Debatten fortsetter og nå tar nåværende og tidligere høyskolekolleger et oppgjør med skoleforsker Thomas Nordahl, hans forskerteam og deres sure- og smilefjesmetode. Foto: Siri Øverland Eriksen
Debatten fortsetter og nå tar nåværende og tidligere høyskolekolleger et oppgjør med skoleforsker Thomas Nordahl, hans forskerteam og deres sure- og smilefjesmetode. Foto: Siri Øverland Eriksen

Høgskolekolleger går hardt ut mot smilefjesmetode

Kartlegging. Flere lærere, forskere og tidligere ansatte ved Høgskolen i Innlandet kommer med hard skyts mot den kontroversielle smilefjeskartleggingen utviklet av deres egen kollega, Thomas Nordahl.

Publisert

«Undersøkelsene gir enkle svar på komplekse forhold. De gir inntrykk av å avdekke virkeligheten, mens det vi står overfor er en konstruksjon tilpasset en tiltakstenking hvor forskning og kommersielle interesser lever i usunn sameksistens».

Dette er et av poengene 17 nåværende og tidligere ansatte ved Høgskolen i Innlandet (HINN) kommer med i et krast innlegg i Dagsavisen mot smile- og surefjesmetoden.

En metode det har blåst kraftig rundt etter flere oppslag i Dagsavisen.

Vitenskapsteoretisk kritikk

Kritikken går både på etikk, metode og vitenskapsteorien forskningen bak karteleggingen er tuftet på. De skriver blant annet:

«Den type undersøkelser som debatten dreier seg om, representerer en bestemt tradisjon og forståelse innen forskning. Denne tradisjonen har etter hvert fått politisk medvind, på tross av flere tiår med vitenskapsteoretisk kritikk».

Kartleggingsmetoden det er snakk om, er utviklet ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) med Thomas Nordahl i spissen.

Den har vært aktivt i bruk rundt omkring i både norske og danske skoler i 15 år. Rundt 600 000 barn har evaluert sin egen væremåte, innsats og relasjoner ved bruk av metoden.

Mener undersøkelsen er et feilspor

Innlegget er signert med fullt navn av 17 lærere, forskere og to tidligere ansatte ved HiNN. Og de er:

Anne Bregnballe, Anne Sigfrid Grønseth, Gudrun Saelen Halmrast, Rune Hausstätter, Ragnfrid Kogstad, Dag Leonardsen, Lars Monsen, Synnøve Myklestad, Halvor Nordby, Randi Nordlien, Lene Nyhus, Eli Skjeseth, Jenny Steinnes, Noralv Veggeland, Stine Vik, Bergljot Østerås, Bjarne Øvrelid.

Sju av dem er ansatt ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, der også professor Nordahl og hans hører hjemme. Resten er hovedsakelig fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Innleggsforfatterne uttrykker det de kaller «profesjonell uro» og deler bekymringen som har spredd seg den siste tiden blant både foreldre, lærere, barnepsykiatere og fagfolk. De skriver:

«Hvis det virkelig er barns subjektive opplevelse av sin hverdag vi ønsker å forstå, er denne type undersøkelse et feilspor».

De utdyper med å skrive at «dette er ikke en kartlegging til barns beste, men et uttrykk for konkurransesamfunnets behov for å kartlegge befolkningens potensiale for mer veltilpassede og prestasjons- orienterte individer.»

Innleggsforfatterne mener denne typen undersøkelser ikke bidrar til «kvalitativt god, opplyst barnehage- og skoleutvikling, som virkelig tar barn og unges livsverden på alvor».

Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Maja Lindseth
Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Maja Lindseth

— Faglige diskusjoner er bra

Rektor ved HiNN, Kathrine Skretting, opplyser overfor Dagsavisen at hun ikke har lest innlegget, men har likevel denne kommentaren til meningsutvekslingen blant hennes ansatte:

— Faglige diskusjoner er bra. Det er en ærlig sak å diskutere metoder, teorier, forskningsetikk og prosjektkvalitet. Man har ofte ulike oppfatninger om styrker og svakheter når det gjelder forskning, sier Skretting til avisen.

Thomas Nordahl, som selv har skrevet innlegg i Khronos spalter der han forsvarer metoden, har hatt anledning til å svare på kritikken i innlegget, og skrev dette i en SMS til Dagsavisen: «Jeg tror ikke at jeg skal kommentere hva mine kolleger mener. Jeg var kjent med at det kommer et innlegg».