LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
læreropptaket
Svært få vil bli lærer for de minste barna på Nesna
Nord universitet sliter stort med rekruttering til lærerutdanningene sine. På Nesna fyller de bare 40 prosent av plassene for de som vil bli lærere for de minste barna.
Publisert
Sist oppdatert
Søkertallene for Nord universitets studiested på Nesna viste gode tendenser i april. Men nå viser det seg at svært mange av søkerne ikke var kvalifisert.
Til det nettbaserte tilbudet for studenter som vil bli lærere for de minste barna (trinn 1.-7.) var det 25 søkere, men bare 10 av disse var kvalifisert. De utsendte tilbudene dekker bare opp 40 prosent av studieplassene.
For trinnet over (trinn 5.-10.) er situasjonen noe bedre. Her dekker de utsendte tilbudene opp 80 prosent av studietilbudene.
Den 29. juli blir det foretatt suppleringsopptak, og det vil bli tatt opp flere studenter underveis, men erfaring tilsier at 60-70 prosent av det antallet som får tilbud i første omgang ender opp med å møte til studiestart.
Det vil for Nesnas del bety 7-8 studenter på trinn 1.-7.-utdanningen og rundt 20 studenter på trinn 5.-10.-utdanningen.
Antall utsendte tilbud per studieplass er langt under landssnittet.
Henrik Asheim: Håper på ny vurdering
Henrik Asheim var Ola Borten Moes forgjenger som forsknings- og høyere utdanningsminister, og sitter nå i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og er Høyres første nestleder.
— Dette er veldig skuffende, men viser vel at det skal noe mer enn billige studentboliger, et campus og et regjeringsvedtak til for at studenter skal velge en utdanning, sier Asheim til Khrono.
Han sier at det kan hende studentene vektlegger et bredt fagmiljø, men også at de trekkes til steder der de har venner og bekjente som studerer fra før av.
Asheim poengterer at selv om Høyre var uenig i regjeringens håndtering av denne saken, så hadde de håpet at man lykkes når man har valgt å bruke 60 millioner ekstra på en slik satsing.
— Jeg har merket meg at regjeringen har holdt en dør åpen for at de vil vurdere om denne satsingen var fornuftig. Jeg håper de nå gjør en slik vurdering uten skylapper, legger Asheim til.
— Det kan jo hende at styret ved Nord universitet hadde en god grunn til å restrukturere utdanningstilbudet sitt, og at vedtaket man gjorde ikke bare var av vond vilje. For oss viser dette nok en gang at det er viktig at det er styret og institusjonene selv som må dimensjonere sine egne utdanninger. Det kan tidvis være litt vondt på se på som politiker, men det må vi altså stå i, mener Asheim.
Han legger til:
— Nesna ble argumentert lagt ned av styret ved Nord universitet på grunn av lave søkertall over svært lang tid. Det ser altså ikke ut til at nye partier i regjeringen har endret på dette, sier Asheim.
Ola Borten Moe: — En god start
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er første nestleder i Senterpartiet, som hele veien har vært en sterk pådriver for reetableringen av studiested Nesna.
Det ble bevilget 60 millioner kroner ekstra, og det er vedtatt av Kongen i statsråd at det skal tilbys høyere utdanning i Nesna.
— Nå er vi i gang igjen på Nesna, og årets opptak er en god start. Etter mange år med turbulens og usikkerhet er jeg glad for at vi er i gang og kan bruke energien på å utvikle Nesna videre. Landsdelen og regionen har stort behov for kompetanse fremover, sier Ola Borten Moe i en e-post til Khrono i en kommentar til de ferske opptakstallene.
Han legger til:
— Jeg skulle selvsagt ønske at det var enda flere som fikk studieplass i år, men dette er ikke unikt for Nesna. Vi vet heller ikke ennå hvor mange det er som kommer til å møte ved studiestart, og det er fremdeles mulig å søke. Vi ser en nedgang i antall søkere generelt i år som en følge av at pandemien er over. Jeg vet at Nord og kommunene har jobbet målrettet med å rekruttere aktuelle søkere til lærerutdanningene på Nesna, og er sikker på at de kommer til å fortsette dette viktige arbeidet fremover, understreker Borten Moe overfor Khrono.
Tror endrede opptakskrav har spilt en rolle
Ved Nord universitet er de ikke fornøyd, men ser de lave søkertallene i sammenheng med den nasjonale nedgangen ved flere lærerutdanninger og en nedgang i søkere til høyere utdanning generelt.
Prorektor for utdanning og studie, Levi Gårseth-Nesbakk, mener endringer i opptakskravene kan ha spilt en rolle.
– Det har blitt endret på opptakskravene til lærerutdanningen, og det kan hende at ikke alle har fått med seg hva endringene har gått ut på og feilaktig trodd de var kvalifiserte søkere. Imidlertid vil vi jobbe med å supplere opptaket, og det kan derfor hende at det kommer flere søkere den nærmeste tiden, skriver Gårseth-Nesbakk i en e-post.
– Står man i fare for at for få studenter er kvalifisert og ønsker å studere ved Nesna til at det ikke er gjennomførbart?
– Alle som har søkt og fått plass, eller som vurderer ledige plasser, kan derfor være trygge på at det blir oppstart til høsten. Vi har et lengre tidsperspektiv når det gjelder satsingen på Nesna, og ser utviklingen av studiestedet i sammenheng med vårt utviklingsprosjekt på Nesna.
Gårseth-Nesbakk legger til at de ser at lærerutdanning alene trolig ikke er nok. Han røper at det jobbes med å supplere med andre utdanningstilbud i tillegg til lærerutdanningene.
– Bekrefter dette synet styret ved Nord universitet hadde da de vedtok å legge ned studiestedet Nesna?
– Situasjonen i dag er annerledes enn den var da beslutningen om nedlegging ble fattet. Nå er det stor optimisme på Nesna og Helgeland og godt samarbeid om høyere utdanning. Vi har også fått økt bevilgning som gir oss bedre rammer til å kunne lykkes. Vi er enige i betydningen av å jobbe for å få flere studenter til Nesna, og anser dette som et langsiktig arbeid, skriver Gårseth-Nesbakk.
Ikke bedre de andre stedene
Nord universitet tilbyr også lærerutdanning i Bodø og i Levanger. Opptakstallene der er ikke bedre enn de på Nesna, snarer tvert om. I Bodø viser tallene at det er dekket opp 0,3 og 0,4 av studieplassene på de to ulike lærerutdanningene.
Levanger har tre ulike tilbud, to stedsbaserte og ett nettbasert. Her er dekningen i tilbud henholdsvis 0,5, 0,6 og 0,7 tilbud per studieplass.
Nasjonalt viser tallene at på grunnskolelærerutdanningen trinn 1.-7. er det sendt ut 1,14 tilbud per planlagte studieplass, en nedgang på 4,4 prosent sammenlignet med 2021.
For trinn 5.-10. er tallet 1,03, en nedgang på 5,3 prosent sammenlignet med 2021.
To av tre studietilbud for lærere har ledige plasser
Jordell: Må gjøre noe med opptakskrav
Professor emeritus Karl Øyvind Jordell mener at situasjonen for læreropptaket i Nord-Norge har utviklet seg fra problematisk til dramatisk. Han trekker i en kronikk i Khrono fram at de fire ordinære tilbudene, i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna, har alle en nedgang i antall tilbud pr. studieplass til lærerutdanningene for trinn 1.-7.
Jordell mener det generelle bildet er at alle tilbud i Nord-Norge unntatt ett ligger an til å ha mange tomme studieplasser, og tre av ni tilbud ligger an til at færre enn halvparten av plassene blir fylt.
Han trekker fram at han i svært mange år har pekt på at noe av problemet med opptaket til lærerutdanningen er at opptakskravene er strengere enn det man har søkere til.
Han peker på at stortingsrepresentant for SV, Mona Fagerås (SV) skriver i Khrono at det åpenbart ikke er nok at man har åpnet for at man ikke behøver ha 4 i matematikk, men kan komme inn med 40 skolepoeng og 3 i matte og norsk.
— Hun hevder at «regjeringa må ta ansvar for at to av tre lærerstudier har ledige plasser». Det må den saktens. Men det må også SV, som ikke justerte opptakskravet på 3,5 da man hadde statsråden i åtte år; allerede i 2010 var det klart at kravet ikke var bærekraftig, skriver Jordell.
Han trekker fram at mange var glade for søkertallene, men at nå viser opptakstallene at gleden ble kortvarig.
— Nesna er et høyrisikoprosjekt, og risikoen blir ikke mindre med urealistiske plantall. En kongelig resolusjon om lokalisering til Nesna hjelper ikke på tallene. Hvor lite er å hente, mister også kongen sin rett, skriver Jordell.
