som for eksempel beskrevet ibærekraftsmålene, må vi evne å tenke på tvers av tradisjonelle fagdisipliner, slik dette studieprogrammet gjør. Vi vet at studenter som søker seg til UiO ønsker å bidra til noe større enn seg selv, til å forandre verden til det bedre. Honours-programmet er et godt sted å begynne for det, sier rektor Svein Stølen.
NLA: Oppsving for journalistikk
Søkertallene for høyere utdanning gjennom Samordna Opptak viste en sterk økning for journalistikk-utdanningen ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, forteller høgskolen i en pressemelding.
Over 40 prosent flere studenter i år enn i fjor hadde valgt å sette dette studiet på toppen av søknadslisten da søknadsfristen gikk ut 15. april. Når tilbudene om studieplasser nå er sendt ut til de kommende studentene, er studiet fullt.
Rektor Erik Waaler er svært godt fornøyd med søkertallene.
— Dette viser at NLA Høgskolen har et attraktivt og samfunnsrelevant studietilbud, kommenterer han.
I fjor startet NLA Høgskolen ny grunnskolelærerutdanning i Oslo, i tillegg til NLAs grunnskolelærerutdanning i Bergen. Allerede det første året var det svært god søkning til det nye studietilbudet.
— I år har vi økt tilbudet i Oslo med 40 nye plasser og 10 ekstra plasser i Bergen, og vi har gode opptakstall, forteller rektor.
Det er gitt totalt 128 tilbud til grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn og 235 tilbud til grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn.
UiA: Helse- og sosialfagene står sterkt
Hele fire av de ti studiene med høyest krav til studiepoeng i hovedopptaket ved Universitetet i Agder (UiA) er helse- og sosialfag. Dette er bachelor i sosialt arbeid (tidligere sosionom-studiet), bachelor i bioingeniørfag, femårig master i barnevern og bachelor i sykepleie i Kristiansand.
I tillegg kommer vernepleiestudiet i Grimstad på en foreløpig 13. plass med 50,0 som poengkrav, og sykepleiestudiet i Grimstad har 48,0 som poenggrense.
— Disse utdanningene er viktige for regionen, og vi er veldig fornøyd med at UiA tiltrekker seg så mange godt kvalifiserte studenter, sier studiedirektør Greta Hilding, i en pressemelding fra UiA.
Grønne studier populært
Søkningen er større enn noensinne og poenggrensene har gått opp på flere av studiene, forteller Norges Miljø- og Biovitenskaplige universitet (NMBU) i en nyhetsmelding på sine hjemmesider. Til de 989 plassene er det totalt 2975 søkere som står på venteliste for å få en studieplass ved NMBU.
— Vi er veldig tilfredse med den gode søkningen til våre studier tatt i betraktning en nedgang nasjonalt, sier Solve Sæbø, prorektor for utdanning.
Han legger til:
— Jeg tror stadig flere studenter som søker NMBU gjør det på grunn av vårt fokus på bærekraftspørsmålene. Både landbruk og havbruk går frem i søkertall nasjonalt og denne gledelige utviklingen ser vi også hos oss. Det arbeides godt på studieprogramsiden ved alle fakulteter, både når det gjelder kvalitet og samfunnsrelevans. Det tror jeg gjør alle våre studier enda mer attraktive blant de som skal begynne å studere. Jeg gleder meg til å følge utviklingen videre, sier han.
Det er merkbart at «det grønne skiftet» også preger søkningen til NMBU-studiene. Grønne studier som bioteknologi, biologi, økologi og naturforvaltning og matvitenskap øker også i 2019 sammen med utdanninger innen energi og miljøfysikk, industriell økonomi, fornybar energi og landskapsarkitektur. Årets nykommer blant studiene ved NMBU «Anvendt robotikk», ble rangert på førsteplass hos 57 søkere, heter det i NMBU sin nyhetsmelding.
Høgskolen i Innlandet: — Fornøyd med søkertallene
Høgskolen i Innlandet skriver på sine hjemmesider at til tross for strengere opptakskrav i matematikk og norsk til lærer- og sykepleierutdanningene kan Høgskolen i Innlandet (HINN) vise til gode tall til disse utdanningene også i år. Lærerutdanningenes gode omdømme er trolig en av forklaringene på at mange fremtidige studenter trekkes mot læreryrket, skriver de.
— Samfunnet har et stort behov for lærer- og helsepersonell i framtiden. Søkertallene viser at vår satsing på disse utdanninger treffer, sier prorektor utdanning ved HINN, Stine Grønvoldi følge HiNN sine hjemmesider.
Andre studieprogrammer er også attraktive. Blant annet det deltidsstudiet innen vernepleie som vi har hatt opptak til i år.
— Det er flott å se at kommende studenter ønsker å bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer. Behovet for helsefaglig kompetanse i samfunnet er økende, og vi vet at våre kandidater vil være ettertraktet i arbeidsmarkedet, forteller Grønvold.
Høgskolen i Volda: Ventelister på sosialfag og mediefag
«Tradisjonen tro» er det flere søkere enn studieplasser på sosialfag og mediefag ved Høgskulen i Volda.
Også barnehagelærer og ny historiebachelor på nett har håpefulle studenter på venteliste.
Ved Høgskolen i Volda er det sendte ut omlag like mange tilbud som i fjor.
— Etter tre år på rad med økning i antallet søknader til Høgskolen i Volda, er det også i år ventelister på en rekke populære studier. Dette gjelder blant annet sosialfaga og mediefaga, forteller Per Halse, fungerende direktør ved Høgskolen i Volda, i en nyhetsmelding på hjemmesidene til høgskolen.
— Sosionom og barnevernpedagog har over 300 på venteliste på kvart av studiene. Det er også venteliste på journalistikk og medieproduksjon, barnehagelærer heltid og deltid, forlikt den nye nettbaserte historiebacheloren vår, sier Halse.
(Oppdatert med USN og UiA 23.07.2019, kl. 14.30. Oppdatert med Høgskolen i Østfold og NMBU 23.07.2019, kl. 15.15. Oppdatert med Høgskolen i Innlandet 23.07.2019 kl. 15.25. Oppdatert med tall for Høgskulen ii Volda 23.07.2019 kl. 16.10)
Velkommen til vårt kommentarfelt Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
Studentsamskipnaden SiO leverte et årsresultat på 29,4 millioner kroner i 2025, en økning på 7 millioner fra 2024.
– Årets resultat viser at SiO har en solid økonomi som gjør oss i stand til å videreføre og styrke tilbudene til Oslostudentene, selv i et år preget av høye renter og betydelige investeringer, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding
SiO har over flere år gjort store investeringer i studentboliger, og det synes i tallene. I 2025 ble det investert én milliard kroner i studentboligutvikling og tilhørende infrastruktur, og samlet sett økte balanseverdiene med 700 millioner kroner.
Omsetningen til SiO var på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 11,3 prosent fra 2024.
– Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.
I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.
I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.
Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.
– Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.
Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.
– Det har vært mye omorganisering de siste årene.
Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.
Parken som låg mellom Johanneskirken, HF-biblioteket og Muséplassen på Sydneshaugen i Bergen har vore borte i 14 år. No skal grøntområdet som ligg midt i universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen tilbake til gammal standard, skriv BA.
Grøntområdet var eit populært rekreasjonsområde for studentane og andre på fine dagar. Ifølgje avisa er målet at parken skal bli så lik den gamle som mogleg. I tillegg skal det byggast ein leikeplass, som truleg ikkje er tiltenkt studentane, sjølv om det ifølgje landskapsarkitekt Martin Arons skal gjerast ein «vri» på leikeplassen.
— Det inneber også meir risikofylt leik, seier han.
Arons understrekar at det skal blir rom for studentar også.
— Det blir ein park for alle, seier han til BA.
Parken som ein gong var skal snart kome tilbake.Njord V. Svendsen
Sverre Bergh og Svend Aakhus er vinnere av Nasjonalforeningens forskningspriser for 2026. Banebrytende forskere innen demens og hjerte- og karsykdom er hedret av med årets tildeling, melder Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sverre Bergh mottar demensforskningsprisen. Han er forskningsleder ved Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet. Han får prisen for sin forskning gjennom 20 år, med mål om å forbedre tilbudet for mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt.
Svend Aakhus er spesialist i indremedisin og kardiologi, og vinner hjerteforskningsprisen. Aakhus arbeider ved NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim og driver også avtalepraksis i Oslo.
Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser skal stimulere og motivere til satsning på demensforskning og innen hjerte- og karfeltet i Norge.
Begge prisene består av et beløp på 200.000 kroner og en bronseskulptur av Lise Amundsen.
Sverre Bergh (til venstre) og Svend Aakhus er årets mottakere av Nasjonalforeningens forskningspriser.Nasjonalforeningen
En vekter varslet om innbrudd ved kantina på Gløshaugen på NTNU natt til fredag, skriver Nidaros.
– Det virker som om det har blitt stjålet noen iskrem og Redbull, skriver operasjonslederen i politiloggen, Bjørnar Gaasvik i Trøndelag politidistrikt.
Meldingen kom inn til politiet klokka 02.14. Da hadde alarmen gått og vekter hadde allerede vært på stedet. Det gikk litt tid før politiet kom, forteller operasjonsleder, ifølge Nidaros.
Da politipatruljen gikk gjennom overvåkningsbilder, så de at den mistenkte stakk av med en svart sekk. Politiet vet ennå ikke om andre ting en iskrem og Redbull ble stjålet. Det skal ikke ha vært synlige tegn til innbrudd.
Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter at avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.
Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent. Staten dekker 500.000, resten står Slottet for.
Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.
Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.
Prinsesse Ingrid Alexandra i Sydney. Dette bildet er tatt i forbindelse med studiestarten høsten 2025.Foto: Raquel Pires Photography / Det kongelige hoff
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!