De store nasjonale hotellkjedene har et fortrinn i offentlige anbudskonkurranser, mener NHO Reiseliv. Foto: Mats Arnesen
De store nasjonale hotellkjedene har et fortrinn i offentlige anbudskonkurranser, mener NHO Reiseliv. Foto: Mats Arnesen

Lokale hoteller når ikke opp når universiteter og høgskoler lager hotellavtale verdt 200 millioner

Anbud. NHO Reiseliv er kritisk til at lokale hoteller ikke når opp i konkurransen om hotelltjenester for universitets- og høgskolesektoren. — Det er mange hensyn vi skal ta , sier innkjøpssjef.

Publisert

Mandag 16. september gikk fristen ut for hotellkjeder som ønsker å huse ansatte i universitet- og høgskolesektoren de neste to årene, med en opsjon om ytterligere to år.

Avtalen er anslått å ha en verdi på 209 mill. kroner ekskludert merverdiavgift, og har skapt debatt. Og det er snakk om opptil 110.000 romdøgn i året.

Interesseorganisasjonen NHO Reiseliv har over 1400 medlemsbedrifter som driver med overnatting, blant annet enkeltstående hotell og de større hotellkjedene. De mener grunnlaget for anbudet hindrer lokale og enkeltstående hoteller fra å delta i konkurransen.

Vi reagerer på at de lokale småbedriftene ble utelatt fra begynnelsen.
Kjersti Aastad
Politisk rådgiver, NHO Reiseliv

— Vi har fått tilbakemelding fra flere av våre medlemmer, særlig i Bergen, som reagerer på at frittstående bedrifter ikke kan delta i anbudskonkurransen, sier politisk rådgiver i NHO Reiseliv, Kjersti Aastad.

Organisasjonen har nå bedt om møte med både Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet om saken.

Endte opp på bordet til næringsministeren

Anbudskonkurransen gjelder for hotellovernatting i Norge, og i utlysningen poengteres det at behovet vil være størst rundt utdanningsstedene Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Bodø og Tromsø.

I utlysningen anslås antall romdøgn å være mellom 90.000 til 110.00 per år. Det er en økning fra utlysningen i 2015 der tilsvarende tall var 74.000 romdøgn i året. Tallene er basert på estimater fra leverandørene i den forrige perioden.

— Å bli tilbudt å være underleverandør kan ikke sies å være konkurranse på like vilkår, sier politisk rådgiver i NHO Reiseliv, Kjersti Aastad. Foto: Per Sollerman/NHO Reiseliv
— Å bli tilbudt å være underleverandør kan ikke sies å være konkurranse på like vilkår, sier politisk rådgiver i NHO Reiseliv, Kjersti Aastad. Foto: Per Sollerman/NHO Reiseliv

For hotelleier Kjetil Smørås i Bergen betyr kravene at han ikke når opp i konkurransen. I 2018 rykket han ut i Bergens Tidende da han opplevde at hans lokale hoteller ble holdt utenfor en anbudskonkurranse om å levere hotelltjenester til Helse Bergen. Den gang var kravet for tilbyder å ha hoteller i fem norske byer.

Spørsmålet endte til slutt opp på bordet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, der han i sitt svar gjorde det klart at det er mulig å dele opp anskaffelser i delkontrakter, og oppdragsgiver er pålagt å gi en begrunnelse for manglende kontraktsoppdeling ved større anskaffelser.

Da Universitets- og høyskolerådet (UHR) i år utlyste sitt anbud oppga rådet et behov for 60 overnattingssteder i Norge.

— I realiteten er det bare tre–fire hotellkjeder som kan være med på dette, sa hotelleier Smørås til Bergens Tidende.

— Det offentlige taper

NHO Reiseliv har reagert på praksisen og lanserte med NHO, Sykehusinnkjøp og Statens innkjøpssenter en veileder for offentlig anskaffelse i mai.

— De offentlige reglene dikterer at man skal begrunne hvorfor en kontrakt ikke deles opp. Når de fleste hoteller i Norge er utenfor kjedene, vil det si at man utelater mange bedrifter som driver med overnatting, og det mener vi det offentlige taper på.

— Vil det ikke være stordriftsfordeler ved å la landsdekkende kjeder få hele avtalen?

— Om det er stordriftsfordel vet vi ikke, om ikke alle får delta. Når det er sagt er ikke vi opptatt av hvem som vinner konkurransen. Kjedene er også medlemmer hos oss, men vi er opptatt av at alle skal få stille til start. Vi reagerer på at de lokale småbedriftene ble utelatt fra begynnelsen. Om tilbudet ikke deles opp risikerer vi at frittstående hoteller blir presset ut av markedet, sier Aastad.

Les også: SV-politikar: — På høg tid å ta miljø inn i statens reiseavtalar

Vektlagt pris

Innkjøpssjef ved OsloMet, Gunn-Sølvi Arveschoug, er ansvarlig for anbudskonkurransen på vegne av universitetene og høgskolene.

Regjeringen offentliggjorde i slutten av august en strategi for små og mellomstore bedrifter. I strategien poengteres det at disse bedriftene kan være med i offentlige anbudskonkurranser.

I forkant av utlysningen av anbudskonkurransen kontaktet derfor Arveschoug Statens innkjøpssenter for å forhøre seg om de hadde til hensikt å sette i gang anskaffelse av hotellopphold i nær framtid.

— Det er alltid stor oppmerksomhet rundt forvaltningen av statlige midler som tildeles universitets- og høgskolesektoren. Vi forholder oss alltid til det gjeldende regelverket, og har utlyst anbudet som gjelder hotellovernattinger i henhold til dette, sier Arveschoug, og poengterer:

— Universitetene og høgskolene har pålegg om å effektivisere, blant annet gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektisiveringsreformen. I reformen pålegger regjeringen at universitetene og høgskolene gjennomfører tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor.

Til nettstedet anbud365.no sier Arveschoug at de har åpnet for at leverandører kan støtte seg på underleverandører.

— Da kombinerer vi fornuftig ressursbruk i staten og at alle får delta i konkurransen – som også forventes, sier Arveschoug til nettstedet.

Til Khrono sier innkjøpssjefen at pris og dekningsgrad har vært prioritert i anbudskonkurransen.

— For arbeidet med hotellavtalen vil flere leverandører og et økt antall avtaler naturlig medføre at mer ressurser må settes inn i å følge opp avtalene, sier innkjøpssjef ved OsloMet, Gunn-Sølvi Arveschoug. Foto: OsloMet
— For arbeidet med hotellavtalen vil flere leverandører og et økt antall avtaler naturlig medføre at mer ressurser må settes inn i å følge opp avtalene, sier innkjøpssjef ved OsloMet, Gunn-Sølvi Arveschoug. Foto: OsloMet

— Det er ingen luksus vi har lagt opp til. Vi ønsker å dekke behovet til universitetene og høgskolene på en best mulig måte, sier Arveschoug.

Les også: Statsråden vil kutte utslipp: Nå skal universitetene konkurrere om å fly minst

— Vært fornøyd

Denne våren kom regjeringens nye Stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Arveschoug mener det er flere forhold som bør klarlegges rundt tolkning og anvendelse av strategien.

— Det er mange hensyn vi skal ta i en anbudskonkurranse. Inntrykket vårt er at universitetene og høgskolene har vært fornøyd med våre tidligere avtaler, sier Arveschoug.

Innkjøpssjefen påpeker at offentlige innkjøpere er interessert i å få god konkurranse og ønsker ikke å utelukke noen.

— Å følge opp mange avtaler blir mer krevende. Og det blir betimelig å stille spørsmål ved hvorfor det oppfordres til innkjøpssamarbeid og opprettelsen av Statens innkjøpssenter, hvis det ikke er for å samle volum, spare ressurser og på den måten oppnå bedre betingelser, satt litt på spissen, sier Arveschoug.

Aastad er ikke fornøyd med svaret.

— Jeg savner fortsatt en begrunnelse for å ikke dele opp anskaffelsen, som er det de er forpliktet til å gi. De frittstående hotellene krever bare å få konkurrere på produkt og pris. Å bli tilbudt å være underleverandør kan ikke sies å være konkurranse på like vilkår.