Debatt ● kyrre lekve
Har høyere utdanning blitt sentralisert?
Skygger Nesnas nedgang, fall og gjenoppstandelse for en forståelse av om universitets- og høgskolesektoren egentlig er sentralisert? Svaret er – ikke helt uventet – sammensatt.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I skyggen av debatten om Nesna har en rekke små studiesteder opplevd økte studenttall de siste fem årene. Dette kan gi økt livskraft for studiestedene og bedre bærekraft. Generelt har de mindre studiestedene hatt sterkere relativ vekst enn de store, selv om den absolutte veksten har vært sterkest i byene. Men vi kan ha et Nord-Norge problem.
Norge er et eldorado for den statistikkinteresserte. I Database for statistikk for høyere utdanning (DBH) fins det for eksempel statistikk for antall studenter fordelt på campus for de siste fem år.
Jeg har tatt for meg 2016 og 2021. Jeg har sett på de statlige høyskolene og universitetene. Jeg har tatt bort de lærestedene som hadde null studenter i 2016 eller i 2021 (det er ikke mange, og det nok et par feil i akkurat disse dataene). Jeg har også tatt bort de spesialiserte (vitenskapelige) høyskolene i byene og Samisk høgskole. Det jeg først og fremst ser på er hvordan det har gått med de små studiestedene.
Fra 2016 til 2021 økte studenttallet i dette datasettet fra 221 025 til 243 085 studenter – en vekst på 10 prosent. De store vinnerne var Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim (alle campus i Trondheim er slått sammen), begge med over 4000 flere studenter.
Også OsloMet i Oslo, UiS, NMBU på Ås, UiA i Kristiansand og Høgskulen på Vestlandet i Bergen hadde anselig vekst (Figur 1, venstre). I motsatt ende var det UiO som var den store «taperen». Men det er verdt å merke seg at denne reduksjonen har vært et bevisst valg fra UiO (Figur 1, høyre).
Jeg vil argumentere for at de absolutte tallene er det viktigste når vi er opptatt av om det er mulig å drive med utdanning på små studiesteder rundt i landet. Det store spørsmålet er om studiestedene har et levende miljø og nok studenter til å ha «kritisk masse». Da er det det faktiske tallet som er interessant.
29 studiesteder hadde under 3000 studenter i 2016. Slår vi sammen disse studiestedene har det totale antallet studenter økt fra 40 435 til 43 310 fra 2016 til 2021. Denne veksten er prosentvis litt lavere enn for alle studiestedene (med 7 prosent). Totalt sett betyr det at de små studiestedene har blitt mer robuste. Det er stor variasjon mellom studiestedene.
Skal vi se litt mer systematisk på endringene, er det mer rimelig å se på relative endringer. Da ser vi at vekstvinnerne og veksttaperne blir andre. Stjørdal, Kristiandsund og Rauland hadde den største veksten, mens Nesna (javisst), Steinkjer (har studieplasser blitt flyttet noen mil nærmere Trondheim, til Stjørdal?) og Evenstad har opplevd den største relative nedgangen (Figur 2).
Er det så en størrelsessammenheng? Jeg har kjørt en helt enkel lineær regresjon (takk til excel) mellom antall studenter i 2016 og relativ endring. Verken hvis vi ser på de 29 minste studiestedene (Figur 3) eller alle studiestedene samlet, er det noen signifikant sammenheng. Tendensen (som altså ikke er signifikant) er heller motsatt: De minste har en litt større relativ vekst enn de store studiestedene.
Det har vært stilt spørsmål om problemet med krympende campus er et Nord-Norge fenomen. Det er ikke en signifikant generell tendens til at studiestedene krymper mer, jo lenger nord de ligger (Figur 4). Men dersom vi ser nærmere på de studiestedene som krymper mest og vokser mest i Figur 1 og Figur 2, ser vi at en tredjedel, 5 studiesteder, av de som krymper mest (enten vi ser på absolutte tall eller prosentvis endring) er lokalisert i de tre nordligste fylkene. Motsatt er det bare ett studiested (relativ vekst)/to studiesteder (absolutt vekst) blant de 15 vekstvinnerne.
Tallene i DBH tyder på at selv om veksten i studenttall har vært større i de store byene enn utenfor, så har også studentveksten styrket livskraften til de mindre studiestedene. Men det er grunn til å være litt urolige for hva som skjer i Nord-Norge.
Oppdatering 22. januar:
Det er å forvente at det er unøyaktigheter i tallene fra DBH, blant annet fordi det ikke ble bedt om denne typen data tilbake i 2016. Fra Høgskolen i Innlandet har vi fått oppgitt at Evenstad hadde 229 studenter i 2016 og 243 i 2021 (det siste et bitte lite avvik fra DBH-tallene).
Det store avviket i 2016 skyldes at 233 studenter skulle vært del av campus Blæstad, som hadde fått 354 studenter i 2021. Disse oppdaterte tallene hadde gjort at Evenstad slett ikke var en krympende campus, men heller med en liten vekst.
Tilsvarende hadde campus Blæstad (som ikke var med i datasettet) blandet seg inn i det prosentvise tetskiktet for vekst i studenttall: Med 52 prosent vekst, hadde de havnet likt i vekst med campus Namsos. Det kan komme flere oppdateringer, men akkurat denne bekreftet et bilde av små (distrikts)campus med positiv vekst i studenttall.
Endringslogg
22.01.2022, kl 18.47: Endret med oppdaterte tall for campus Evenstad og campus Blæstad.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
