Prorektor på HVL: At ikke flere vil bli grunnskolelærere er et stort samfunnsproblem
Statlige høgskoler og søkertall. På Høgskulen på Vestlandet er prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, dypt bekymra for søkertallene til utdanningene for grunnskolelærere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) har nedgang i søkertallene for sykepleieutdanningen, men søkertallene er likevel solide. Prorektor for utdanning, Bjørg-Kristin Selvik, sier hun ikke er så bekymra for denne nedgangen.
Mer bekymret er hun for trenden når det gjelder søkning til grunnskolelærerutdanningen.
— På landsbasis har det vært jobbet hardt for å rekruttere til disse utdanningene, likevel går søkertallene ned nasjonalt – og noe mer for HVL, sier Selvik i en pressemelding.
Hun trekker fram at om noen år går mange lærere av med pensjon, og i tillegg skal det tilsettes flere lærere på de laveste trinnene i skolen. Dermed er behovet for rekruttering stort.
— At ikke flere vil bli grunnskolelærere, er et stort samfunnsproblem. Slik det ser ut nå, kommer vi ikke til å ha nok nye lærere til å fylle stillingene, sier Selvik.
Glad for ingeniørvekst
Flere vil bli ingeniører på Vestlandet enn i resten av landet, heter det i pressemeldingen. Samtidig forteller de at søkertallene for HVL totalt sett går litt ned i tråd med tallene for resten av landet.
For ingeniørfagene på HVL merker de et oppsving i søkertallene. Mens søkerne går litt ned ellers i landet, får disse fagene et lite oppsving ved HVL i år. Særlig populært er bygg, bioingeniør, data og automatisering med robotikk.
— Det er vi veldig glade for. Ingeniørfag har lenge vært i en bølgedal på grunn av konjunkturene, men nå ser vi at det ser ut til å ha snudd hos oss, sier Bjørg-Kristin Selvik.
Dekan ved Fakultet for ingeniør og naturfag, Geir Anton Johansen, er fornøyd med tallene.
— Ingeniøryrkene har vist nedgang etter olje- og gassindustrien fikk en knekk. Nå ser vi at flere fagfolk jobber med omstilling mot fornybar energi og andre områder. Ingeniørfaget skal opp igjen, sier Johansen.
Innlandet: Øker søkertallene med 2,8 prosent
Til tross for at søkningen til høyere utdanning går ned med 2,3 prosent på landsbasis øker tilstrømmingen til Høgskolen i Innlandet med nesten 2,8 prosent sammenlignet med i fjor, ifølge en pressemelding fra Innlandet.
Tallene fra Samordna opptak viser at det nasjonalt er nesten 3300 færre søkere til høyere utdanning i år. Ved Høgskolen i Innlandet er situasjonen en annen. 7124 personer har søkt studium ved HINN som sitt førstevalg via Samordna opptak. Det er 192 flere enn i fjor. HINN tilbyr 72 studier i årets samordnede opptak.
Prorektor for utdanning, Stine Grønvold, er glad for at totaltallene fra Samordna opptak viser at HINN er en populær høgskole å søke seg til.
— Det er en fin utvikling når vi ser på de store tallene for HINN, særlig tatt i betraktning at søkningen til høyere utdanning på landsbasis går noe ned, sier Grønvold.
— Jeg registrerer også at vi fortsetter en fin utvikling når det gjelder rekruttering til grunnskolelærer 1. til 7. trinn, som jo er en nasjonal utfordring, sier Grønvold.
Økningen kan synes å gå noe på bekostning av rekruttering til mellomtrinnet, men der har vi fortsatt nesten 2 søkere per studieplass.
Prorektoren var også spent på hvilket utslag innføringen av strengere opptakskrav for sykepleieutdanningen ville gi.
— Som forventet viser tallene en nedgang i søkningen til sykepleieutdanningene våre i Elverum og Kongsvinger. Nedgangen på vel 100 søkere er ikke dramatisk for vår del, og vi vil med stor sannsynlighet fylle studieplassene våre med kvalifiserte søkere, konstaterer hun.
Men ikke alt er rosenrødt, selv ikke i Innlandet.
— Bachelorutdanningene i pedagogikk på hel- og deltid, samt årsstudium i pedagogikk opplever tilbakegang i søkerinteressen. Det kan antakelig delvis forklares med opprettelsen av bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, som har fått 114 søkere til de 35 nyopprettede studieplassene, kommenterer Grønvold.
Barnehagelærerutdanningene har tilbakegang med 65 færre søkere til de to tilbudene på heltid og deltid, men disse utdanningene opplevde en kraftig vekst i fjor. Det er nå 324 søkere til de 220 studieplassene totalt sett.
Mange vil bli lærere i Østfold
Søkertallene som ble offentligjort fra Samordna opptak torsdag viser en solid økning til grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold (HiØ).
— Det er svært gledelig med denne økningen til grunnskolelærerutdanningene her hos oss, sier dekan Kjersti Berggraf Jacobsen ved Avdeling for lærerutdanning, i en pressemelding fra høgskolen.
— Det er et stort behov for flere grunnskolelærere i vår region, og det er flott at vi nå ser en økt interesse for studiene hos våre søkere, sier hun.
Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn har en økning i antall førsteprioritetssøkere på 14 prosent (99 førsteprioritetssøkere), på landsbasis ser man derimot en nedgang på 1 prosent.
Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn har en økning på hele 43 prosent i søkertall sammenlignet med fjoråret (147 førsteprioritetssøkere). Dette er det høyeste søkertallet til denne noensinne, uavhengig om det var 4-årig eller 5-årig, ifølge pressemeldingen. Nasjonalt er det en nedgang på 4 prosent i antall søkere til de ulike 5.-10.-trinnsstudiene i Norge.
I de siste årene har det vært flere omlegginger av den tradisjonelle lærerutdanningen, med karakterkrav i matematikk, samt overgang fra 4-årig til en 5-årig masterutdanning.
— Det har vært en betydelig satsning på å synliggjøre behovet for flere lærere nasjonalt, noe vi også har fulgt opp lokalt ved HiØ. Det er godt å se at søkerne har sett den jobben vi har lagt ned for å synliggjøre den viktige jobben læreren har, sier fungerende rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Han legger til, ifølge hiof.no:
— Selv om vi totalt har en nedgang på omlag 6 prosent til våre grunnstudier hos Samordna opptak i år, er vi svært fornøyde med søkertallene. Vi har hatt en god økning over flere år, og årets nedgang kan forklares med både et skjerpet krav til sykepleierutdanningen og naturlige svingninger i markedet, sier Jelsness-Jørgensen.
Volda: En av 10 med søkervekst
Høgskulen i Volda er en av 10 utdanningsinstitusjoner i Norge som har vekst i tall på førstevalgssøkere, heter det i en pressemelding fra høgskolen.
1380 har satt Volda som sitt førstevalg til høsten, og mange studium har stor oppgang. Dette er tredje året på rad med vekst for høgskolen.
— Vi er veldig glade for at så mange ønsker å studere hos oss, sier høgskoledirektør Per Halse.
Noen av de som jublet høyest i Volda var ansatte ved Avdeling for Kulturfag. Både årsstudium og bachelor i Teater og drama har en vekst i søkertallene.
Også Design, kunst og handverk har oppgang: Over dobbelt så mange vil ta årsstudium, sammenlignet med fjoråret.
Søkertallene til bachelor i Idrett og kroppsøving har vekst med 45 prosent sammenligna med fjorårstallene, og friluftsliv topper nok en gang lista over flest søkere per studieplass.
Det er oppgang for bachelorgradene Mediedesign, Medieproduksjon og Journalistikk med spesialisering i TV og radio. Animasjonsstudiet har også vekst, men størst vekst opplever PR, kommunikasjon og media med ein oppgang på 54 prosent sammenlignet med søkertallene fra 2018.
— Det er svært bra, og det er viktig for oss med gode søkertall på mediefag. Dette er og skal være et flaggskip for Høgskulen i Volda. Nå ser vi også fram til bygging av nytt, flott mediehus ved HVO – så for mediefag er det mye å glede seg til framover, sier Halse.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
SiO: -- Har en solid økonomi
Studentsamskipnaden SiO leverte et årsresultat på 29,4 millioner kroner i 2025, en økning på 7 millioner fra 2024.
– Årets resultat viser at SiO har en solid økonomi som gjør oss i stand til å videreføre og styrke tilbudene til Oslostudentene, selv i et år preget av høye renter og betydelige investeringer, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding
SiO har over flere år gjort store investeringer i studentboliger, og det synes i tallene. I 2025 ble det investert én milliard kroner i studentboligutvikling og tilhørende infrastruktur, og samlet sett økte balanseverdiene med 700 millioner kroner.
Omsetningen til SiO var på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 11,3 prosent fra 2024.
Munchmuseet må kutte 20 stillinger
– Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.
I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.
I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.
Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.
– Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.
Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.
– Det har vært mye omorganisering de siste årene.
Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.
Rehabiliterer park ved universitetet
Parken som låg mellom Johanneskirken, HF-biblioteket og Muséplassen på Sydneshaugen i Bergen har vore borte i 14 år. No skal grøntområdet som ligg midt i universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen tilbake til gammal standard, skriv BA.
Grøntområdet var eit populært rekreasjonsområde for studentane og andre på fine dagar. Ifølgje avisa er målet at parken skal bli så lik den gamle som mogleg. I tillegg skal det byggast ein leikeplass, som truleg ikkje er tiltenkt studentane, sjølv om det ifølgje landskapsarkitekt Martin Arons skal gjerast ein «vri» på leikeplassen.
— Det inneber også meir risikofylt leik, seier han.
Arons understrekar at det skal blir rom for studentar også.
— Det blir ein park for alle, seier han til BA.
Parken som ein gong var skal snart kome tilbake. Njord V. Svendsen Vant priser for demens- og hjerteforskning
Sverre Bergh og Svend Aakhus er vinnere av Nasjonalforeningens forskningspriser for 2026. Banebrytende forskere innen demens og hjerte- og karsykdom er hedret av med årets tildeling, melder Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sverre Bergh mottar demensforskningsprisen. Han er forskningsleder ved Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet. Han får prisen for sin forskning gjennom 20 år, med mål om å forbedre tilbudet for mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt.
Svend Aakhus er spesialist i indremedisin og kardiologi, og vinner hjerteforskningsprisen. Aakhus arbeider ved NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim og driver også avtalepraksis i Oslo.
Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser skal stimulere og motivere til satsning på demensforskning og innen hjerte- og karfeltet i Norge.
Begge prisene består av et beløp på 200.000 kroner og en bronseskulptur av Lise Amundsen.
Sverre Bergh (til venstre) og Svend Aakhus er årets mottakere av Nasjonalforeningens forskningspriser. Nasjonalforeningen Stjal iskrem og Redbull fra NTNU
En vekter varslet om innbrudd ved kantina på Gløshaugen på NTNU natt til fredag, skriver Nidaros.
– Det virker som om det har blitt stjålet noen iskrem og Redbull, skriver operasjonslederen i politiloggen, Bjørnar Gaasvik i Trøndelag politidistrikt.
Meldingen kom inn til politiet klokka 02.14. Da hadde alarmen gått og vekter hadde allerede vært på stedet. Det gikk litt tid før politiet kom, forteller operasjonsleder, ifølge Nidaros.
Da politipatruljen gikk gjennom overvåkningsbilder, så de at den mistenkte stakk av med en svart sekk. Politiet vet ennå ikke om andre ting en iskrem og Redbull ble stjålet. Det skal ikke ha vært synlige tegn til innbrudd.
Kritisk til prislapp på prinsessens studier
Flere reagerer på sosiale medier, skriver Nettavisen etter at avisen publiserte en sak om utgiftene knyttet til prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.
Blant utgiftene Nettavisen omtaler er 990.000 kroner til bolig for hele perioden og flyreiser på minst 50.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til livvakter døgnet rundt. Disse er ikke kjent. Staten dekker 500.000, resten står Slottet for.
Nærmere 800 kommentarer har tikket inn i kommentarfelt, skriver Nettavisen. Mange mener kronprinsparet bør stå for hele regningen, særlig fordi de mottar apanasje på nesten 13 millioner i året.
Prinsesse Ingrid Alexandra (22) flyttet i fjor høst til Australia for å starte på en bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.
Prinsesse Ingrid Alexandra i Sydney. Dette bildet er tatt i forbindelse med studiestarten høsten 2025. Foto: Raquel Pires Photography / Det kongelige hoff
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!