Politikk
Her er eks-statsrådenes åpne habilitetsvurderinger
Kunnskapsdepartementet nekter innsyn i statsrådenes habilitetsvurderinger. Flere vurderinger ligger åpent ute på regjeringens nettside.
«Organinterne dokumenter».
Det oppgir Kunnskapsdepartementet som begrunnelse for at de nekter Khrono innsyn i habilitetsvurderingene som ble gjort av statsrådene med ansvaret for forskning og høyere utdanning siden 2013.
Svaret er altså nei til tross for at habilitetseksperter som professor i rettsvitenskap, Eivind Smith, ved Universitetet i Oslo og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, stiller spørsmål ved hvor klokt et avslag er.
Også generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, mener habilitetsvurderingene i størst mulig grad bør være tilgjengelig for offentligheten.
Hun oppfordrer de forhenværende statsrådene til å vise åpenhet om vurderingene som ble gjort i deres tid og gjøre dem offentlig.
To habilitetsvurderinger, en av eks-kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og en av Iselin Nybø fra da hun var forsknings- og høyere utdanningsminister, ligger åpent på regjeringens nettsider. Disse to er foretatt av Justisdepartementets lovavdeling på forespørsel fra Kunnskapsdepartementet, og kan dermed ikke kalles organinterne.
Ønsker oversikt
I mangelen på innsyn i habilitetsvurderingene foretatt av Kunnskapsdepartementet, har Khrono bedt departementet om en oversikt over antall habilitetsvurderinger og når de fant sted i perioden.
Så langt har ikke departementet svart på henvendelsen.
Isaksen husker ikke
Khrono har også kontaktet de tre statsrådene fra perioden, og spurt om hvor mange habilitetsvurderinger som ble utført mens de var statsråd.
— Det kan jeg rett og slett ikke huske. Jeg tror jeg ba om en habilitetsvurdering knyttet til søsteren min som bor i Brevik, og et deponi for farlig avfall som kanskje skulle bygges i nærheten, men kommer ikke på noen flere, sier tidligere kunnskapsminister for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen.
Han presiserer at det ikke betyr at det ikke ble gjort flere habilitetsvurderinger.
— Jeg er ganske sikker på at vi hadde noen tilfeller i politisk ledelse, altså inkludert statssekretærene hvor vi tok noen av en sak. Det er viktig å huske at habilitetsregelverket legger plikten til å vurdere på den enkelte i første instans, sier Røe Isaksen, som var kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2018.
Isaksen er nå samfunnsredaktør i nettavisen E24 som avslørte nylig avgåtte Ola Borten Moes brudd på habilitetsregelverket.
Henrik Asheim (H) var forsknings- og høyere utdanningsminister fra januar 2020 til oktober 2021. Han opplyser at han ikke har hatt behov for noen konkrete habilitetsvurderinger i sin tid som statsråd.
Forsknings- og høyere utdanningsminister fra 2018 til 2020, Iselin Nybø (V), har ikke besvart Khronos henvendelser.
Nybø mente hun var inhabil
Under Solberg-regjeringen ble habilitetsvurderinger lagt ut offentlig ved flere anledninger.
Som da daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) selv mente at hun var inhabil overfor forskningsinstituttet Norce da årsberetningen deres skulle behandles i departementet. Nybø var styremedlem i forskningsinstituttet i tre måneder forut for hennes utnevnelse som statsråd i 2018.
Hun mente selv at hun var inhabil fordi det var i oppstarten av instituttet og mange viktige beslutninger ble tatt.
«Jeg er ikke lenger styremedlem, men ettersom den aktuelle saken dreier seg om beretningen av den perioden hvor jeg satt som styremedlem mener jeg dette er egnet til å svekke min upartiskhet», skrev Nybø den gangen.
Konklusjonen fra Lovavdelingen i Justisdepartementet var at hun ikke var inhabil, og redegjørelsen for saken ble lagt ut på regjeringens nettside. Justisdepartementet bemerker avslutningsvis at: «Det vil imidlertid være ryddig å opplyse særskilt i beretningen om at statsråden har hatt styreverv i selskapet i deler av den perioden rapporteringen omfatter.»
Flere saker fra Isaksen
Også redegjørelsen om habilitet for daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2014 ligger bare et googlesøk unna. Den gang ønsket kunnskapsministeren en vurdering av sin habilitet i en sak der departementet var saksøkt av en student og studentens advokat var John Christian Elden. Advokaten var en bekjent av Røe Isaksen.
Kunnskapsministeren forklarte at de to har deltatt på middager sammen, treffes på arrangementer i regi av Civita og er venner på Facebook.
«Men statsråden har ikke invitert Elden til arrangementer i privat regi», skrev departementet i redegjørelsen. Konklusjonen var igjen at statsråden ikke var inhabil. Departementet fant at det ikke var noe «som skulle tilsi at relasjonen mellom de to kan fortone seg som et nært vennskap».
I en tredje sak fra hans tid som næringsminister blir Røe Isaksens vennskap til Osvald Bjelland og Thorhild Widvey vurdert. Sistnevnte var en partikollega av Røe Isaksen som da var medlem av Høyre. Widvey var gift med Bjelland. Spørsmålet handlet om Isaksens habilitet i et eventuelt samarbeid mellom departementet og Bjellands selskap Xynteo. I redegjørelsen nevnes en middag holdt hjemme hos ekteparet mens han var kunnskapsminister.
Heller ikke i denne saken ble Røe Isaksen vurdert som inhabil.
Habilitetssaker i mediene
Røe Isaksen var også involvert i flere saker som ikke er omtalt på regjeringens side, men omtalt av ulike medier. Som næringsminister fikk han ifølge DN habiliteten vurdert på grunn av vennskap med en Telenor-ansatt.
I denne saken mente Justisdepartementet at det var vanskelig å bedømme habilitetsspørsmålet.
Isaksen havnet også i SMS-trøbbel som kunnskapsminister i 2014, ifølge VG.
Foranledning var en heftig diskusjon som oppsto rundt godkjenningen av en muslimskole i Oslo. Da en partikollega rykket ut i media og sa at en klage var aktuelt, sendte han en SMS til henne og skrev at han ikke kunne ta en eventuell klage til følge. Etter dette meldte han seg inhabil.
Det var også en lokal sak i Porsgrunn i 2017, da Isaksen var kunnskapsminister, hvor han meldte seg inhabil i å uttale seg om opprettelsen av et deponi for farlig uorganisk avfall, fordi søsteren hans bodde 100 meter fra fabrikken til selskapet som skulle opprette deponi. Porsgrunn Dagblad skrev på lederplass at Isaksen, som Telemarks fremste folkevalgte, ikke kunne erklære seg inhabil i en så viktig lokal sak.
Ulik praksis på offentlighet
Som Khrono har omtalt tidligere, opplyste departementet i juni at Ola Borten Moe kun ba om en habilitetsvurdering ved ett tilfelle, ved oppnevningen av Karl Erik Haug som styreleder for Nupi.
Siden da har Borten Moe vært innblandet i en ny habilitetssak, og han måtte trekke seg fra ministerposten som en følge av å ha brutt regjeringens habilitetsregler og regler for aksjehandel da han kjøpte aksjer i Kongsberg Gruppen og kort tid etter deltok i et regjeringsmøte der det ble besluttet å gi en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo, som Kongsberg Gruppen eier 25 prosent av gjennom det finske selskapet Patria.
Khrono har spurt departementet hvorfor det nektes innsyn i enkelte habilitetsvurderinger, mens andre legges åpent ut på regjeringens nettside.
«I sakene om Brenna og Trettebergstuen, som har fått mye oppmerksomhet den siste perioden, har departementene valgt å utvise meroffentlighet i interne habilitetsvurderinger og dermed større åpenhet enn normalt. Statsrådene ønsket å gå ut med feil de selv hadde oppdaget og det ble derfor gitt innsyn i blant annet interne habilitetsvurderinger», skriver departementet i en e-post.
Endringslogg kl. 10.33 10.august: Kunnskapsdepartementet opplyser etter publisering av denne saken om at de habilitetsvurderingene som ligger offentlig tilgjengelig er foretatt av Justisdepartementet på forespørsel fra Kunnskapsdepartementet, og er dermed ikke organinterne. Det er Kunnskapsdepartementets egne vurderinger som er unntatt offentlighet. Dette er nå presisert i saken.