opptAKSUTVALGET

Elever og privatistskoler kritiske: — Synes alle skal få en ekstra sjanse

Opptaksutvalget foreslår at det ikke lenger skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående. Privatistskolene mener det vil øke forskjellene i Norge.

Vincent Hassel (t.v.) og Johannes Akselsen er enige i at det trengs å ryddes opp i opptakssystemet, for eksempel å gjøre noe med tilleggspoengene. Men å fjerne muligheten for å forbedre karakterer i fag, synes de er for drastisk
Vincent Hassel (t.v.) og Johannes Akselsen er enige i at det trengs å ryddes opp i opptakssystemet, for eksempel å gjøre noe med tilleggspoengene. Men å fjerne muligheten for å forbedre karakterer i fag, synes de er for drastisk
Publisert Oppdatert

— Man er ikke like flink alltid. Man vet aldri hva som kan være grunnen til at man ikke presterer. Jeg synes alle skal få en ekstra sjanse, sier førsteklassingen Johannes Akselsen på Kristelig Gymanisium (KG) i Oslo.

Han og medelev Vincent Hassel håper de slipper å ta opp fag som privatist. Og hvis det blir slik det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget foreslår, skal det heller ikke lenger være mulig å forbedre karakterer fra videregående for å komme inn på drømmestudiet.

De to KG-elevene er skeptiske til forslaget. De synes riktignok det trengs enn opprydning i opptakssystemet. Men å fjerne muligheten til å forbedre karakterer, synes de er for drastisk.

— Men kan aldri være for selvsikker, man kan gå på en blemme. At jeg har muligheten til å ta opp et fag eller to hvis det går dårlig, er betryggende, sier Akselsen, som sikter seg inn på juss.

— Rette opp feilene fra i går

Anja Johansen i Abelias Forum for friskoler er kritisk. Torsdag ettermiddag sier hun at hun trenger bedre tid til å sette seg inn i helheten, men sier foreløpig:

— Å begrense retten til å ta opp igjen fag etter videregående vil begrense den enkeltes mulighet til å nå sitt potensial eller ta et omvalg. Vi er tilhengere av at du skal ha mulighet til å rette opp alle feilene fra i går og finne en ny kurs for deg selv. Det handler om det enkelte menneskes mulighet til å komme inn på det studiet du vil inn på, sier Johansen.

Abelia har de fire største aktørene på privatistmarkedet som medlemmer.

— Du kan endre oppfatning om hvor og hva du vil, og bli modnere og mer mentalt klar, i løpet av ditt ungdomsliv. Vi vet at privatistordningen har bidratt til mobilitet og at folk kommer seg i høyere utdanning, sier Johansen.

Hun frykter at dette vil føre til at færre tar høyere utdanning.

— Med mindre man virkelig lykkes å få flere gjennom videregående med høyere mestring, så kan jo en konsekvens at du ikke får flere inn i høyere utdanning, sier hun.

«Betydelig tid og ressurser»

Opptaksutvalget foreslår både å fjerne muligheten til å pynte på karakterer og å ta bort alle tilleggspoeng. Begrunnelsen er blant annet at dette gjør at folk kommer sent i gang med studier.

Tanken er at en egen, standarisert opptaksprøve skal gi en «ny sjanse» til de som ikke har gode nok karakterer. Men det er bare 20 prosent av studieplassene som fordeles gjennom denne prøven.

Utvalget skriver at det er viktig at unge som ønsker det, kan begynne i høyere utdanning rett etter videregående opplæring.

«I dag er det ikke nødvendigvis sånn; mange unge som ønsker seg inn på studier med høy konkurranse, ender for ofte opp med å bruke betydelig tid og ressurser på å forbedre karakterene sine og vente på alderspoeng.»

— Blir hengende ved deg resten av livet

Sonans Privatistgymnas er den største aktøren på privatistmarkedet.

Administrerende direktør Marit Aamold Trysnes tror at forskjellene mellom folk vil øke hvis muligheten til å forbedre karakterer forsvinner.

— De som har ressurssterke foreldre og får god oppfølging gjør det kanskje veldig godt på første forsøk. Dette vil jo bidra til et enda større gap i Norge mellom de ressurssterke og de ressurssvake elevene. Da sender vi en del av gårde til høyere utdanning, og en del blir sittende igjen, sier hun.

— Folk modnes i ulikt tempo. Hvis du var uheldig på videregående skole og kanskje fikk en dårlig karakter i et fag, blir det hengende ved deg resten av livet ditt og begrenser muligheten din for å ta utdanning Og du får ikke muligheten til å forbedre den karakteren senere, fortsetter hun.

— Ser du ikke poenget at folk bør tidligere ut i utdanning og at det er bortkastede ressurser at folk bruker flere år på å ta opp fag?

— Det er en myte at man går i mange år og tar opp fag før man begynner studere. Det kan hende man starter litt senere. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de fleste privatistene er i utdanning eller jobb ved siden av. Og det store flertallet tar faget for første gang. Det er ikke et stort problem at det er mange som tar opp samme fag flere ganger.

De fleste privatister tar faget for første gang

Våren 2022 avla 36 614 personer én eller flere privatisteksamener, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er 50 prosent høyere enn våren 2009, som er så langt tilbake tallene går. Men tallene har vært ganske stabile de siste ti årene.

De fleste som tar privatisteksamen tar imidlertid opp et fag for første gang. Opptaktsutvalget foreslår ikke å begrense muligheten til å gjøre dette, det er altså kun det å forbedre karakterer de vil ha slutt på.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå som kom i høst viser at tre av fire privatister var såkalte førstegangsprivatister, altså at de tar eksamen i faget for første gang.

Som Khrono har skrevet før, omsatte de fire største privatistskolene for 578 millioner kroner i 2021.

Privatskolene har flere pakketilbud, for eksempel «medisinpakker» og «ingeniørpakker», som inneholder realfagene du trenger for å komme inn på medisin- og ingeniørutdanningene. De koster typisk mellom rundt 40.000 og 60.000 kroner.

Flere har også «karaktergaranti». Hvis du ikke forbedrer karakteren din, får du — hvis du oppfyller de andre vilkårene — ta kurset om igjen gratis.

Omsatte for 383 millioner

Sonans omsatte i fjor for 383 millioner kroner, og kunne vise til et resultat før skatt på 82 millioner.

— Hva slags økonomiske konsekvenser tror du dette kan få for Sonans?

— Vi har jo hele tiden tilpasset oss de behovene som er i markedet. Vi følger utviklingen og er opptatt av studenten og de behovene de har, og vil tilpasse oss det, sier administrerende direktør Marit Aamold Trysnes.

— Vil dette svekke inntektene deres hvis det blir vedtatt?

—Det er for tidlig å si noe om. Vi har ikke sett på de konsekvensene. Det vil også være potensial i endringene som kommer for Sonans sin del.

Powered by Labrador CMS