Simen Blankenborg Berge skal starte sine studier i dette bygget fra høsten av. Han er en av ganske få menn som har søkt seg til sykepleieutdanningen. Han oppfordrer flere menn til å gjøre det samme. Foto: Mina Ræge
Simen Blankenborg Berge skal starte sine studier i dette bygget fra høsten av. Han er en av ganske få menn som har søkt seg til sykepleieutdanningen. Han oppfordrer flere menn til å gjøre det samme. Foto: Mina Ræge

Opptaket presenteres i dag: Begge går mot strømmen. Han har kommet inn på sykepleie og hun skal begynne på data

Samordna opptak. I dag kommer de nasjonale tallene for årets hovedopptak til høyere utdanning. Følg Iselin Nybø sin pressekonferanse direkte fra klokken 11.00 her. Khrono har snakket med fire kommende studenter som har kommet inn på henholdsvis sykepleie, data, jus og teater.

Publisert   Sist oppdatert

(Pressekonferansen i forbindelse med Samordna opptak skjer på OsloMet og blir streamet fra klokken 11.00. Du kan følge pressekonferansen nederst i denne saken.)

Simen Blankenborg Berge er 19 år og kommer fra Kvam i Gudbrandsdalen. Denne høsten starter han på sykepleieutdanningen ved OsloMet.

Berge vet at han ikke kommer til å få mange mannlige medstudenter, og det synes han er svært synd.

Fakta

Samordna opptak 2019

138.732 personer har per 16. april 2019 søkt studieplass til høyere utdanning gjennom Samordna opptak ved Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). Dette er 3272 færre søkere enn i 2018, det vil si en nedgang på 2,3 prosent.

Sykepleieutdanningen har størst nedgang på 18,7 prosent.

Grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene har nedgang i førstevalgssøkere. Utdanningene for barnehagelærere har vekst.

6 utdanningsområder har en økning i antall førstevalgssøkere, mens 10 utdanningsområder har en nedgang sammenlignet med søkingen i fjor. Det er store variasjoner i antall søkere til de ulike utdanningsområdene.

Informasjonsteknologi har 378 flere førstevalgssøkere enn i 2018, noe som utgjør vekst på 6,3 prosent.

I slutten av forrige uke fikk studentene vite hva de kom inn på. Fra lørdag 20. juli kunne alle søke på ledige plasser. Tirsdag 23. juli klokken 11.00 blir de nasjonale tallene offentliggjort.

Kilde: samordna opptak

— Jeg tenker at menn er like godt skikka som kvinner til å bli sykepleiere. Jeg synes det er synd at man ikke har større likevekt blant kjønnene i dette yrket, sier han.

Foreslår kjønnspoeng for menn på sykepleie

— Hva kunne man gjort for å få flere mannlige søkere?

— Man ser jo at på studieretninger der det mangler kvinner har det blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke ekstrapoeng basert på kjønn, så kanskje kunne kjønnspoeng vært et godt lokkemiddel, som ville fått flere menn til å søke, sier Berge.

Menn er like godt skikka som kvinner til å bli sykepleiere.
Simen Blankenborg Berge
Fersk sykepleiestudent

Han trekker også fram at det er svært viktig at det finnes gode, mannlige rollemodeller innenfor yrket.

— Hvis du traff en mann som var i tvil, hvordan ville du argumentert for å få ham til å søke seg inn på sykepleieutdanningen?

— Man har så utrolige mange valgmuligheter innenfor dette yrket. Man kan bli jordmor – eller jordfar da. Man kan bli anestesisykepleier eller jobbe på akutten. Man kan jobbe på sykehjem eller sykehus. I tillegg så er man sikret jobb nesten hvor enn man vil bosette seg i landet. Mange tenker jo på framtiden når de gjør studievalg, selv om ikke alle gjør det, sier Berge.

— Hvorfor valgte du sykepleie selv, og hva vil du bli?

— Jeg har alltid vært utrolig opptatt av, og nysgjerrig på, menneskekroppen, og så liker jeg veldig godt å jobbe med mennesker. I dette yrket har man samtidig mulighet til å gjøre en forskjell, og det tiltaler meg, forteller Berge, og legger til:

— Jeg har faktisk veldig lyst til å bli jordmor.

Rimelig med krav i norsk og matematikk

Fra og med denne høsten har man innført krav om karakteren 3 i matematikk og norsk på sykepleieutdanningen, og av søkertallene som kom i slutten av april ser man at antallet søkere har gått dramatisk ned, med hele 18 prosent.

Simen Blankenborg Berge vil bli jordmor, og gleder seg til å ta fatt på sykepleieutdanningen. Foto. Mina Ræge
Simen Blankenborg Berge vil bli jordmor, og gleder seg til å ta fatt på sykepleieutdanningen. Foto. Mina Ræge

— Hva tenker du om disse kravene?

— Jeg må si at jeg ikke synes disse kravene er helt urimelige. Man må jo som sykepleier raskt kunne fange opp viktig informasjon og være i stand til å formidle dette videre, og gi beskjeder til pasientene på norsk. Man må også beherske matematikk på et visst nivå. På utdanningen vår har vi jo er fag som handler om medikamentberegning, og her er det nulltoleranse for feil, sier Berge, men legger til:

— Men hadde man krevd gode karakterer i fag som ikke var relevante for yrket, hadde jeg nok vært mer tvilende. Krav om 3 i historie for eksempel ville etter mitt syn ikke vært så fornuftig.

— For stort alkoholpress i fadderukene

I forbindelse med studiestart har man i Oslo i år bestemt at det skal innføres en ordning med faddervakter. Årsaken er at svært mange unge havner på legevakta med rusmiddelforgiftning i uken det er mest fadderaktiviteter på universitetene og høgskolene i hovedstaden.

— Skal du delta på fadderaktiviteter og hva tenker du om alkoholbruken?

— Jeg synes det er utrolig leit at vi ikke kan bli kjent og ha det bra sammen uten dette drikkepresset. Jeg skal delta på fadderaktiviteter, da jeg tror det er viktig for å bli kjent med folk, og ikke bli alene ved studiestart, men jeg synes det er leit at det ofte er for mye alkohol med i bildet, sier Berge.

Datastudenten: — Kvinner bringer inn mangfold og andre løsninger

Datastudenten: Ana Flavia Vital (22). Foto: Privat
Datastudenten: Ana Flavia Vital (22). Foto: Privat

Ana Flavia Vital (22) er fra Brasil og startet der som jusstudent, noe hun fortsatte med da hun kom til Norge. Denne høsten har hun søkt seg inn på noe helt annet, nemlig bachelorstudiet i informasjonsteknologi på OsloMet.

— Hvorfor bytter du studier?

—Jeg ønsket meg en utdanning som var mer fleksibel og stabil, som jeg kan ta med meg og gjøre meg nytte av over hele verden. Jusutdanning har langt mer kompliserte overgangsregler mellom ulike land, forklarer Vital.

— Hvorfor valgte du IT?

Gjennom vår oppdragelse og vår skolegang oppdras altså gutter og jenter forskjellig og derfor ender vi selv i likestilte Norge opp i så kjønnsdelte studievalg.
Ana Flavia Vital (22) fra Brasil
Fersk IT-student

— Jeg har alltid syntes at det har vært spennende med pc-er og å lære meg mer om hvordan de fungerer, helt fra barnsben av faktisk, forteller Vital.

— Hva gleder du deg mest til og hva gruer du deg mest til når du skal fortsette dine studier til høsten?

— Jeg har ikke noen økonomisk støtte til studiene mine, så jeg må jobbe mye ved siden av. Det er krevende og jeg er litt redd det kan bli for mye, men jeg gleder meg veldig til å lære helt nye ting innenfor det som er et helt nytt fagfelt for meg.

— Gutter og jenter oppdras til å gjøre ulike yrkesvalg

— Det er få menn på sykepleie, og tilsvarende få kvinner på it-ingeniør. Hvorfor tror du det er slik?

— Jeg tror dette starter fra vi er små. Vi blir oppdratt forskjellig. Gjennom de ulike lekene og den ulike stimulansen vi får, utvikler vi også ulike interesser. Jenter får myke leker, gutter lærer om teknikk og bevegelse og utvikler interesse for dette gjennom sine biler og lego. Jeg fikk aldri lego da jeg var liten, det var ett av mine høyeste ønsker, forteller Vital.

Hun erkjenner at det kanskje er noen forskjeller fra land til land, men hun tror at man stort sett over hele verden ser det samme bildet.

— Og dette fortsetter på skolen. Gutter som er flinke i matematikk og fysikk får mye oppmerksomhet når de spør og interesserer seg for tekniske utfordringer. Det samme gjelder ikke jenter, det har jeg selv erfart. Gjennom vår oppdragelse og vår skolegang oppdras altså gutter og jenter forskjellig og derfor ender vi, selv i likestilte Norge, opp med så kjønnsdelte studievalg, sier Vital.

— Men hvorfor er det viktig at jenter og kvinner studerer og jobber innenfor IT?

— Vi har med oss helt andre perspektiver enn menn når vi jobber med teknologi. Både fordi vi er oppdratt forskjellig, men også som naturlige kjønnsforskjeller, sier Vital.

Hun legger til at det er viktig å sikre mangfold av alle slag, ikke bare med tanke på kjønn, men også med tanke på bakgrunn og legning, innenfor alle studieretninger.

Jusstudenten: Interessert i hvordan samfunnet fungerer på detalnivå

Emil Røys Reite (20) fra Ålesund skal begynne på jusstudier i Oslo denne høsten.

Emil Røys Reite (20) fra Ålesund. Foto: Privat
Emil Røys Reite (20) fra Ålesund. Foto: Privat

— Jeg brukte litt tid på å tenke over hva som passet for meg. Jeg kom fram til at jeg er glad i å resonnere meg fram til ting og glad i å skrive. Og så er jeg interessert i hvordan samfunnet fungerer på detaljnivå. Da tenker jeg at jusstudiet passer for meg, men jeg vet jo egentlig ikke hva jeg går til. Jeg er spent på å se om det stemmer. Jeg har også fått gode tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner som går på studiet, sier Reite.

— Hvorfor har du valgt Oslo som din studieby?

— Jeg var usikker på om jeg skulle velge Oslo eller Bergen. Jeg valgte Oslo fordi jeg kjenner mange der allerede, sier han.

— Hva skal du bli når du blir stor tenker du?

— Tja. Jeg er ganske sikker på at jeg vil bli advokat, men det finnes jo veldig mange forskjellige typer advokater, og jeg vet ikke hva jeg vil jobbe med ennå. Det kan og være spennende å jobbe i departement eller lignende, sier han.

Reite sier at det virker givende å jobbe med noe seriøst og viktig.

— Jeg har hørt at advokater sitter mye og skriver og leser seg opp på ting. Det virker som en arbeidshverdag som passer meg. Det gjør jo heller ingenting at det er ganske god lønn i det yrket, eller at man får gå med dress på jobb, sier han med et smil.

— Fagene du spesialiserer deg i burde telle mer

— Hva tenker du om dagens opptaksregler til høyere utdanning?

Jeg synes også at man burde vurdere å vekte karakterene etter timetall, slik at de fagene man velger å spesialisere seg i teller mer.
Emil Røys Reite (20)
Fersk jusstudent

— Jeg synes det er greie krav. Det er fint at de er så generelle, men i dag er de kanskje litt for generelle, sier han og fortsetter:

— Det er litt ironisk at jeg kom inn på jus, som er et slags samfunnsfag, fordi jeg var god i fysikk og kjemi på videregående. Jeg synes det bør være mulig å få max gode karakterer ved å velge en samfunnsvitenskapelig retning også, så man burde vurdere å gi ekstrapoeng også for disse fagene. Jeg synes også at man burde vurdere å vekte karakterene etter timetall, slik at de fagene man velger å spesialisere seg i teller mer, sier han.

— Hva gleder du deg mest til med studiestart?

— Fadderuken, og det å finne seg venner på studiet som jeg trives med! Jeg gleder meg mest til å møte folk. Jeg får inntrykk av at det er mye som skjer på jussen. Det gjør meg ekstra motivert, sier han.

— Jeg ser også fram til å sitte på lesesalen og drikke kaffe. Det virker litt idyllisk for meg nå. Jeg har gode forventinger, men jeg vet at det er hardt å studere, spesielt på mitt studie, sier han.

— Hva gleder du deg minst til?

— Å slite med å finne en god balanse med tanke på tidsbruk. Det vil nok ta litt tid før jeg finner ut hvor mye jeg må lese, hvor aktiv jeg kan være med andre ting og hvor sosial jeg kan være, sier han.

— Folk må ta ansvar for eget alkoholkonsum

— Skal du delta på fadderarrangementene?

— Ja! På et så langt studie prioriteres fadderuken ganske høyt. Jeg har lyst til å få et så godt sosialt grunnlag som jeg kan for resten av studiet, sier han.

— Fordi så mange ungdommer blir skadelig beruset i forbindelse med fadderararrangementer innfører man i år faddervakter i Oslo. Hva tenker du om at alkoholbruken er såpass stor?

— Det er opp til folk hvor mye de velger å drikke. Det er nok ikke så gøy å ende opp på legevakten med alkoholforgiftning, så det skal jeg prøve å unngå. Ellers tenker jeg at folk må ta ansvar for hvor mye de drikker selv, sier han.

Teaterstudenten: Kom inn etter mange forsøk

Malin Landa (29) er overlykkelig. Etter mange forsøk kom hun inn på teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo, og begynner nå til høsten. Hun har tidligere gått ett år på barnehagelærerutdanningen på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet i 2011/12.

650 søkere til 10 plasser: En av få som kom inn på Teaterhøgskolen i år er Malin Landa (29). Foto: Privat
650 søkere til 10 plasser: En av få som kom inn på Teaterhøgskolen i år er Malin Landa (29). Foto: Privat

— Førskolelærer var en plan B. Jeg ville bli skuespiller. Og i løpet av det året jeg gikk der innså jeg at jeg ville satse alt på plan A før jeg eventuelt begynte på en plan B. Jeg har siden det søkt på teaterhøgskolen og i år kom jeg endelig inn, forteller Landa.

Hun trekker fram at skuespiller ikke er en beskyttet tittel. Man må ikke ha papirer fra en skole for å være skuespiller.

— I løpet av alle disse årene jeg har søkt på teaterhøgskolen har jeg samtidig jobbet frilans som skuespiller, men grunnen til at jeg fortsatt har søkt er fordi jeg har lyst til å utvikle meg og utforske potensialet mitt. Og som skuespiller kan man ikke gjøre det alene. Det er et stort privilegium at jeg nå skal få lov til å gjøre det i trygge og profesjonelle rammer, forteller hun.

Andre opptaksregler

Opptaket til teaterhøgskolen skjer ikke gjennom Samordna opptak. Det var 10 plasser og 650 som søkte. Khrono spør Landa hva hun tenker om opptaksregler og eventuell evaluering og endring av disse.

— Jeg kjenner egentlig bare til opptaksreglene til de ulike teaterskolene. De krever som regel generell studiekompetanse og opptaket blir gjort gjennom opptaksprøver. På teaterhøgskolen er det tre runder med opptaksprøver hvor det er en jury som sender videre aktuelle kandidater til neste runde. I år var det ca 650 søkere og 10 studieplasser. Dette er jo en spesiell opptaksprosess sammenlignet med andre studier, men jeg tenker at det ikke er mulig å gjøre det på noen annen måte. Til et kunstnerisk studie ville det blitt helt feil å basere opptak på poeng eller karakterer, poengterer Landa.

I forhold til opptaksintervju og opptaksprøver til andre studier så tenker jeg at det kan være bra. Noen yrker krever visse personlige egenskaper og da hjelper det ikke å ha noen papirer hvis man ikke er egnet for yrket.
Malin Landa (29)
Fersk teaterstudent

Om andre studier sier hun:

— Når det gjelder opptaksintervju og opptaksprøver til andre studier så tenker jeg at det kan være bra. Noen yrker krever visse personlige egenskaper og da hjelper det ikke å ha noen papirer hvis man ikke er egnet for yrket. Men om det skal kartlegges på selve opptaket er jeg litt usikker på, for det vil jo bety at noen ikke en gang vil få en sjanse. Men jeg tror det bør stilles høye krav til de studiene hvor man skal ha praksisperiode. Da jeg hadde praksis mens jeg gikk på førskolelærerstudiet var det tre studenter som ikke fikk godkjent praksisen og måtte slutte på studiet. Det tenker jeg er helt riktig, forteller hun.

— Jeg er skikkelig klar

— Jeg har søkt mange ganger og ventet utrolig lenge, så jeg er skikkelig klar for å begynne på teaterhøgskolen. Jeg gleder meg helt utrolig mye til alt. Alt fra det som er skummelt og ubehagelig til smøring av matpakke og kaffe på termos, sier hun.

— Hva gleder du deg minst til?

— Jeg gleder meg kanskje minst til studentbudsjettet. Samtidig tenker jeg at det kan gå litt sport i å se hvor billig man kan klare å leve, men jeg tviler på at den sporten er spennende i lengden, sier Landa.

— Skal du delta på farrerarrangementer?

— Jeg vet at teaterhøgskolen har et hemmelig fadderopplegg, så jeg vet ikke hva det innebærer annet enn at det kommer når vi minst venter det. Jeg gleder meg og er klar for alt, forteller hun.

— Hva tenker du om at alkoholbruken er såpass stor i fadderuken?

— Jeg tenker at alkoholbruken på fadderarrangementer kan sammenlignes litt med russetid og utdrikningslag. Det kan fort gå over styr. Kanskje man bør fokusere mer på aktivitetene og formålet med fadderuken sånn at alkoholen ikke blir hovedfokuset. Poenget er jo at man skal bli kjent og få noen minner sammen og ha det gøy. Personlig kan jeg anbefale blindebukken. Det er en sikker vinner - også uten alkolhol, sier Landa.

Følg pressekonferanse fra klokken 11.00 tirsdag 23. juli