Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) har satt Utdanningsdirektoratet i gang med å utrede en ny undersøkelse som skal kartlegge hvordan de yngste barna har det på skolen. Foto: Runhild Heggem
Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) har satt Utdanningsdirektoratet i gang med å utrede en ny undersøkelse som skal kartlegge hvordan de yngste barna har det på skolen. Foto: Runhild Heggem

Kunnskapsministeren vil ikke sette stopper for kontroversiell smilefjesmetode

Kartlegging. Til tross for at varsellampene blinker rødt blant alt fra foreldre til barnepsykiatere, så vil ikke kunnskapsminister Trine Skei Grande hindre skoler i å ta i bruk den omdiskuterte smilefjesmetoden. Senterparti-politiker roper varsku.

Publisert   Sist oppdatert

Det har blåst kraftig rundt smilefjes-kartleggingen utviklet av skoleforsker Thomas Nordahl og hans Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) de siste dagene.

Både lærere, foreldre, barnepsykiatere og interesseorganisasjoner har kritisert og advart mot metoden. Kritikken går i hovudsak på etikken rundt hvordan og hvilke spørsmål man kan stille barn.

Det er ingen vits i å kartlegge bare for å få statistikk. Dette er skadelig for barns psykiske helse og det kan ikke skolen bidra til.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant for Senterpartiet

Etter å ha vært i bruk i 15 år, har metoden nå blitt gjenstand for diskusjon også på Stortinget.

Stilte spørsmål i spørretimen

Under dagens spørretime stilte stortingsrepresentant for Senterpartiet, Kjersti Toppe, følgende spørsmål til den ferske kunnskaps- og integreringsministeren:

«Sutre- og smilefjeskartlegging av flere tusen skolebarn har ført til at både lærere og foreldre har reagert. Eksperter på barns psykiske helse kaller kartleggingsverktøyet for "strukturell mobbing" og mener det er "en form for mishandling av barn", jf. Dagsavisen 23. januar, og flere mener spørsmålene er krenkende. Vil statsråden sette en stopper for slik kontroversiell kartlegging av skole- og barnehagebarn?»

Toppe er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen og opplyser til Khrono at hun engasjerer seg i saken spesielt fordi hun mener kartleggingen virker negativt på barns psykiske helse.

Fakta

Smilefjes-metoden

Kartlegging utviklet av skoleforsker Thomas Nordahl og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.

Den går ut på at elever i 1 - 10 trinn skal evaluere sin egen væremåte, innsats og relasjon til både lærer og skolekamerater.

Også lærere og foreldre må svare i den omfattende kartleggingen.

Blant spørsmålene elevene skal sette smile- eller surefjes ved er: «Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen» og «Klassekameratene mine liker meg».

Rundt 600 000 barn har deltatt i sure- og smilefjesundersøkelsen i et større kartleggingsarbeid som strekker seg tilbake til 2005.

I dag brukes metoden til lokal skoleutvikling over hele landet.

Forskerne ved SePU hevder at den omfattende kartleggingen skal øke lærernes kompetanse og føre til mer faglig og sosial læring hos elevene.

Men Toppe fikk ikke det svaret hun var ute etter fra kunnskapsminister Trine Skei Grande (V). Grande har ingen planer om å sette ned foten for kartleggingen.

— Denne undersøkelsen fra Høgskolen i Innlandet er det skoleeiere og barnehageeiere som har tatt i bruk på eget initiativ og det ligger i deres handlingsrom. Så lenge de forholder seg til rettslige rammer, som personvern og taushetsplikt, svarte Grande i spørretimen. Hun la til:

— Det er viktig at de nøye vurderer ulike dilemmaer med slike undersøkelser. Men det er viktig med god kunnskap om hvordan de yngste opplever skolehverdagen sin.

I gang med å utrede ny undersøkelse

Grande viste til den nasjonale elevundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og som er en kartlegging for elever fra 5. trinn til tredje året på videregående.

— Vi har ingen tilsvarende undersøkelse for de yngste. Men i henhold til Granavolden-plattformen, så vil vi vurdere hvordan vi kan få gjennomført en tilsvarende nasjonal undersøkelse også på de laveste trinnene, sa Grande i sitt svar til Toppe.

Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede og utvikle en lignende undersøkelse for de minste og at hun håper den er klar til høsten, opplyste Grande.

— Da må vi sikre medvirkning og at deres stemmer blir hørt. Men det er vanskelig å lage en undersøkelse for de yngste. Derfor må vi ha god faglig debatt om hvordan vi kan sikre pålitelige svar, barna må vite hva de tar stilling til og må kunne reservere seg mot å være med. Derfor må de vite hva en slik type undersøkelse skal brukes til, sa Grande.

Stortingsrepresentant Toppe fikk mot slutten av spørsmålsseansen gitt klart uttrykk for hennes mening om denne kartleggingen.

— Mitt ønske er at statsråden er tydelig og bidrar til å sette en stopper for denne typen kartlegging. Det er ganske rystende og jeg synes det er rart at dette har fått pågått så lenge, sa Toppe i spørretimen.

Grandes svar lød som følger:

— Jeg er åpen for at det finnes klare forbedringer på de modellene som har vært der. Men det er viktig at barn skal få lov til å si hva det mener, avsluttet kunnskapsministeren.

Håper skolene følger med

Etter spørretimen hadde stortingspolitikeren fra Senterpartiet denne kommentaren til seansen:

— Det lå litt i måten Grande svarte på at hun ikke forsvarte denne typen kartlegging. Jeg håper at Skole-Norge følger med og at dette er en vekker, at vi det nå kan bli en slutt på denne smilefjes-kartleggingen, sier Toppe.

— Metoden har jo vært i bruk i 15 år og rundt 600 000 elever har blitt kartlagt ved hjelp av denne metoden. Hvorfor har ikke du som er kritisk til metoden vært på banen tidligere?

Det har blitt en slags ukultur i hva en aksepterer av kartlegginger av små barn, uten at man politisk har vært bevisst på det. Dette har ikke blitt diskutert tidligere. Derfor håper jeg dette kan bidra til at politikere blir mer bevisste på sitt ansvar i denne sammenhengen, sier Toppe.

Hun er glad for at Utdanningsdirektoratet nå er i gang med å utarbeide en ny nasjonal kartlegging for de yngste barna. Men Senterparti-representanten er redd for at smilefjes-metoden blir brukt inntil en eventuelt ny undersøkelse er klar.

— Det er viktig å ikke kartlegge dersom man ikke tar i bruk en kartlegging som faktisk er positiv. Det er ingen vits i å kartlegge bare for å få statistikk. Dette er skadelig for barns psykiske helse og det kan ikke skolen bidra til, sier Toppe.