Høflighets­striden ved USN:  — Lite gjennomtenkt og «litt hjelpeløst»

Er det så nøye med høflighet? Det kommer an på hvem du spør. 

Fagforeninger ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har reagert sterkt på at ledelsen ønsker å be ansatte være høflige og respektfulle i nye personalpolitiske retningslinjer. Ledelsen sier det handler om kulturbygging. 

Blant de Khrono kontakter om saken, er det delte meninger, men flere trekker på smilebåndet når vi ringer og spør hva de tenker om å inkludere høflighet i personalpolitiske retningslinjer. 

UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

Ansatte reagerer på krav om høflighet på jobben i Sørøst

Bygger god kultur

— Fra et HR-perspektiv så er det å bygge en sunn og god kultur helt sentralt. Sett utenifra så er denne problematikken noe som kjennetegner akademia. Det er noe med måten man omtaler hverandre på og respekterer hverandre på. Det vi på utsiden får beskrevet, ville aldri blitt akseptert på de fleste andre norske arbeidsplasser, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. 

Han har tidligere jobbet med ledere i sektoren, samt strategi, endring og omstilling.

Ifølge Bolstad kan offentlige universiteter og høgskoler fra utsiden se ut som at de sliter med høfligheten. Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag om sektoren.

— Kan arbeidsmiljøet ha godt av slike retningslinjer som de USN nå diskuterer?

— Ja! Det er så enkelt. Jeg tenker at hvis alle hadde forholdt seg til normal folkeskikk, så hadde man ikke behøvd disse retningslinjene. Jeg skjønner hvorfor de skriver det slik. Man sier «sånn vil vi ha det». Det er mye lettere å ta tak i konkrete tilfeller hvis man har tydelige retningslinjer om kulturen, sier Bolstad.

— Kanskje det er litt symptomatisk at man reiser bust for hva jeg oppfatter er en relativt uskyldig og lite inngripende formulering. Det man sier er at folkeskikk gjelder, og det bør være relativt uproblematisk å forholde seg til. 

Finnes større problemer

I 2022 presenterte Kierulf-utvalget, ledet av førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo (UiO), en rapport med blant annet forslag til ytringsvettregler og en erklæring om ytringsfrihet. Forslaget kom etter at det offentlige ordskiftet og samfunnsdebatten i en lengre periode hadde vært preget av til dels ufine diskusjoner og debatter.

Når Khrono kontakter Anine Kierulf for å høre hva hun tenker om høflighetssaken ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), er hun snar med å formidle at dette fort kan se ut som storm i et vannglass.

— Det er mange problemer som er større enn dette i verden akkurat nå. Men rent prinsipielt er det selvsagt et spørsmål om hvor langt man skal gå i å fortelle selvfølgeligheter i retningslinjer — når man uansett er omkranset av et lovverk. Hva er behovet, liksom? kommer det fra Kierulf.

akademisk ytringsfrihet

Tiltakene Kierulf-utvalget foreslår møtes med kritikk

— Formet deskriptivt

Hun mener at forslaget i retningslinjene fra USN fremstår som lite gjennomtenkt og «litt hjelpeløst» skrevet, og understreker at det bare gjelder den ene setningen som omhandler høflighet — som går slik:« I USN har alle en høflig og respektfull omgangsform i møte med hverandre».

— Resten fremstår mer som en ideell fordring av arbeidsmiljøloven, og er slik sett ikke kontroversiell, sier Kierulf, og fortsetter:

— Men akkurat den ene setningen om høflighet, er formet deskriptivt, som et slags postulat. Men det er jo åpenbart ment som normativt, på det som da fremstår som en svært autoritær måte.

— På prinsipielt grunnlag kan jeg forstå motstanden mot dette, nettopp fordi det virker ugjennomtenkt og litt hjelpeløst. Så da er det fint at det skal opp til diskusjon og at det kommer til å bli løst på en eller annen måte, sier Kierulf.

akademisk ytringsfrihet

Oppfordrer til menings­bryting der man viser folkeskikk

Hun legger til at det ikke er noe problem at et universitet eller en annen arbeidsgiver oppfordrer til bevissthet rundt oppførsel og høflighet.

— Samtidig kan man tenkte at det burde være unødvendig. Jeg reagerer ikke veldig sterkt på at USN gir uttrykk for hva de forventer av sine ansatte, men de må bestemme seg for hva dette skal bety. På den ene siden kan det tolkes som unødvendig og dermed ufarlig. På den andre siden kan det tenkes at akademikere faktisk lar seg styre av denne typen ugjennomtenkte retningslinjer, men det er jo i tilfelle litt bekymringsfullt i seg selv, for det skal de jo åpenbart ikke, sier Anine Kierulf.

Skal tåle høy temperatur

Magne Lerø er samfunnsdebattant, daglig leder i Medier og Ledelse AS og redaktør i Dagens Perspektiv.

Den teologutdannede forlagssjefen sier at han nærmest dro på smilebåndet da han leste høflighetsforslaget som er i vinden ved Universitetet i Sørøst-Norge.

— Jeg tror egentlig ikke at dette handler om at det er mistillit til de ansatte, men det er et forsøk på å regulere atferd og holdninger. Det dukker stadig opp nye regler i samfunnet — og nå har dette også kommet til universitets- og høgskolesektoren, sier Lerø til Khrono.

Lerø spør seg hva som egentlig er poenget med regler som det som foreslås ved USN når man uansett har arbeidsmiljøloven og rettspraksis å forholde seg til. Å lage slike regler er å gå inn i en blindgate, mener han.

Rapport om ytringsfrihet

Forskere frykter tabloide vinklinger, hets og trusler

— Hva blir det neste? En ny presisering om at alle skal være snille med hverandre? I akademia skal det være ytringsfrihet — og det skal kunne gå varmt for seg. Man skal tåle harde taklinger, det ligger i akademias natur.

— Meningsbrytning, det å finne sannheten. Noen ganger skjer det personangrep, og det er ikke bra. Men å ha egne regler for at man skal oppføre seg høflig mot hverandre … Man skal ikke regulere slikt. Det vil uansett ikke hjelpe. Er det ett samfunnsområde som skal tåle høy temperatur, så er det akademia, avslutter forlagssjefen.

Trillebår med frosk

Even Bolstad trekker fram den generelle gangen i konflikt i arbeidslivet: Først har man en samtale, gir folk anledningen til å forbedre seg, og hvis ikke det hjelper, kan man gå til skriftlig advarsel eller oppsigelse. Han tror det sitter langt inne for mange virksomheter å ta slike steg. 

Det gjør at man ser konflikter i offentlig sektor generelt, og i akademia spesielt, som får putre og gå altfor lenge før de blir tatt tak i. 

— Da kan slike retningslinjer hjelpe?

— Det må jo være utgangspunktet at det skal hjelpe. Målet er ikke å ende i oppsigelse, men å korrigere atferd og si fra hvordan arbeidsmiljøet skal være på et langt tidligere tidspunkt. Før det eskalerer så mye at det blir et arbeidsmiljøproblem, med tilhørende sykemeldinger, lav produktivitet, oppsigelser, og så videre, sier Bolstad. 

— Fagforeningene kunne valgt å se på dette motsatt vei — så fint at man tar tak i dette. For det er en kollegial utfordring og et problem, så da er det bra at virksomheten tar det på alvor, sier Bolstad.

Han mener det kan være ekstremt krevende å være leder i akademia. 

— Jeg har hørt universitetsledere snakke om at det å lede en akademisk gruppe, det er som å trille en trillebår med frosk. Alle hopper, og alle krangler med hverandre. Det var vedkommendes ektefølte beskrivelse. Det er ikke sånn vi vil ha det, sier Bolstad.

akademisk ytringsfrihet

Haugstad: — Uten faglige konflikter er antakelig akademia dødt