rektorlønninger
Her er oversikten: Dette tjener landets rektorer
734.000 kroner skiller topp og bunn av rektorlønningene ved landets statlige universiteter og høgskoler.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Senterpartiet har lenge snakket om behovet for å redusere lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor.
Den ferske finansministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp), brukte ikke mange dagene på sin post, før han gikk ut i Dagbladet og lovte at den nye regjeringen skal stanse utviklingen i statlige lederlønninger.
Senterpartiet gikk til valg på å fryse lederlønninger over 1,5 millioner kroner. I den ferske regjeringsplattformen nevnes ikke lønnsfrys, men en gjennomgang viser at en tredjedel av de offentlig ansatte rektorene tjener over Senterpartiets foreslåtte grense.
Saken har fått fornyet offentlig interesse etter en masteroppgave avlagt ved Universitetet i Oslo (UiO) konkluderte med at ledere i offentlig sektor har hatt den største lønnsveksten de siste årene.
I perioden 1997-2020 har statlige ledere økt lønningene sine med 64 prosent.
Til sammenligning har lønnveksten i samme periode vært på 53 prosent for øvrige ansatte i offentlig sektor.
Funnene ble først omtalt av forskning.no.
Vil ramme flere rektorer
Offentlige lederlønninger var også tema i Debatten på NRK tirsdag kveld.
Her svarte Vedum at den nye regjeringen vil prioritere å fryse lønningene eller sette et lønnstak for ansatte som hører til Statens lederlønnsystem.
— I neste års lønnsoppgjør vil vi være tydelig på at ting skal dempes, sa Vedum.
Senterpartiet har tidligere foreslått å fryse lederlønninger over 1,5 millioner kroner.
Skjer det vil det ramme sju av landets statlig ansatte rektorer.
Det viser en kartlegging Khrono har gjort av årslønnen til rektorer ved 21 statlige universiteter og høgskoler finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett, Politihøgskolen som er finansiert over Justisdepartementets budsjett, samt 4 private høgskoler.
Kartleggingen er gjort kort tid før høstens lønnsforhandlinger begynner.
BI-rektor på topp
Rektor ved landets største universitet, NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Anne Borg, troner øverst blant de statlig ansatte rektorene med en årslønn på 1.770.000 kroner.
— Er dagens lønnsnivå nødvendig for å sikre at de beste folkene ønsker å jobbe som rektor ved våre universiteter og høgskoler?
— Stillingen som rektor er utfordrende, mangefasettert og interessant. Jeg tror ikke det er noen med god kjennskap til sektoren som søker seg til en rektorstilling på grunn av lønn. Motivasjonen ligger i helt andre forhold, som ønsket om å bidra til å utvikle universitetet slik at vi løser samfunnsoppdraget vårt og sørge for at det utvikles forskningsbasert utdanning, forskning, nyskaping og formidling av høy kvalitet, skriver Borg i en e-post.
Hun ønsker ikke å kommentere sin egen lønn eller det generelle lønnsnivået blant rektorene.
Privatansatte helt på topp
Forrige gang Khrono gikk gjennom rektorlønningene, i 2019, tronet rektor på den private høgskolen BI, Inge Jan Henjesand, øverst. Det gjør han fortsatt.
Han hevet ifølge BIs årsrapport en årslønn på 2.611.475 kroner i 2020. Khrono har bedt BI om tall for 2021, men forespørselen har ikke blitt besvart.
Arne Krumsvik ved den private Høyskolen Kristiania har også sneket seg inn foran den beste betalte rektoren på de statlige institusjonene. Krumsvik tjener for øyeblikket 1.797.087 kroner.
(Saken fortsetter under tabellen. Bruk pilene til å bla i tabellen.):
NHH-rektor leder an
Etter NTNUs Anne Borg, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Curt Rice og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, finner vi den best betalte høgskolerektoren på topplista.
Og det kan argumenteres for at rektoren ved Norges handelshøyskole (NHH) er landets best betalte rektor.
Øystein Thøgersen, som leder en høgskole med vel 4000 studenter, hever en årslønn på 1.650.000 kroner, men arbeidsavtalen hans inneholder også stilling ved NHH Executive.
Avtalen tilsvarer ikke en årlig fast sum og vil variere avhengig av oppdrag, opplyser administrasjonen ved NHH. Derfor kan også stillingsprosenten variere, og avtalen åpner for en stilling inntil 20 prosent.
NTNU-rektor Anne Borg, som er helt på lønnstoppen leder et universitet med over 10 ganger så mange studenter som Thøgersen ved NHH, vel 44.000.
(Saken fortsetter under bildet):
Heller ikke Thøgersen ønsker å kommentere sitt lønnsnivå.
— Ettersom jeg er på Statens lederlønnsordning er det Kunnskapsdepartementet som fastsetter min lønn, på bakgrunn av innspill fra NHHs styre. Jeg er klar over hvilke rammer og føringer som gjelder for lønnsfastsettelsen til rektorene ved de offentlige universitetene og høyskolene, og må selvfølgelig forholde meg til disse. Jeg har ingen ytterligere kommentarer til mitt lønnsnivå, skriver Thøgersen i en e-post.
Nevner ikke 1,5 mill.-kravet
I den nye regjeringsplattformen har ikke Senterpartiet fått gjennomslag for et tallfestet krav, men regjeringen skriver at den ønsker å lage nye retningslinjer for lederlønninger som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at lederlønningene ikke skal stige mer enn den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i samfunnet.
Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren Ola Borten Moe var ikke tilgjengelig for et intervju, men svarer på e-post at det er uklart hvilke tiltak regjeringen skal bruke for å bremse lønnsutviklingen blant statlige ledere.
— Noen av lønningene blant rektorene er utvilsomt høye. Nå er vi akkurat kommet inn i regjering, så detaljene rundt dette må vi komme tilbake til. Dagens lønnsnivå blant rektorer ved universiteter og høyskoler er det naturlig nok ikke mulig å endre, men regjeringen er opptatt av å følge lønnsutviklingen for lederne i offentlig sektor generelt framover for å redusere lønnsforskjeller.
Han viser for øvrig til punktene i Hurdalsplattformen.
(Saken fortsetter under bildet):
Ikke en del av «lønnsadelen»
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, tjener mindre enn statsministeren, men han ville fått lønna fryst hvis Senterpartiet hadde fått viljen sin. Aasen har i dag en årslønn på 1.579.100 kroner.
Han sier seg godt fornøyd med eget lønnsnivå og har aldri selv fremmet lønnskrav i nåværende eller tidligere stillinger.
— Senterpartiet ønsker å sette full brems for å stanse utviklingen i statlige lederlønninger for å unngå en «lønnsadel». Mener du selv at du er en del av en lønnsadel?
— Stillingen som rektor ved et stort flercampusuniversitet har vært den mest krevende oppgaven jeg har hatt. Timelønnen er nok ikke all verden og kvalifiserer neppe for medlemskap i lønnsadelen, men i sum er jeg, som sagt, godt fornøyd, skriver Aasen i en e-post, og han legger til:
— Generelt mener jeg at både som førsteamanuensis, professor og som leder i vår sektor har jeg vært og er i en privilegert posisjon både når det gjelder arbeidsforhold og lønn sammenlignet med de fleste andre yrker. Gjennom årene har jeg hatt muligheter for stillinger med høyere lønn, både innenfor og utenfor akademia, men det har ikke vært avgjørende for meg når det gjelder karrierevalg.
— Er dagens lønnsnivå nødvendig for å sikre at de beste folkene ønsker å jobbe som rektor ved våre universiteter og høgskoler?
— Jeg opplever rektorjobben som så tids- og arbeidskrevende at jeg selv neppe ville påtatt meg oppgaven for en betydelig lavere lønn, men det betyr ikke at jeg mener det ville vært et tap av «de beste folkene».
