ytringsvett og erklæring

10 ytringsvettreglar og ei erklæring om ytringsfridom

Det er ikkje opp til institusjonane å beskytte tilsette og studentar mot lovlege ytringar mange er ueinige i eller blir støytte av, heiter det i erklæringa om ytringsfridom.

Tove Lie
Tekst: Tove Lie
Publisert

Det same ekspertutvalet som i dag, onsdag 30. mars 2022, presenterte sine forslag for å styrke og verne den akademiske fridommen og ytringsfridommen i Noreg kjem også med forslag om ytringsvettreglar og ei erklæring om ytringsfridommen.

Ytringsvettreglar

«Desse ytringsvettreglane kan vere eit utgangspunkt for akademisk ytringsfridom. Dei er frå Kierulf-utvalet si side meinte som ei hugseliste for alle som er opptekne av god ytringskultur», heiter det i rapporten:

  1. Bruk ytrings- og informasjonsfridommen din, også utanfor fagfellesskapa.

  2. Ver modig, sakleg, ærleg og nøye med fakta.

  3. Søk sanninga, støtt dei som formidlar, og ønsk motstemmer velkommen.

  4. Ver ein open lesar og lyttar, ein rimeleg og raus kollega.

  5. Tolk argumenta til meiningsmotstandarar på best mogleg måte – for dei.

  6. Ta ballen, ikkje spelaren. Bruk fleire argument, færre karakteristikkar.

  7. Det går an å vere vennleg, sjølv om du er ueinig.

  8. Feil kan vere viktige. Anerkjenn dei, hos deg sjølv og andre.

  9. Vend i tide. Å endre syn er inga skam, det er ei akademisk dygd.

  10. Presenter deg med omtanke, du er ein ambassadør for akademia.

Erklæring om ytringsfridommen

«Den akademiske ytringsfridommen er grunngjeven i behovet vårt for å søkje sanning og kunnskap. Som samfunn er vi avhengige av kontinuerleg å søkje ny kunnskap og dermed òg utfordre etablerte sanningar.

Fri forsking og open diskusjon og kritikk er føresetnader for vitskaplege framsteg – og for at dei skal utnyttast til felles beste.

Fridommen går hand i hand med eit ansvar for å vere sakleg, for etikk og for faglege standardar i dei akademiske faga. Han er likevel alltid ein fridom til å utfordre dei same standardane.

Også studentar har akademisk ytringsfridom som fullverdige medlemmer av eit akademisk fagfellesskap. Fullverdig er ikkje det same som fullrøynd: Studentar skal derfor ha både sjansen til og eit ansvar for å få undervisning i vitskapleg argumentasjon og tenkjemåte.

Som uavhengige forvaltarar av akademisk fridom og akademisk ytringsfridom er akademiske institusjonar avgjerande for maktspreiing og mangfald i samfunnet.

Den akademiske fridommen gjer akademia forplikta til å skape eit så stort handlingsrom som mogleg for den akademiske ytringsfridommen.

Leiarar i akademia må ta ansvar for å støtte, fremje og beskytte vitskapleg tilsette og studentar i aktivt å bruke den akademiske ytringsfridommen sin. Den frie ytringa er livsnerven i akademia. Institusjonane må derfor ikkje setje grenser for fridommen vitskapleg tilsette og studentar har til å snakke, skrive, lytte, utfordre og lære.

Ein tilsett eller student som ønskjer å fremje problem, teoriar og synspunkt, skal ha sjansen til å bli høyrd – og til å bli konfrontert med spørsmål, motargument og kritikk.

Akademiske institusjonar skal fremje ein ytringskultur prega av gjensidig aksept og respekt for usemje og slik bidra til ein sivilisert diskusjon. Dei har ei plikt til å vareta tilsette og studentar som blir utsette for ulovlege ytringar. Men det er ikkje opp til institusjonane å beskytte tilsette og studentar mot lovlege ytringar mange er ueinige i eller blir støytte av.

Ytringsfridommen vernar òg pinlege, uakseptable, umoralske, ubehagelege, sjokkerande og fornærmande ytringar.

Institusjonane kan regulere tid, stad og format for aktivitetar på ein måte som legg til rette for ordna diskusjon, men dette skal ikkje avgrense ein fri og open debatt.

Det er opp til vitskapleg tilsette og studentar, ikkje institusjonane, å heie fram ytringar eller gå i rette med dei og møte dei med argument. Akademisk diskusjon føreset at ytringar andre kjem med, ikkje blir møtte med togn. Han føreset at vi anerkjenner at også synspunkt vi er djupt ueinige i, har ein plass i offentlegheita.

Det er ei sentral oppgåve for akademiske institusjonar å utvikle evna og viljen til å føre god debatt og å beskytte fridommen til meiningsutveksling dersom nokon prøver å setje grenser for han.

Akademisk fridom og akademisk ytringsfridom føreset ein open debattkultur, og institusjonane bør derfor beskytte og fremje debatt om kontroversielle tema.

Både tilsette og studentar skal engasjerast i fri diskusjon om kontroversielle akademiske spørsmål og bli gjevne trening i å vurdere ulike synspunkt kritisk, inkludert eins eigne.

Fagfelt, fakultet eller institutt prega av konformitet eller eit avgrensa meiningsmangfald blir særleg oppfordra til å hente inn kontrære synspunkt og synsmåtar utanfrå.»

anine kierulf akademisk ytringsfrihet akademisk frihet nyheter erklæring om ytringsfrihet ytringsvettregler
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS