USA
Her er studiegjelda de ber presidenten rydde opp i: 1.600.000.000.000 dollar
Joe Biden står under press for å slette studiegjeld på dag én som president.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): 1,6 billioner amerikanske dollar, over 14 billioner norske kroner. Dette svimlende tallet er den samlede studiegjelda i USA.
Når han i dag tas i ed som president står Joe Biden under press for å gjøre noe med en svulmende gjeldsbyrde millioner av amerikanere kjemper med.
Presset kommer blant annet fra 239 organisasjoner som har skrevet under på et åpent brev til Biden og Kamala Harris der de ber dem bruke makten sin til å slette den føderale studiegjelda allerede dag én.
I brevet viser de til at gjeldsbyrden allerede før koronapandemien tynget noen grupper mer enn andre, ikke minst afroamerikanere og spanskamerikanere, samt kvinner. De advarer mot at skillene bare vil styrke seg med pandemien.
Men presset kommer også fra innad hos Demokratene, fra senatorer som Elisabeth Warren og Chuck Schumer, som ber Biden fjerne opp til 50.000 dollar i studiegjeld for millioner av amerikanske lånetakere gjennom en presidentordre.
— Presidenten kan gjøre noe med denne gjelda, han kan slette 50.000 dollar i gjeld den dagen han blir president. Du trenger ikke kongressen, alt du trenger er en penn, som Schumer sa det i desember.
Vil ikke slette gjeld med presidentordre
Kravet er møtt av en kald skulder fra Biden.I et møte med kommentatorer i desember avviste kort sagt den påtroppende presidenten å bruke presidentordre for å slette 50.000 i studiegjeld.
— Jeg kommer til å få trøbbel for å si dette, sa Biden og la til at det han var usikker på om det var mulig.
Uansett var han ikke klar for å gjøre det.
— Jeg har brukt det meste av karrieren på å argumentere mot det keiserlige presidentskapet, slo han fast.
Men uenigheten handler ikke bare om hvorvidt han kan bruke en slik presidentordre, det er også uenighet om selve gjelda, og hvor mye som skal slettes.
Biden har sagt at han vil be kongressen om å slette opp til 10.000 dollar i studiegjeld for hver lånetaker.
Det er også ventet en presidentordre om å forlenge en utsettelse av tilbakebetaling av studiegjeld, som har virket under pandemien men går ut denne måneden. Seks av ti sier i en måling at de vil slite med å begynne å betale igjen neste måned.
Uansett er altså summen Biden vil slette i gjeld langt lavere enn det han nå står under press for å slette.
Over 40 millioner med studiegjeld
Ifølge Inside Higher Ed sitter nå 42,3 millioner — en av seks voksne amerikanere — med føderale studielån. I snitt har de en gjeld på 36.520 dollar, mer enn 325.000 norske kroner.
Samme avis peker på en måling som viser at to av tre med studielån i en måling sier at de sliter med å betale ned lånene. Blant unge lånetakere sier nesten halvparten at de ikke har fått spart penger til å kjøpe seg bolig, en av tre har ikke satt av penger til pensjon, på grunn av studiegjelden.
Litt mer enn halvparten av alle voksne som fortsatt betaler ned studiegjeld sier at de angrer på at de tok college på grunn av gjeldsbyrden. Mens mange sier de ville ha valgt et billigere college i dag, svarer over halvparten at de ville ha droppet college om de kunne ha unngått gjelda.
Det er kanskje ikke veldig overraskende at mange støtter et krav om å slette studiegjeld. Et klart flertall (64 prosent) støtter sletting av et flatt beløp, et mindre flertall (55 prosent) støtter sletting av all gjeld.
I tillegg støtter flertallet (63 prosent) sletting av gjeld for folk som jobber innen visse yrker, som helsetjenesten. Mange (66 prosent) vil også oppdatere konkurslovgivningen til å inkludere sletting av studielån.
Pirket ved Bidens rolle
Studiegjelda var et hett spørsmål også under Demokratenes primærvalgkamp. Da sto Biden opp mot kandidater som Elisabeth Warren og Bernie Sanders, med mer radikale løfter om gjeldsslette enn Biden.
Den gangen ble det også pirket ved Bidens rolle i en krise han nå lovte å gjøre noe med. I en gjennomgang i avisa The Guardian ble det vist til hvordan konkurslovgivningen ble endret i 2005, slik at det ikke ble mulig å bli kvitt gjelden ved konkurs, for folk som slet med privat studiegjeld til banker og kredittkortselskaper.
I gjennomgangen viser de til at Biden den gang var en av 18 senatorer fra Demokratene som brøt rekkene og stemte for Republikanernes lovforslag.
Biden skal ha utpekt seg som en spesielt entusiastisk forkjemper for kredittselskaper som — påpeker avisa — også hadde gitt ham hundretusener i kampanjebidrag.
De viste samtidig til at den totale summen for utestående studielån hos private aktører steg fra 56 milliarder dollar i 2005 til 150 milliarder på bare ti år.
Lovendringen fra 2005 førte til en eksplosjon i private studielån, skriver avisa og viser til hvordan lånegivere, vel vitende om at det ble vanskeligere å bli kvitt gjelda, åpnet armene for nye lånetakere.
Da de kjempet om å bli Demokratenes kandidat rettet Elisabeth Warren fingeren mot nettopp Bidens rolle i 2005.
— I en tid da de største finansinstitusjonene i dette landet forsøkte å skvise millioner av hardtarbeidende familier sto Joe Biden på kredittkortselskapenes side, slo hun fast den gang.
Også Sanders rettet fingeren mot Bidens rolle den gang. Presset av både Warren og Sanders forsvarte Biden stemmegivningen i 2005, under primærvalgkampen sa han også at han ville støtte et forslag fra Warren om å gjøre det mulig å bli kvitt gjelda ved konkurs. Avisa New York Times påpekte at det skjedde samtidig som det ble spekulert i om Warren, som da hadde trukket sitt kandidatur, ville støtte Biden eller Sanders. Forslaget fra Warren ble forøvrig fremmet nå i desember.
Sliter med å få kredittkort
Selv om private studielån har økt, er det meste fortsatt føderal studiegjeld. Mange betaler dessuten ned på både private og føderale studielån.
Som for eksempel Brandon Blackwell, en 29 år gammel ergoterapeut i Maryland, som hver måned betaler ned 1000 dollar av nær 300.000 dollar — over 2,5 millioner norske kroner — i private og føderale studielån.
Det er universitetsavisa The Chronicle of Higher Education som forteller Blackwells historie. Den høye gjelden har gjort det vanskelig å få kredittkort, det har gjort det umulig for 29-åringen å spare til pensjon.
Ifølge en gjennomgang av den samlede gjeldsbyrden i The Chronicle, vil en tredel av lånetakerne få slettet all studiegjeld dersom det slettes opp mot 10.000 dollar. Ifølge en annen oversikt vil hele 80 prosent få slettet all gjeld dersom gjeld opp til 50.000 dollar slettes.
Rammes ekstra hardt
Den amerikanske universitetsavisa viser til at afroamerikanere tynges uforholdsmessig av studiegjeld. De slår fast at det er mer sannsynlig at de tar slike lån, at de låner høyere beløp og at gjelden misligholdes.
«Ulikhetene har røtter i tiår med rasistisk politikk som har hindret svarte familier i å bygge seg opp rikdom og ført til at historisk svarte colleger og offentlige colleger med et flertall av svarte studenter», skriver de og legger til at diskriminering på arbeidsmarkedet på toppen av dette gjør det vanskelig å betale tilbake lånet.
De viser til en studie som konkluderer med at etter 20 år skylder en typisk afroamerikansk student 95 prosent av gjelden, mot seks prosent for en typisk hvit student. En av forskerne bak studien advarer likevel mot å tro at sletting av studiegjelda er en quick fix for å gjøre noe med disse forskjellene, selv om det er viktig for dem som får slettet gjelda.
— Vi må være realistiske om hva gjeldsslette kan gjøre, sier han.
Avisa gjennomgår flere innvendinger mot hva gjeldsslette kan bidra til.
