Hevder forskere fratas rettigheter med ny politikk

Olav Torvund leder Forskerforbundets opphavsrettsutvalg og ble forferdet da han nylig leste i Khrono hva fire universiteter har vedtatt.

Universitetene har solgt inn at den nye rettighetspolitikken gir forskerne større rettigheter overfor forlagene og er et viktig skritt på veien mot at de kan få større kontroll over det de publiserer.

Men i et debattinnlegg i Khrono i dag kommer Torvund med en rekke innvendinger.

— Det rettighetspolitikken forutsetter, er at universiteter skal overta rettighetene til de ansatte. Dette er rettigheter et universitetet ikke har, sier professoren, som er ansatt ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo (UiO) og blant annet har utgitt boka Opphavsrett for begynnere,

Universitetene som har vedtatt den nye rettighetspolitikken, er UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

I tillegg har forskningsinstituttet Sintef vedtatt at de skal innføre den fra årsskiftet.

Åpen tilgang

Fire universiteter har vedtatt strategi som gir forskerne større rettigheter

Beholde rettigheter

Rettighetspolitikken er i hovedsak sydd over samme lest ved de fire universitetene. Formålet er å sikre at forskere beholder rettighetene til sin aksepterte manusversjon (AAM). Denne gjøres tilgjengelig i et vitenarkiv.

Olav Torvunds arbeidssted UiO formulerer rettighetspolitikken slik:

• Sikre at UiOs forfattere beholder rettigheter til å dele og bruke sin aksepterte manuskriptversjon fritt.
• UiO har en ikke-eksklusiv rett til å gjøre alle vitenskapelige artikler forfattet av studenter og ansatte tilknyttet institusjonen tilgjengelige med en CC BY 4.0-lisens i UiOs vitenarkiv.
• Ansatte og studenter som ønsker å reservere seg fra dette har anledning til å søke om unntak i enkelttilfeller.
• UiO ved rektor er juridisk ansvarlig for tolking av rettighetspolitikken og for å løse eventuelle tvister om dens tolkning og anvendelse.
• Universitetsbiblioteket behandler opplastinger fra Cristin og tilgjengeliggjør i vitenarkivet, samt behandler søknader om unntak for enkeltartikler.

Publisering

Ingen enighet med stor­forlag — kan miste tilgang til flere tusen tidsskrifter

Kritisk til lisensen

Jusprofessoren er særlig kritisk til at UiO — og de andre universitetene — kan gjøre artikler tilgjengelige under det som kalles en CC BY 4.0-lisens.

— Jeg har ikke innvendinger mot at man ikke skal gi fra seg rettighetene til tidsskriftforlag. Men når man i realiteten oppgir alle de andre rettighetene man har ved å pålegges å bruke denne lisensen, betyr det at vi gir fra oss alt som er viktig for oss, advarer han.

Ved denne lisensen vil andre fritt redistribuere og gjenbruke forskningsartikler, også kommersielt, ifølge Torvund.

— Universitetet må ha en avtale med de ansatte om å gjøre dette, de har ikke selv rettighetene og kan ikke selv bestemme at de skal ha dem.

I innlegget i Khrono skriver han:

«Jeg skal ha meg frabedt at andre fritt skal kunne tukle med det jeg har skrevet.»

rettigheter

Ny strategi gir forskerne større muskler overfor forlagene

— Strider mot opphavsretten

— Kunnskapen er fri og man kan sitere innenfor visse rammer. Det er greit. Men prinsipielt innebærer politikken at alle andre skal kunne utnytte dette kommersielt, bortsett fra den som har servert dem forskningen. Og enda verre: Å endre den, sier han

— Nå står det i rettighetspolitikken at forskere kan reservere seg?

— Det står at man kan søke i enkelttilfeller om å reservere seg.

Torvund viser til at opphaver etter opphavsretten kan motsette seg at et verk gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for opphaver eller for verket. En endring som opphaver ikke kan stå inne for, vil være en krenkelse. Dette er lovbestemt rett som opphaver ikke kan fraskrive seg.

Derfor mener han CC BY 4.0-lisensen, der det står at man fraskriver seg retten og forplikter seg til ikke å gjøre gjeldende slike ideelle rettigheter, er en ugyldig bestemmelse.

I innlegget peker han også på at det er helt uakseptabelt at den ene parten i avtaleforholdet, UiO ved rektor, ensidig skal avgjøre tolkingsspørsmål knyttet til denne avtalen.

— Det virker som at mange hjørner er kuttet her. Det de har vedtatt, er uakseptabelt, sier han.

— Uenig

Universitetene avviser at forskerne med den nye rettighetspolitikken blir fratatt rettigheter.

— Jeg er helt uenig. Med en slik rettighetspolitikk er det institusjonen ved rektor som tar støyten. Slik det er i dag, står forskerne i en skvis, sier viserektor Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen.

Hun sier at slik praksis har vært, så har forskerne oppgitt det meste av rettighetene til tidsskriftet hvis de har publisert i et lukket tidsskrift. Samtidig er det et trykk fra mange hold om at forskerne skal publisere i åpne tidsskrift eller legge det ut åpent på andre måter.

Carlsens resonnement er at hvis forskerne legger det ut åpent og samtidig publiserer artikkelen i et lukket tidsskrift, bryter de kontrakten. Med den vedtatte rettighetspolitikken er det institusjonen, ved rektor, som tar seg av det juridiske hvis forlagene klager på at det er brudd på kontrakten. Forskerne slipper trøbbelet.

— Forskerne bestemmer

Viserektoren opplyser at forskerne ved Universitetet i Bergen enkelt kan sette et kryss hvis de ikke ønsker å publisere en artikkel i deres åpne arkiv.

— De kan alltid velge vekk denne støtten vi gir dem. Vi overkjører ikke deres autonomi om å publisere når og hvor de vil. Det er det opp til den enkelte vitenskapelig ansatte å bestemme.

UiB ser ut til å ha valgt en mer liberal reservasjonsmulighet enn UiO. I vedtaket til sistnevnte kan forskere og studenter søke om unntak i enkelte tilfeller.

Prorektor Carlsen sier videre at hun ikke helt forstår hva Torvund mener med at noen andre kan utnytte forskningen kommersielt med denne rettighetspolitikken.

— Er det en oppfinnelse kan man ta patent, og bruker noen en vitenskapelige publikasjon uten å sitere, er det plagiat. Og publiserer man i et lukket tidsskriftet, så er det jo forlagene som tjener på det.

— Har dere diskutert opphavsrett i arbeidet med rettighetspolitikken?

— Det som blir lagt ut på vårt åpne arkiv, er en ikke-eksklusiv rett. Forskerne eier uansett sitt eget arbeid. Vi har hatt en jurist som har gått gjennom dette grundig før vi la rettighetspolitikken fram for vårt styre.

Benedicte Carlsen sier at rektoratet er veldig opptatt av akademisk frihet og at forskerne skal være frie til å publisere slik de vil. Videre understreker hun at de har respekt for at det er lukkede tidsskrifter som er gode og som det er viktig for forskerne å publisere i.

— Dette er et komplekst tema, og jeg forstår godt at forskere er på vakt, sier hun.

- Kan bruke andre lisenser

UiT Norges arktiske universitetet (UiT) blir sett på som et foregangsuniversitet når det gjelder åpen tilgang og var første ute med rettighetspolitikk. Prorektor for forskning og utvikling Camilla Brekke skriver i en e-post til Khrono at denne politikken først og fremst skal sikre forskerne og deres behov for å kunne publisere der de mener det er mest hensiktsmessig å publisere.

— Kritikken som presenteres av Olav Torvund, er særlig rettet mot lisensene. Valget her skyldes i stor grad kravene som ligger i Plan S og hos de ulike finansiørene, sier hun.

Brekke sier at ved UiT er politikken at det skal brukes en CC-BY 4.0-lisens og universitetet anbefaler at denne brukes, men ved forespørsel kan andre lisenser benyttes.

Videre sier hun at de erfarer at rettighetspolitikken er tatt godt imot av deres forskere.

Heller ikke ved Universitetet i Oslo går de inn på de konkrete innvendingene fra Olav Torvund om opphavsrett, og svarer på e-post på grunn av dårlig tid.

Bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby skriver at valg av lisens henger sammen med krav fra finansiører som Horisont Europa og Plan S.

Plan S er et inititativ for åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

I likhet med UiT poengterer Iversby at innføringen av rettighetsstrategier ved universitetene blir tatt godt imot av forskerne.

— For øvrig ligger det en reservasjonsmulighet i UiOs rettighetspolitikk, sier hun.