Valget i USA
Han er USAs neste president, så hva venter universitetene?
Fra profittdrevne colleger til gjeldslette. Hva kan høyere utdanning vente seg.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Det var mange som pustet lettet ut på amerikanske universiteter da de de store amerikanske tv-kanalene i tur og orden lørdag formiddag erklærte Joe Biden som vinner av presidentvalget.
Motstanden mot Donald Trump har vært stor på universitetene. I en måling i august sa sju av ti collegestudenter at de ville stemme på Biden. Politiske givere med tilknytning til akademia skal ifølge Times Higher Education ha gitt fem ganger mer penger til Biden enn til Trump.
Valgdagsmålingene viste forøvrig et tydelig skille etter utdanningsnivå. 55 prosent av de med høyere utdanning sa at de har stemt på Biden, mot 42 prosent som sier de har stemt Trump.t
Flere ledende vitenskapelige tidsskrifter gikk også hardt ut mot Trump før valget, noen av dem med en oppfordring om å stemme Biden, deriblant Scientific American, som brøt en 175 år lang tradisjon da de for første gang gikk ut med åpen støtte til en amerikansk presidentkandidat.e
— Ingen av USAs presidenter i moderne historie har like nådeløst angrepet og undergravd så mange verdifulle institusjoner, fra forskningsinstitusjoner til media, domstoler, justisdepartementet — og selv valgsystemet, het det på lederplass i tidsskriftet Nature.
«Vil høre på forskerne»
Hos både Nature og Scientific American handlet samtidig begrunnelsen for å støtte Biden vel så mye, og om ikke mer, om Trump.
Så hva nå? Hva kan amerikanske universiteter vente seg med Biden i Det hvite hus? Hva betyr valget for høyere utdanning? Hvilke forventninger har sektoren?
Medier som følger høyere utdanning i USA tett peker på flere ting.
På et mer overordnet plan skriver The Chronicle of Higher Education at «i skarp kontrast til Trump-administrasjonen, som har brukt mye av de siste fire årene på å aktivt angripe høyere utdanning, har Biden signalisert støtte til sektoren». I en egen sak lister de opp saker der det har vært strid mellom høyere utdanning og Trump-administrasjonen.
Inside Higher Ed peker på noe av det samme. De skriver at «de forskerne som marsjerte i protest mot presidentens skepsis til vitenskapen, klimaendringer og nå sist pandemien, vil få en president som tror på forskning, Biden har flere ganger sagt at han vil høre på forskerne».
Samme avis mener det har en symbolsk betydning at Kamala Harris ikke bare blir USAs første kvinnelige visepresident og dessuten den første med afrikanskamerikansk og asiatiskamerikansk bakgrunn, men også den første i Det hvite hus som er utdannet ved et av de tradisjonelt svarte universitetene (HBCUs).
Her er noen av de andre tingene det pekes på.
Gjeldsslette og skolepenger
I «Biden plan for education beyond high school» heter det at tolv års utdanning «er ikke lenger nok for at amerikanske arbeidere skal forbli konkurransedyktige og tjene en middelklasseinntekt». Biden slår fast at rundt seks av ti jobber krever utdanning utover videregående (high school).
Han peker på at mange ikke har råd til å ta utdanning etter videregående, mens andre «blir så gjeldstynget fra utdanningen at det hindrer dem fra å kjøpe seg bolig eller å spare opp til pensjon».
Kostnadene ved å ta høyere utdanning og den enorme gjelden var et kjernespørsmål under kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat. Både Biden og konkurrentene beskrev i sine valgprogrammer en virkelighet der millioner ikke har råd til å ta høyere utdanning. Kostnadene har økt og millioner lider under en gjeldsbyrde.
Times Higher Education viser til at både Elisabeth Warren og Bernie Sanders lovte å gjøre fireårig collegeutdanning gratis for alle. De lovte også en radikal gjeldssletting. Sanders ville slette utestående studiegjeld for 45 millioner lånetakere, Warren ville slette opp mot 50.000 dollar i studiegjeld for 42 millioner amerikanere.
Med Biden må de nøye seg med en mer moderat plan. The Chronicle viser til at Biden har gått til valg på å slette studiegjelda for en del lånetakere. Det gjelder ifølge avisa alle som tjener under 125.000 dollar, har lån for å ha tatt en lavere grad og har tatt denne graden enten ved et offentlig universitet, en «minority-serving institution» eller et tradisjonelt svart universitet (HBCU).
Han har også foreslått å slette 10.000 dollar i studiegjeld for alle. I planen heter det også at skolepengene på offentlige colleger og universiteter skal fjernes for alle familier med inntekter under 125.000 dollar.
Den amerikanske universitetsavisa peker samtidig på at han kan bli tvunget til å endre dette dersom republikanerne kontrollerer Senatet.
Internasjonale studenter
Amerikanske utdanningsinstitusjoner er blitt stadig mer avhengige av inntektene fra internasjonale studenter. «Trump-administrasjonen satte på bremsene», skriver The Chronicle og peker blant annet på Trumps innreiseforbud fra hovedsakelig muslimske land.
Selv om det ikke stanset opp, beskriver avisa hvordan antallet internasjonale studenter bremset opp. Mens antallet internasjonale studenter ved amerikanske institusjoner økte med ti prosent i studieåret 2014-2015 var veksten knapt 0,05 prosent i 2018-19, skriver de.
Avisa mener internasjonal utdanning er et område der Biden-administrasjonen vil føre en politikk helt motsatt av forgjengeren.
Profittdrevne colleger
Et annet område de mener står foran viktige endringer er reguleringen av profittdrevne colleger. Aviser viser til at Trumps utdanningsminister Betsy DeVos har vært en alliert for denne industrien «til tross for vedvarende skandaler rundt sektoren».
Også Inside Higher Ed peker på dette. De slår fast at Biden-administrasjonen trolig vil få på plass igjen reguleringer fra Obama-perioden, spesielt for de profittdrevne, etter at de ble fjernet av DeVos.
I sin plan skriver Biden at han vil stanse profittdrevne studieprogrammer fra å profittere på studenter. Det skal ettergis gjeld fra folk som er lurt av de verste aktørene.
Det gjenstår samtidig å se hvor aggressive Biden-administrasjonen blir, slår Inside Higher Ed fast. De viser til grupper som National Student Defense Network og senatorer som Elizabeth Warren, som har presset på for at utdanningsdepartementet skal bruke makten sin til ta skritt som å «holde eierne av profittdrevne institusjoner personlig økonomisk ansvarlig for regjeringens kostnader til å for eksempel slette gjelden til studenter som er bedratt av institusjonene deres».
Koronarammede universiteter
Inside Higher Ed slår fast at det første Biden-administrasjonen må takle er koronapandemien.
The Chronicle viser til at den økonomiske kollapsen har vært hard for amerikanske universiteter, Times Higher Education skriver at de har hatt et tap på 120 milliarder dollar på grunn av pandemien.
Kongressen står under press for å få på plass en ny runde med støtte til høyere utdanning, og Biden har ifølge Inside Higher Ed sagt at han vil starte arbeidet med en pakke som kan lette byrden både gjennom direkte støtte til institusjonene og støtte til delstatene