Opptak til lærerutdanning i et valgår

Statssekretær Remen hevdet i Aftenposten 12. juni at søkningen til lærerutdanning har holdt seg i år. Det var ikke korrekt da, og er ikke korrekt nå. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, var det nedgang i antall førstevalgsøkere, på hhv 1, 4 og 5 prosent. Etter hovedopptaket vet vi mer om hvordan dette har slått ut:

Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (GLU 5-10)

I de fem foregående år (2014-2018) har man alltid fylt opp studieplassene på GLU 5-10, egentlig har man overoppfylt dem, fordi det i alle år er tatt opp flere studenter enn antall studieplasser, såkalt overbooking. Tydeligst var dette 2015, året før man innførte kravet om 4 i matematikk, da tok man opp tilsvarende 110 prosent kvalifiserte førstevalgsøkere til studieplassene.

Regner man med referanse til alle tilbud som er sendt ut, og altså inkluderer tilbud gitt til studenter som ikke hadde angjeldende studium som sitt førstevalg, har overbookingen alltid vært massiv: I fjor sendte man ut 2324 tilbud til 1613 plasser, en overbooking på 44 prosent. I år er det totale tilbud er 2218 til 1675 plasser, som gir en overbooking på 32 prosent, altså en betydelig nedgang, som indikerer problemer. Hadde man oppgitt hvor mange tilbud som er gitt til førstevalgsøkere, er det vel fare for at dette tilbudstallet for første gang ville ligget under antall studieplasser. Det kan være grunnen til at man i år har kuttet denne opplysningen.

Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (GLU 1-7)

Vurderingen av tallene for GLU 1-7 i den samme femårsperioden er mer komplisert, fordi man her har kuttet antall studieplasser, fra 1645 i 2014, til 1450 i 2018, altså et kutt på snaue 200, tilsvarende 12 prosent, riktignok justert opp til 1537 i år. Det er vanskelig å se noen annen grunn enn at man ønsker tallene skal se bedre ut; det har lenge vært kjent at lærermangelen primært vil ramme småskolen.

For å få et mer realistisk bilde, har jeg derfor regnet antall tilbud til førstevalgsøkere som prosent av gjennomsnittstallet av studieplasser for perioden 2014-2016, som er 1612. I 2014 tok man da opp 85 prosent av 1612. i 2015, året før mattekravet på 4, var søkningen så god at man tok opp 92 prosent. Så synker opptaksprosenten: I perioden 2016-2018 tok man opp hhv 80, 81 og 82 prosent av 1612. (Tallene ser altså penere ut dersom man regner opptaket i prosent av det reduserte antall studieplasser i disse årene, da er prosenttallene hhv 81, 86 og 91. Men det blir ikke flere lærere av pene tall.)

I år har man heller ikke for denne gruppen oppgitt hvor mange førstevalgsøkere som har fått tilbud. Det totale antall tilbud, sett i relasjon til antall studieplasser, er omtrent det samme i år som i fjor; overbookingen i år er på 28 prosent, i fjor var den på 29 prosent.

Nord-Norge

Ved de nord-norske 1-7 utdanningene er der en vesentlig forbedring i forhold til i fjor på Nesna, fra 17 til 22 tilbud til 30 plasser, en forbedring på 29 prosent. I Bodø er der en marginal forbedring, det er sendt ett tilbud mer enn i fjor. I Alta, hvor man i fjor endte opp med 8 studenter som møtte fram, er det merkbar nedgang, fra 23 til 17 tilbud til 25 plasser, det indikerer at ca 6 studenter vil møte fram i Alta. I Tromsø er antall tilbud sunket fra 92 til 69, på tross av at man har økt antall studieplasser fra 40 til 60. I fjor overbooket man altså med 130 prosent; i år kan man bare overbooke med 15 prosent. Det spørs om man da klarer å fylle opp plassene.

Situasjonen i Nord-Norge blir dermed dystrere og dystrere. Det gjør den også dersom man ser på lærerdekningen:

Lærerdekning i Nord-Norge

Selv om antallet lærere i kongeriket som helhet har økt med ca 1000 i hvert av de siste tre årene, har antall ufaglærte i småskolen i Finnmark økt sterkt, fra ca 7 prosent i perioden fram til og med 2015, til ca 13 prosent i 2018, altså nesten en dobling; prosenttallet for 2018 er to og en halv ganger så høyt som det tilsvarende tallet for landet som helhet (ca 5 prosent). Utkanter i Finnmark er antagelig dårligere stilt enn andre utkanter, men problemene er ikke begrenset til Finnmark. Og fylkestall formilder bare en halvsannhet – i mange småkommuner er situasjonen langt verre, og utenfor kommunesentrene kan den være dramatisk, med skoler som kan ha opp mot halvparten ufaglærte.

Tiltak – justerte opptakskrav

Situasjonen ved utkantskoler kan bare løses ved å kombinere justerte opptakskrav med en lærernorm for utkantene, og evt også en ordning med fortrinn for lærere som jobber i utkanter.

Kravet om 4 i matte har ikke flertall i Stortinget, og er bare opprettholdt som følge av at KrF skulle ha gjennom lærernormen – som altså langt på vei var unødvendig, siden bestanden av lærere økte også de to foregående år, uten noen norm, jfr ovenfor.

Kravet om 3,5 i snitt må justeres med et par tideler, dels for å bøte på den lærermangel vi allerede har, dels fordi man ikke vil produsere GLU-lærere i 2021; da skriver studentene på masteroppgave. Dette kravet vil i sin tur medføre at færre fullfører utdanningen – det har man allerede sett tegn til på Island og i Finland, hvor man har erfaringer med femårige masterutdanninger.

Tiltak – lønn og fortrinnsrett

En lærernorm for utkantene kan bestå i at skoler hvor andelen ufaglærte overstiger f eks 20 prosent, får f eks 20 prosent høyere lønn det første året, stigende til f eks 60 prosent etter fem år. Hvis man så også får til en ordning der lærere som har tjenestegjort på utkantskoler, kan få fortrinn til stillinger i inntil tre kommuner i mer sentrale strøk, som de selv velger ut, ville man ha et lite arsenal av tiltak som kunne avhjelpe situasjonen.

Studieplassene i år kan fylles opp ved suppleringsopptaket

De sistnevnte tiltakene kan vel ikke iverksettes i en håndvending. Men man bør allerede innen suppleringsopptaket på sensommeren bestemme seg for å fylle opp studieplassene på lærerutdanningene, selv om noen få av de nye studentene vil ha 3 i matte, og noen vil ha ned mot 3,3 i snitt. Det er nemlig ikke mulig å dokumentere forskjeller mellom lærere med en differanse på 0,2 i gjennomsnittskarakter fra videregående skole. Og slike lærere er uansett å foretrekke fremfor ufaglærte.

Hva angår opptak skjer det noe på andre fronter: Alle opptaksregler skal vurderes, det bør vel også omfatte opptaksregler til lærerutdanning. Og halvstuderte lærere skal få et eget opplegg der de kan sluttføre utdanningen – kanskje vil man for denne gruppen lempe på de ordinære opptakskravene; de startet tross alt på lærerutdanning under mildere regimer.

Sannheten ofres i symbolpolitikken

Men jeg frykter at i et valgår er symbolpolitikk – høye krav ved opptak – viktigere enn hensynet til småskolelever i utkantene. Der er det ikke så mange stemmer å hente, heller.

Og i et valgår kan man vel frykte at departementet fortsatt vil balansere på eller over grensen til det sannferdige. Det er nemlig ikke direkte usant at søkningen til lærerutdanning har holdt seg, slik statssekretæren hevdet. Økningen i søkning til barnehagelærerutdanning er på hele 7 prosent; dette gjør at den totale søkning til lærerutdanning faktisk økte – med en promille. Men alle – med mulig forbehold for statssekretæren – er jo klar over at barnehagelærere ikke uten videre kan jobbe i skolen. De har verken 4 i matte, eller 3,5 i snitt, men søker altså lærerutdanning for de helt små, fordi de ikke tilfredsstiller kravene for å bli småskolelærere. Det hadde vært bedre for alle (unntatt regjeringen?) om noen av dem hadde sluppet til i småskolen, i Finnmark, eller andre steder.