Kari Jussie Lønning presenterte SHoT 2018, som viser en sterk økning i psykiske plager hos studenter siden 2010. Lønning er lege og leder for SHoT-arbeidsgruppen. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kari Jussie Lønning presenterte SHoT 2018, som viser en sterk økning i psykiske plager hos studenter siden 2010. Lønning er lege og leder for SHoT-arbeidsgruppen. Foto: Siri Øverland Eriksen

SHoT 2018: Kraftig forverring av studenters psykisk helse

Studenthelse. Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager for norske studenter de siste åtte årene.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

SHoT 2018

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel.

162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18 - 35 år ble invitert til å svare på undersøkelsen.

50.054 studenter både i Norge og i utlandet svarte. Det gir en svarprosent på 31.

Blant deltakerne i årets undersøkelse er 69,1 % kvinner og 30,7 % menn, mens 0,2 % oppgir annen kjønnsidentitet.

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 6.februar til 5.april 2018.

På oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen er undersøkelsen i 2018 utført av Folkehelseinstituttet (FHI).

Kilde: SHoT 2018

Fakta

HSCL-25

Hopkins Symptoms Check List (HSCL-25) er en sekvens med 25 spørsmål der vi måler symptomer og plager som er forbundet med angst og depresjon.

Hvert svar på spørsmål i indeksen har verdi på en til fire, alt ­etter hvor plaget man er av ­symptom­et.

En ­gjennomsnittlig score på 1,75 eller over på disse 25 spørsmålene er en indikasjon på nokså betydelige psykiske plager, eller svekket psykisk helse.

Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er det samme som en diagnose på psykisk sykdom. I befolkningen 16 år og over finner vi at 10 prosent har en score på HSCL som indikerer svekket psykisk helse.

Kilde: ssb

Fakta

Hovedfunn i SHOT 2018

Fornøyde: Et klart flertall av studentene (76 %) rapporterer at de er fornøyde med studiebyen/-stedet totalt sett.

Mottakelse: Majoriteten av studentene (88 %) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.

Helse: 79 % av studentene oppgir at de har god eller svært god helse.

Eksamensangst: Totalt oppgir 14 % av studentene at de plages svært mye og 30 % at de plages en del av eksamensangst.

Psykiske plager: Gjennomsnittskåren på HSCL-25 har økt jevnt og andelen studenter med det som kan karakteriserer som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010 (16 %) til over hver fjerde i 2018 (29 %). Økningen sees både blant kvinnelige og mannlige studenter, men er mer markant hos kvinnelige.

Selvskading: Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter.

Perfeksjonisme: Mange studenter skårer høyt på perfeksjonisme på tvers av kjønn, alder og region. Eksempelvis svarer nær halvparten at de alltid/svært ofte har veldig høye mål for seg selv, 1 av 3 at at de alltid/svært ofte gjør alt de kan for ikke å skuffe foreldrene, 3 av 10 at bare de beste resultater er godt nok og 1 av 4 at de alltid/svært ofte hater å ikke være best.

Alene: Hele 23 % oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med. Tilsvarende oppgir 17 %at de ofte/svært ofte føler seg utenfor og 16 % at de ofte/svært ofte føler seg isolert.

Ensomhet: Flere enn hver fjerde student (29 %) svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene, mens én av ti studenter (10 %) svarer ofte/svært ofte på alle de tre spørsmålene om ensomhet.

Seksuell trakassering: Én av fire oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. De hyppigst forekommende formene for seksuell trakassering er verbal trakassering og uønsket berøring, klemming eller kyssing. Totalt oppgir 4,7 % av kvinnelige og 0,4 % av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt.

Rus: Andelen studenter som drikker alkohol har endret seg forholdsvis lite de siste årene. Det er økning i andelen av studenter som rapporterer et risikofylt eller skadelig alkoholbruk (44 %), sammenlignet med forrige SHoT-undersøkelse (41 %), noe som innebærer at nivået er på linje med tallene fra 2010 også på dette området.

Mer narkotika: Det har de siste årene vært en økning i andelen studenter som rapporterer å ha prøvd eller brukt narkotika. Andelen har steget fra 22-23 % i 2010/2014 til 27 % i 2018.

Cannabis: Det er forholdsvis få studenter som rapporterer om frekvent narkotikabruk (6 %) siste år. 19 % av studentene sier de har brukt narkotika siste år. Cannabis er det klart mest utbredte narkotiske stoffet, og 15 % av studentene har brukt cannabis siste år.

Kilde: Shot2018/ studenthelse.no

(Saken er oppdatert med kommentarer etter at tallene er offentliggjort og presentert)

I 2010 svarte 16 prosent av studentene at de hadde psykiske plager. Denne andelen er nesten fordoblet og er på 29 prosent i 2018-undersøkelsen.

Gjennomsnittskåren på indikatoren HSCL-25 som regnes å være et godt mål på psykisk helse, har økt jevnt og andelen studenter med det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010 (16 %) til over hver fjerde i 2018 (29 %).

Økningen sees både blant kvinnelige og mannlige studenter, men er mer markant hos kvinnelige.

Den første helse- og trivselsundersøkelsen blant norske studenter ble gjennomført i 2010. Den andre undersøkelsen kom i 2014, mens årets undersøkelse er den tredje i rekken.

Se presentasjonen her: SHoT 2018: Nye tall for studenters helse og trivsel

Over 50.000 har svart

Langt flere studenter har svart på årets undersøkelse enn tidligere.

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel. 162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18 - 35 år ble invitert til å svare på undersøkelsen. 50.054 studenter både i Norge og i utlandet svarte.

Undersøkelsen i 2018 er utført av Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag av studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen.

Se også: Les SHoT-rapporten her

Hovedfunnene

Selv om et stort flertall av studentene rapporterer om at de har god eller svært god helse, at de trives på studiestedet sitt og føler seg godt mottatt på studiene, er det flere og flere som rapporterer om psykiske problemer.

Ensomhetsfølelsen øker, og 1 av 3 studenter svarer ja på ett av tre spørsmål knyttet til ensomhet.

Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.

Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter. Nesten én av tre studenter (31 %) rapporterer symptomer som tilsvarer de formelle kriteriene for en insomnidiagnose, altså søvnforstyrrelse.

Les også: Alle saker og innlegg i Khrono om studenters helse og trivsel

Første gang om seksuell trakassering

For første gang har Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) spurt norske studenter om opplevelser med seksuell trakassering.

Vi kan ikke stå rolig å se på den negative utviklingen, nå må noe skje.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder NSO

Nytt av året er at også norske studenter i utlandet er med i undersøkelsen.

Og tallet på studenter som er blitt utsatt for seksuell trakassering i studietiden er høyere enn det som tidligere er blitt meldt eller antydet i andre undersøkelser.

Norsk studentorganisasjon og Universitas har i en meningsmåling funnet tall som tyder på at 30.000 studenter kan ha vært utsatt for seksuell trakassering. Ifølge dagens SHoT-tall kan det være så mange som 68.000 studenter.

Samlet sier 1 av 4 at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Mest utsatt er norske studenter i utlandet, der 1 av 3 (33 prosent) svarer at de har opplevd trakassering, viser tallene som ble lagt fram på en pressekonferanse i dag.

Les også: En av fire sier de er utsatt for seksuell trakassering

— Veldig alvorlige tall

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, trekker fram at det at så mange studenter har psykiske plager er veldig alvorlig.

— Det er alvorlig, og det er trist å se at utviklingen over tid går i så feil retning. I dag har vi på en måte fått stilt diagnosen, og den viser at vi nå trenger en helhetlig plan for tiltak, sier Mikalsen til Khrono.

Undersøkelsen viser at mange ikke søker hjelp. NSO er opptatt av at alle studenter har tilgang til, og vet hvor de kan få hjelp.

— Dette er et helsespørsmål, men det er også et utdanningsspørsmål. Studenter ofte en litt oversett gruppe mellom elever og folk i jobb. Dette er et arbeid som krever at flere snakker sammen for at studentene skal få en bedre hverdag og et skikkelig helsetilbud, uttaler Mikalsen, og legger til:

— Vi trenger et godt helsetilbud, og vi må også sørge for at alt det gode forebyggende arbeidet som skjer lokalt har de ressursene de trenger. Studentene skal ha en trygg og god hverdag på alle institusjoner, dessverre viser denne undersøkelsen at det ikke er tilfellet.

NSO ønsker seg også en stortingsmelding om studenthelse fra regjeringen.

NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Siri Øverland Eriksen
NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Varsler utfordring i Stortinget

Nina Sandberg, stortingsrepresentant for Ap og medlem av utdanningskomitéen, mener de ferske tallene må tas som et kraftig kall til handling, og at regjeringen må våkne.

— Dette er kritiske tall, og veksten i psykiske symptomplager er dramatisk. Ikke bare sliter hver fjerde student, men hver femte har overveid å ta sitt eget liv. Regjeringen kan ikke sove på vakt lenger, dette er et stort samfunnsproblem, sier Sandberg til Khrono.

Nina Sandberg. Foto: Siri Øverland Eriksen
Nina Sandberg. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hun etterlyser informasjon om hva de statlige bevilgningene til forebygging har blitt brukt til, og spør om det er planlagt nye grep som faktisk kan snu utviklingen. Holdningen til statsråd Iselin Nybø omtaler Sandberg som «urovekkende passiv».

— Det måtte en #metoo-kampanje til for at regjeringen til slutt snudde og gikk med på å innvilge studentombud, nå trengs det aktiv handling for å bedre studentenes psykiske helse. Vi vil utfordre statsråd Nybø i Stortinget på hva som kommer av faktiske tiltak, sier Sandberg.

Nybø: Viktig med samarbeid

Under panelsamtalen etter presentasjonen av tallene, dro forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fram den store omveltningen det er å bli student.

— Alle som har vært 19 år og flyttet til en ny by for å begynne å studere, vet at det er ganske tøft. Det er tøft å flytte fra alle man kjenner, det er tøft å begynne på et studie der de faglige kravene er skyhøye, sa Nybø.

Hun viste til nye krav om psykologkompetanse ute i kommunene og økte midler til skolehelsetjeneste som relevante tiltak regjeringen har satt i gang.

— Men vi må ha en bred inngang til dette. Noe ligger for eksempel åpenbart til Helse- og omsorgsdepartementet. Det må finnes et samarbeid mellom helsetjenestene, universitetene og samskipnadene. Bare sånn kan vi komme oss framover på dette området.

I panelsamtale, fra venstre: Leder for SHoT-arbeidsgruppa Kari Jussie Lønning, NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen, høyere utdanningsminister Iselin Nybø og Folkehelseinstituttet-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Siri Øverland Eriksen
I panelsamtale, fra venstre: Leder for SHoT-arbeidsgruppa Kari Jussie Lønning, NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen, høyere utdanningsminister Iselin Nybø og Folkehelseinstituttet-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nølende til stortingsmelding

Om forebyggingsmidlene som har blitt satt av over statsbudsjettet for 2018, 15 millioner kroner, sa Nybø at de ikke er delt ut ennå, men at det er på trappene. Midlene er tenkt som en pott samskipnadene kan søke på, men er altså ikke utlyst ennå.

Statsråden er nølende til tanken om stortingsmelding om studenthelse.

— Det er et lite politikertriks å snakke om stortingsmelding om et tema. Det er ikke sånn at vi ikke vet hvor utfordringene er her. Bare denne undersøkelsen gir oss mange pekepinner. Når vi ser at enda flere sliter med alvorlige psykologiske symptomplager, når så mange driver med selvskading eller har selvmordstanker, vet vi hva som er utfordringene i studentgruppa. En stortingsmelding vil ikke nødvendigvis gi oss bedre svar på det. Det er tiltakene som er det viktigste hvis vi skal gjøre noe med dette.

Stoltenberg: Viktig å forske på tiltak

Også direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet deltok i panelsamtalen.

Hun var opptatt av at SHoT-tallene betyr at man nå sitter på gode data i flere omganger, som kan vise hvordan studentbefolkningen har utviklet seg.

— Fordi man her har fått mulighet til å koble, gå tilbake i tid og også følge studentene framover, vil vi kunne studere ting som aldri tidligere har vært studert. Noe som blir veldig viktig å forske på, er hvordan tiltak virker, sa Stoltenberg, og fortsatte:

— Det går ikke an å bare rette tiltak innenfor studiesteder mot enkeltstudenter som har det så vanskelig at de søker hjelp. Det vi må gjøre er å se på hvordan hele samfunnet og utdanningssystemet vårt fungerer. Har vi et barnehage- og skolesystem som fremmer inkludering, som sørger for at alle er med og opplever fellesskap? Dette peker i retning av at vi ikke klarer å skape et samfunn som gir tilstrekkelig fellesskap, sa Stoltenberg.

Glad de fleste har det bra

Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre, sier i en første kommentar til SHoT at hun er glad for at tallene fra undersøkelsen viser at de aller fleste har det bra i forhold til fysisk og psykisk helse, økonomi og boforhold, og at det store flertallet er godt fornøyde med studiestedet sitt.

Jeg støtter også forslaget som kom fra studentene om å styrke student-frivilligheten.
Marianne Synnes
Stortings-representant (H)

Men hun skynder seg å legge til:

— Vi må likevel ta på stort alvor at mange sliter.

Synnes trekker fram at etter hennes syn tar regjeringen unges psykiske helse på alvor og det er satset stort på lavterskeltilbud for unge.

— De fire samarbeidspartiene har økt satsingen på skolehelsetjenesten, helsestasjonene og forebyggende tjenester med til sammen en milliard de siste fire årene. Dette har resultert i 648 nye stillinger som skal gi unge råd og hjelp.

Samtidig trekker hun fram at hjelpen må finnes der studentene er, og psykologkompetanse på campus vil senke terskelen for å søke hjelp.

— Vi har i dag fått en beskrivelse av tilstanden, men vet for lite om hva som fungerer. Vi må derfor følge utviklingen nøye. Jeg ser frem til Folkehelsemeldingen som vil adressere en del av disse spørsmålene, men også ha som mål å treffe alle unge, og ikke bare de som er studenter, sier Synnes og avslutter:

— Jeg støtter også forslaget som kom fra studentene om å styrke studentfrivilligheten, for jeg tror at å engasjere flere inn i studentaktiviteter vil kunne redusere følelsen av ensomhet blant studentene.