Debatt ● fredheim og svendsen
Hev studiestøtten over fattigdomsgrensen
«Den nye regjeringen har så langt stått til stryk i studentpolitikken deres», mener Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen og krever økt studiestøtte.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Det var i den tid jeg gikk omkring på Høyden og sultet, denne forunderlige studenttilværelse som få forlater før den har blitt fattig av den.»
Slik ville kanskje Knut Hamsuns Sult startet dersom den ble skrevet 130 år senere enn den ble gitt ut.
Det hersker liten tvil om at studietilværelsen er økonomisk utfordrende. I følge NTL Ung kommer bare 32 prosent av studenters inntekter fra Lånekassen (FriFagbevegelse).
Studiestøtten slik den er i dag, tilsvarer omtrent 126 000 kroner i året. For å dekke de resterende nødvendige utgiftene tyr vi til våre foreldre, deltidsjobben eller kredittkortet. Slik trenger det ikke å være.
Norske studenter troner øverst i Skandinavia på antall timer brukt på deltidsarbeid ved siden av studiene. I følge Eurostudent bruker norske studenter i snitt 8,7 timer per uke på lønnet arbeid. Det tilsvarer nesten det dobbelt så mange arbeidstimer enn svenske studenter.
Å være fulltidsstudent i Norge vil si at antall timer brukt på studiet skal tilsvare en fast fulltidsstilling. Med andre ord sju til åtte timer per ukedag. At man må bruke i underkant av ni timer per uke på å ta seg betalt arbeid, går for mange utover studiene.
I løpet av en måned tilsvarer dette i underkant av 40 timer. Med andre ord: en full studieuke.
Lever man i Norge i dag på en inntekt under 237 000 kroner defineres man som fattig. Hver enkelt enslige norske statsborger defineres altså som fattig om man tjener under 237 000 kroner, med unntak av studentene. Det er hele 111 000 kroner i differanse mellom fattigdomsgrensen og det man får ved fullt studielån.
Vi er avhengige av at landets utdanningsinstitusjoner kommer på banen og støtter kampen for økt studiestøtte.
Innleggsforfatterne
En bred studentbevegelse krever, og har i lang tid tatt kampen for å øke studiestøtten. Det er bemerkelses- og bekymringsverdig at universitetene og høyskolene ikke går i bresjen for en studiestøtte som gjør det mulig å være fulltidsstudent, uten at man må bekymre seg for om man har råd til en varm middag i morgen.
Den nye regjeringen har så langt stått til stryk i studentpolitikken deres. Det er tydelig at regjeringspartiene ikke hører på studentmassen. Vi er avhengige av at landets utdanningsinstitusjoner kommer på banen og støtter kampen for økt studiestøtte. Kanskje politikerne da vil forstå alvoret i studentenes økonomiske situasjon.
Vi i Venstrealliansen UiB vil ta problemet ved roten for å realisere heltidsstudenten. Det gjør vi ved å arbeide for en studiestøtte på 2,5G, som tilsvarer ca. 260 000 kroner.
Det vil åpne for at studenter kan gjøre det de skal gjøre: studere, lære og leve. Samtidig må stipendandelen økes til 75 prosent for å unngå at studenter avslutter studietiden med en bismak av gjeldsbelastning.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
