William Sæbø stiller til arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
William Sæbø stiller til arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kvalitet og studenthelse henger tett sammen

Skillet mellom «fagpolitikere» og «velferdspolitikere» i Norsk studentorganisasjon, er et kunstig skille. Dette mener kandidat til arbeidsutvalget i organisasjonen, William Sæbø.

Publisert   Sist oppdatert

I januar kom kvalitetsmeldingen for høyere utdanning, et av de største gjennomslagene norsk studentbevegelse har fått de senere årene. Samtidig vet vi at 1 av 5 studenter har sliter psykisk ifølge studentenes helse og trivsels-undersøkelse (SHoT-undersøkelsen). Det gleder meg at regjeringen har sett på kvalitet i utdanningen og psykisk helse i kvalitetsmeldingen. Regjeringen skriver følgende i kvalitetsmeldingen: «Universitetene og høyskolene må ha en tydelig ambisjon om at studentene skal integreres bedre i det akademiske og sosiale fellesskapet og trives i studiene».

Dette er en ambisjon Norsk studentorganisasjon (NSO) må jobbe med den kommende perioden og det fordrer også vi studentpolitikere til å bryte opp den studentpolitiske «siloen». Vi settes ofte i båser som fagpolitikere og velferdspolitikere. Jeg mener det er en litt kunstig skillelinje. Hva om jeg som fagpolitiker får gjennomslag for at studentene skal ses mer på studiestedet? Kanskje studenten da slipper å oppsøke psykolog fordi han blir sett av noen? Velferdspolitikeren vil da kanskje kunne få gjennomslag for å omdisponere midler fordi behovet for helsepersonell kanskje blir mindre. Bare for å understreke det jeg mener ikke at det å bruke penger på studenthelse er en dårlig idé, bare at om behovet blir mindre så kan man kanskje nedprioritere det.

For å få til dette her er vi nødt til å jobbe på alle områder. I dag har institusjonene i stor grad overlatt velkomsten av nye studenter til fadderforeninger som kanskje er mer interessert i russetid nr 2, 3 eller kanskje til og med 4, enn å virke som en meningsfull velkomst. I gamle dager var det gjerne professorene som stod for denne velkomsten og man ble inkludert i et akademisk fellesskap.

Mye av dette arbeidet må gjøres av medlemslagene selv, men NSO kan også gjøre mye. NSO oppnevner hvert år mange studentrepresentanter til ulike råd og utvalg i Universitets- og høgskolerådet. I disse rådene og utvalgene sitter det nettopp representanter for de ulike institusjonene. I forslag til vedtektene er det foreslått å omgjøre de faglige komiteene til fagråd.

Dette er en endring jeg støtter fullt ut. Her kan man jobbe systematisk med de spørsmålene og man kan gjøre universitets og høgskolerådet til et langt viktigere verktøy enn det der i dag. Kanskje universitets- og høgskolerådet også vil ta med seg samskipnadene i et helhetlig arbeid for å kombinere god kvalitet og god studenthelse? Kvalitetsmeldingen har tatt det inn. Da bør resten av utdannings-Norge følge etter.

Hva om jeg som fagpolitiker får gjennomslag for at studentene skal ses mer på studiestedet? Kanskje studenten da slipper å oppsøke psykolog fordi han blir sett av noen?

William Sæbø
Arbeidsutvalgskandidat, Norsk studentorganisasjon