Professor Thomas Nordahl og hans Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) er i hard medfart i forbindelse med en kartleggingsmetode de har utviklet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Professor Thomas Nordahl og hans Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) er i hard medfart i forbindelse med en kartleggingsmetode de har utviklet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Skoleforsker på ny i hardt vær. Smilefjes-metode får krass kritikk.

Kartlegging. Så mange som 600 000 skolebarn er kartlagt gjennom metoden. Nå blinker varsellampene rødt blant både lærere, foreldre, barnepsykiatere og interesseorganisasjoner for metoden til skoleforsker Thomas Nordahl.

Publisert Oppdatert

Kartleggingsmetoden det er snakk om, er utviklet ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet. Og den har vært aktivt i bruk rundt omkring i både norske og danske skoler i 15 år.

Det er Dagsavisen som har skrevet om dette de siste dagene. I dag er også foreldre ute i avisens spalter og sier de har trekt barna fra videre deltakelse i kartleggingen.

—Jeg ønsker ikke at barna mine skal bli utsatt for de spørsmålene, sier Siv Brask Groth fra Moss til Dagsavisen.

Sønnen hennes hadde kommet hjem fra skolen og reagert på spørsmålene skolen hadde bedt han svare på:

— – Han fortalte meg: «Jeg vet ikke helt hva det var, mamma, men jeg satte ikke noen sure fjes i hvert fall». Han ønsket ikke å si noe negativt, sier Groth til Dagsavisen.

Stilles ulike spørsmål

Kartleggingen går ut på at elever i 1 - 10 trinn skal evaluere sin egen væremåte, innsats og relasjon til både lærer og skolekamerater. Også lærere og foreldre må svare i den omfattende kartleggingen.

Blant spørsmålene elevene skal sette smile- eller surefjes ved er: «Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen» og «Klassekameratene mine liker meg».

Flere hundre tusen barn har deltatt i sure- og smilefjesundersøkelsen i et større kartleggingsarbeid som strekker seg tilbake til 2005. I dag brukes metoden til lokal skoleutvikling over hele landet, ifølge Dagsavisen.

Thomas Nordahl og hans kollegaer ved SePU hevder at den omfattende kartleggingen skal øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.

Mener det er en form for barnemishandling

Men nå, 15 år etter at metoden først ble tatt i bruk, er det flere som roper varsku. Kritikken går i hovudsak på etikken rundt hvordan og hvilke spørsmål man kan stille barn.

To av Norges fremste på barns psykiske helse, professor Trond Diseth og overlege Stein Førde, mener det er «en form for mishandling av barn» når voksne ber små barn vurdere seg selv som elev og venn, skriver Dagsavisen.

Kritikken som har rast i Dagsavisens spalter munnet onsdag ut i en debatt i NRKs Dagsnytt 18. Der utdyper Førde hva han mener:

— Dette er å sette barn i en situasjon de ikke mestrer. De har ikke forutsetninger til å forstå slike spørsmål. Barn vil alltid prøve å svare slik at det gir minst mulig ubehag og de vil unngå å komme i konflikt med lærere og venner, sier Førde.

Trakte i nødbremsen i Harstad

Også Lærerprofesjonenes etiske råd Norge mener innholdet i kartleggingen går langt over streken. Til Dagsavisen skriver rådet at flere av spørsmålene kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning».

Etter oppfordring fra Utdanningsforbundet Harstad skal det etiske rådet se nærmere på kartleggingen.

For i Harstad kommune trakte lærerne i nødbremsen da de ble forelagt metodene.

— Mange av lærerne reagerte så kraftig på innholdet i denne kartleggingen at de ønsket å reservere seg fra å gjennomføre den, sier lederen i Utdanningsforbundet Harstad, Morten Rennemo til avisen.

Rennemo får støtte fra Utdanningsforbundet sentralt, som deler uroen rundt denne kartleggingen.

— Vi har lenge vært kritiske til at lærere og deres tillitsvalgte ikke involveres godt nok i prosessene som fører til valg av utviklingstiltak og pedagogiske metoder. Jeg mener det må være reelle, kritiske og utviklingsorienterte prosesser, der lærerne kan bruke sin faglighet og sine erfaringer, når denne type beslutninger skal tas, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

— Barn har rett til å bli hørt

I debatten i Dagsnytt 18 onsdag forsvarte skoleforsker Nordahl bruken av kartleggingsmetoden.

— Om vi skal vite noe om barns læringsmiljø, så må vi spørre barna selv. Det er nedfelt i barnekonvensjonen at barn har rett til å bli hørt. Og svarene kan lærerne bruke til å forbedre tilbudet til barna, sier Nordahl og legger til at svarene er 100 prosent anonyme.

Denne typen kartlegging er viktig, mener Nordahl, fordi han opplever at lærere kontinuerlig ikke klarer å fange opp vanskelige situasjoner i skolen.

— Hadde de gjort det, så hadde vi ikke hatt de utfordringene vi ser med mobbing og krenking. Heller ikke de store variasjonene mellom skoler, der noen fanger dette opp godt og andre ikke, sier han i debatten.