Prorektor på HVL: At ikke flere vil bli grunnskolelærere er et stort samfunnsproblem
Statlige høgskoler og søkertall. På Høgskulen på Vestlandet er prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, dypt bekymra for søkertallene til utdanningene for grunnskolelærere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) har nedgang i søkertallene for sykepleieutdanningen, men søkertallene er likevel solide. Prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, sier hun ikke er så bekymra for denne nedgangen.
Mer bekymret er hun for trenden når det gjelder søkning til grunnskolelærerutdanningen.
— På landsbasis har det vært jobbet hardt for å rekruttere til disse utdanningene, likevel går søkertallene ned nasjonalt – og noe mer for HVL, sier Selvik i en pressemelding.
Hun trekker fram at om noen år går mange lærere av med pensjon, og i tillegg skal det tilsettes flere lærere på de laveste trinnene i skolen. Dermed er behovet for rekruttering stort.
— At ikke flere vil bli grunnskolelærere, er et stort samfunnsproblem. Slik det ser ut nå, kommer vi ikke til å ha nok nye lærere til å fylle stillingene, sier Selvik.
Glad for ingeniørvekst
Flere vil bli ingeniører på Vestlandet enn i resten av landet, heter det i pressemeldingen. Samtidig forteller de at søkertallene for HVL totalt sett går litt ned i tråd med tallene for resten av landet.
For ingeniørfagene på HVL merker de et oppsving i søkertallene. Mens søkerne går litt ned ellers i landet, får disse fagene et lite oppsving ved HVL i år. Særlig populært er bygg, bioingeniør, data og automatisering med robotikk.
— Det er vi veldig glade for. Ingeniørfag har lenge vært i en bølgedal på grunn av konjunkturene, men nå ser vi at det ser ut til å ha snudd hos oss, sier Bjørg-Kristin Selvik.
Dekan ved Fakultet for ingeniør og naturfag, Geir Anton Johansen, er fornøyd med tallene.
— Ingeniøryrkene har vist nedgang etter olje- og gassindustrien fikk en knekk. Nå ser vi at flere fagfolk jobber med omstilling mot fornybar energi og andre områder. Ingeniørfaget skal opp igjen, sier Johansen.
Innlandet: Øker søkertallene med 2,8 prosent
Til tross for at søkningen til høyere utdanning går ned med 2,3 prosent på landsbasis øker tilstrømmingen til Høgskolen i Innlandet med nesten 2,8 prosent sammenlignet med i fjor, ifølge en pressemelding fra Innlandet.
Tallene fra Samordna opptak viser at det nasjonalt er nesten 3300 færre søkere til høyere utdanning i år. Ved Høgskolen i Innlandet er situasjonen en annen. 7124 personer har søkt studium ved HINN som sitt førstevalg via Samordna opptak. Det er 192 flere enn i fjor. HINN tilbyr 72 studier i årets samordnede opptak.
Prorektor for utdanning, Stine Grønvold, er glad for at totaltallene fra Samordna opptak viser at HINN er en populær høgskole å søke seg til.
— Det er en fin utvikling når vi ser på de store tallene for HINN, særlig tatt i betraktning at søkningen til høyere utdanning på landsbasis går noe ned, sier Grønvold.
— Jeg registrerer også at vi fortsetter en fin utvikling når det gjelder rekruttering til grunnskolelærer 1. til 7. trinn, som jo er en nasjonal utfordring, sier Grønvold.
Økningen kan synes å gå noe på bekostning av rekruttering til mellomtrinnet, men der har vi fortsatt nesten 2 søkere per studieplass.
Prorektoren var også spent på hvilket utslag innføringen av strengere opptakskrav for sykepleieutdanningen ville gi.
— Som forventet viser tallene en nedgang i søkningen til sykepleieutdanningene våre i Elverum og Kongsvinger. Nedgangen på vel 100 søkere er ikke dramatisk for vår del, og vi vil med stor sannsynlighet fylle studieplassene våre med kvalifiserte søkere, konstaterer hun.
Men ikke alt er rosenrødt, selv ikke i Innlandet.
— Bachelorutdanningene i pedagogikk på hel- og deltid, samt årsstudium i pedagogikk opplever tilbakegang i søkerinteressen. Det kan antakelig delvis forklares med opprettelsen av bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, som har fått 114 søkere til de 35 nyopprettede studieplassene, kommenterer Grønvold.
Barnehagelærerutdanningene har tilbakegang med 65 færre søkere til de to tilbudene på heltid og deltid, men disse utdanningene opplevde en kraftig vekst i fjor. Det er nå 324 søkere til de 220 studieplassene totalt sett.
Mange vil bli lærere i Østfold
Søkertallene som ble offentligjort fra Samordna opptak torsdag viser en solid økning til grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold (HiØ).
— Det er svært gledelig med denne økningen til grunnskolelærerutdanningene her hos oss, sier dekan Kjersti Berggraf Jacobsen ved Avdeling for lærerutdanning, i en pressemelding fra høgskolen.
— Det er et stort behov for flere grunnskolelærere i vår region, og det er flott at vi nå ser en økt interesse for studiene hos våre søkere, sier hun.
Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn har en økning i antall førsteprioritetssøkere på 14 prosent (99 førsteprioritetssøkere), på landsbasis ser man derimot en nedgang på 1 prosent.
Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn har en økning på hele 43 prosent i søkertall sammenlignet med fjoråret (147 førsteprioritetssøkere). Dette er det høyeste søkertallet til denne noensinne, uavhengig om det var 4-årig eller 5-årig, ifølge pressemeldingen. Nasjonalt er det en nedgang på 4 prosent i antall søkere til de ulike 5.-10.-trinnsstudiene i Norge.
I de siste årene har det vært flere omlegginger av den tradisjonelle lærerutdanningen, med karakterkrav i matematikk, samt overgang fra 4-årig til en 5-årig masterutdanning.
— Det har vært en betydelig satsning på å synliggjøre behovet for flere lærere nasjonalt, noe vi også har fulgt opp lokalt ved HiØ. Det er godt å se at søkerne har sett den jobben vi har lagt ned for å synliggjøre den viktige jobben læreren har, sier fungerende rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Han legger til, ifølge hiof.no:
— Selv om vi totalt har en nedgang på omlag 6 prosent til våre grunnstudier hos Samordna opptak i år, er vi svært fornøyde med søkertallene. Vi har hatt en god økning over flere år, og årets nedgang kan forklares med både et skjerpet krav til sykepleierutdanningen og naturlige svingninger i markedet, sier Jelsness-Jørgensen.
Volda: En av 10 med søkervekst
Høgskulen i Volda er en av 10 utdanningsinstitusjoner i Norge som har vekst i tall på førstevalgssøkere, heter det i en pressemelding fra høgskolen.
1380 har satt Volda som sitt førstevalg til høsten, og mange studium har stor oppgang. Dette er tredje året på rad med vekst for høgskolen.
— Vi er veldig glade for at så mange ønsker å studere hos oss, sier høgskoledirektør Per Halse.
Noen av de som jublet høyest i Volda var ansatte ved Avdeling for Kulturfag. Både årsstudium og bachelor i Teater og drama har en vekst i søkertallene.
Også Design, kunst og handverk har oppgang: Over dobbelt så mange vil ta årsstudium, sammenlignet med fjoråret.
Søkertallene til bachelor i Idrett og kroppsøving har vekst med 45 prosent sammenligna med fjorårstallene, og friluftsliv topper nok en gang lista over flest søkere per studieplass.
Det er oppgang for bachelorgradene Mediedesign, Medieproduksjon og Journalistikk med spesialisering i TV og radio. Animasjonsstudiet har også vekst, men størst vekst opplever PR, kommunikasjon og media med ein oppgang på 54 prosent sammenlignet med søkertallene fra 2018.
— Det er svært bra, og det er viktig for oss med gode søkertall på mediefag. Dette er og skal være et flaggskip for Høgskulen i Volda. Nå ser vi også fram til bygging av nytt, flott mediehus ved HVO – så for mediefag er det mye å glede seg til framover, sier Halse.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!