opptAKSUTVALGET

Elever og privatistskoler kritiske: — Synes alle skal få en ekstra sjanse

Opptaksutvalget foreslår at det ikke lenger skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående. Privatistskolene mener det vil øke forskjellene i Norge.

Vincent Hassel (t.v.) og Johannes Akselsen er enige i at det trengs å ryddes opp i opptakssystemet, for eksempel å gjøre noe med tilleggspoengene. Men å fjerne muligheten for å forbedre karakterer i fag, synes de er for drastisk
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

— Man er ikke like flink alltid. Man vet aldri hva som kan være grunnen til at man ikke presterer. Jeg synes alle skal få en ekstra sjanse, sier førsteklassingen Johannes Akselsen på Kristelig Gymanisium (KG) i Oslo.

Han og medelev Vincent Hassel håper de slipper å ta opp fag som privatist. Og hvis det blir slik det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget foreslår, skal det heller ikke lenger være mulig å forbedre karakterer fra videregående for å komme inn på drømmestudiet.

De to KG-elevene er skeptiske til forslaget. De synes riktignok det trengs enn opprydning i opptakssystemet. Men å fjerne muligheten til å forbedre karakterer, synes de er for drastisk.

— Men kan aldri være for selvsikker, man kan gå på en blemme. At jeg har muligheten til å ta opp et fag eller to hvis det går dårlig, er betryggende, sier Akselsen, som sikter seg inn på juss.

— Rette opp feilene fra i går

Anja Johansen i Abelias Forum for friskoler er kritisk. Torsdag ettermiddag sier hun at hun trenger bedre tid til å sette seg inn i helheten, men sier foreløpig:

— Å begrense retten til å ta opp igjen fag etter videregående vil begrense den enkeltes mulighet til å nå sitt potensial eller ta et omvalg. Vi er tilhengere av at du skal ha mulighet til å rette opp alle feilene fra i går og finne en ny kurs for deg selv. Det handler om det enkelte menneskes mulighet til å komme inn på det studiet du vil inn på, sier Johansen.

Abelia har de fire største aktørene på privatistmarkedet som medlemmer.

— Du kan endre oppfatning om hvor og hva du vil, og bli modnere og mer mentalt klar, i løpet av ditt ungdomsliv. Vi vet at privatistordningen har bidratt til mobilitet og at folk kommer seg i høyere utdanning, sier Johansen.

Hun frykter at dette vil føre til at færre tar høyere utdanning.

— Med mindre man virkelig lykkes å få flere gjennom videregående med høyere mestring, så kan jo en konsekvens at du ikke får flere inn i høyere utdanning, sier hun.

«Betydelig tid og ressurser»

Opptaksutvalget foreslår både å fjerne muligheten til å pynte på karakterer og å ta bort alle tilleggspoeng. Begrunnelsen er blant annet at dette gjør at folk kommer sent i gang med studier.

Tanken er at en egen, standarisert opptaksprøve skal gi en «ny sjanse» til de som ikke har gode nok karakterer. Men det er bare 20 prosent av studieplassene som fordeles gjennom denne prøven.

Utvalget skriver at det er viktig at unge som ønsker det, kan begynne i høyere utdanning rett etter videregående opplæring.

«I dag er det ikke nødvendigvis sånn; mange unge som ønsker seg inn på studier med høy konkurranse, ender for ofte opp med å bruke betydelig tid og ressurser på å forbedre karakterene sine og vente på alderspoeng.»

— Blir hengende ved deg resten av livet

Sonans Privatistgymnas er den største aktøren på privatistmarkedet.

Administrerende direktør Marit Aamold Trysnes tror at forskjellene mellom folk vil øke hvis muligheten til å forbedre karakterer forsvinner.

— De som har ressurssterke foreldre og får god oppfølging gjør det kanskje veldig godt på første forsøk. Dette vil jo bidra til et enda større gap i Norge mellom de ressurssterke og de ressurssvake elevene. Da sender vi en del av gårde til høyere utdanning, og en del blir sittende igjen, sier hun.

— Folk modnes i ulikt tempo. Hvis du var uheldig på videregående skole og kanskje fikk en dårlig karakter i et fag, blir det hengende ved deg resten av livet ditt og begrenser muligheten din for å ta utdanning Og du får ikke muligheten til å forbedre den karakteren senere, fortsetter hun.

— Ser du ikke poenget at folk bør tidligere ut i utdanning og at det er bortkastede ressurser at folk bruker flere år på å ta opp fag?

— Det er en myte at man går i mange år og tar opp fag før man begynner studere. Det kan hende man starter litt senere. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de fleste privatistene er i utdanning eller jobb ved siden av. Og det store flertallet tar faget for første gang. Det er ikke et stort problem at det er mange som tar opp samme fag flere ganger.

De fleste privatister tar faget for første gang

Våren 2022 avla 36 614 personer én eller flere privatisteksamener, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er 50 prosent høyere enn våren 2009, som er så langt tilbake tallene går. Men tallene har vært ganske stabile de siste ti årene.

De fleste som tar privatisteksamen tar imidlertid opp et fag for første gang. Opptaktsutvalget foreslår ikke å begrense muligheten til å gjøre dette, det er altså kun det å forbedre karakterer de vil ha slutt på.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå som kom i høst viser at tre av fire privatister var såkalte førstegangsprivatister, altså at de tar eksamen i faget for første gang.

Som Khrono har skrevet før, omsatte de fire største privatistskolene for 578 millioner kroner i 2021.

Privatskolene har flere pakketilbud, for eksempel «medisinpakker» og «ingeniørpakker», som inneholder realfagene du trenger for å komme inn på medisin- og ingeniørutdanningene. De koster typisk mellom rundt 40.000 og 60.000 kroner.

Flere har også «karaktergaranti». Hvis du ikke forbedrer karakteren din, får du — hvis du oppfyller de andre vilkårene — ta kurset om igjen gratis.

Omsatte for 383 millioner

Sonans omsatte i fjor for 383 millioner kroner, og kunne vise til et resultat før skatt på 82 millioner.

— Hva slags økonomiske konsekvenser tror du dette kan få for Sonans?

— Vi har jo hele tiden tilpasset oss de behovene som er i markedet. Vi følger utviklingen og er opptatt av studenten og de behovene de har, og vil tilpasse oss det, sier administrerende direktør Marit Aamold Trysnes.

— Vil dette svekke inntektene deres hvis det blir vedtatt?

—Det er for tidlig å si noe om. Vi har ikke sett på de konsekvensene. Det vil også være potensial i endringene som kommer for Sonans sin del.

privatist nyheter opptaksutvalget sonans
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS