kronikk ● britt moene kuven
Håpet ligger rundt neste sving
De fleste av oss har kjent på håp. Håp om en lysende fremtid eller kanskje håp om at verden er et bedre sted når morgendagen kommer. Men har du noen ganger kjent at håpet er i ferd med å glippe, å bli borte?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Førstelektor ved Fakultet for helsefag, VID Bergen
Om du blir syk eller helsen svikter kan det være at håpet ditt svinner, og håpløsheten tar overhånd. Den nye situasjonen, diagnosen eller livssituasjonen kan bli så overveldende at håpet fortrenges. I slike situasjoner, hvor du opplever sykdom, sorg eller lidelse, blir betydningen av å bevare håpet enda tydeligere.
Håpet. En tilstand hvor du har et ønske om å oppnå et mål i livet, i kombinasjon med en forventning om at det du ønsker er oppnåelig. Håpet, det som gjør deg i stand til å holde ut vanskelige eller smertefulle situasjoner, som tap, ensomhet, sorg, lidelse eller sykdom. Håpet, en redningsbøye når livet går under.
Vi kan dele håpet ditt inn i to ulike deler: det generelle håpet og det kontekstuelle håpet.
Det generelle håpet ditt er til stede uten at du reflekterer så mye over det, det er kanskje det håpet som får deg ut av sengen om morgenen, videre til badet og kanskje også videre til kjøleskapet. Dette håpet, som gjør at du lever og puster hver eneste dag.
Det kontekstuelle håpet aktiveres derimot først når situasjonen blir usikker, når det er noe som står på spill, slik som når sykdom rammer og helsen din trues.
Jeg stiller deg de samme spørsmålene som vi stilte til våre 385 informanter: Hva er dine kilder til håp og styrke?
Britt Moene Kuven, førstelektor ved Fakultet for helsefag, VID Bergen
Hvor finner du håp og styrke? Når du blir pasient, lurer du kanskje på hvor du kan finner håp når håpløsheten er i ferd med å ta overhånd? Jeg er sykepleier, førstelektor ved VID og ønsker å være med å støtte opp om menneskers håp.
Derfor har vi forsket på hvordan mennesker finner håp til å gå videre med livet når sykdom rammer dem. Kanskje forskningen kan hjelpe deg til å finne ditt håp om ulykken skulle være ute?
Jeg stiller deg de samme spørsmålene som vi stilte til våre 385 informanter: Hva er dine kilder til håp og styrke? Til hvem henvender du deg når du trenger hjelp? Og hvordan kan det være at de/det hjelper deg?
Familie og venner gir håp. Hva har så informantene våre fortalt om hvor de har funnet håp og styrke når sykdom rammet? Jo, de forteller at familie eller nære venner er av uvurderlig betydning for håp. Familie og venner blir viktige støttepersoner, og bidragsytere, slik at den som er syk får en pause fra sykdom. De blir gode samtalepartnere, og noe å glede seg over, en flukt fra tanker om sykdom og lidelse.
De kan både høre på bekymringer, men også snakke om dagligdagse opplevelser, vanlige ting som de opplever i sitt liv, og slik gi et friminutt fra tanker på sykdom og plager. Mødre, fedre, barn, ektefeller, nieser, nevøer, kjærester, samboere, barnebarn og oldebarn eller en god venn blir omtalt som kilder til håp. Så dersom du har familie kan kanskje håpet finnes der, for samvær med familie erfares både som lindrende og som noe som opprettholder håpet.
Og har du ikke gode familierelasjoner så venner har betydning for håpet, du trenger ikke mange venner, ofte er det tilstrekkelig med en eller to gode og nære venner. Vennskapsbånd kan slik erstatte familierelasjoner, og du trenger nødvendigvis ikke en stor venneflokk. Bedre med en eller to nære venner enn et stort antall på internett.
Universet gir håp. En annen arena for håp finnes i universet, i det å kunne ha tiltro til noe eller noen utenfor seg selv. Over halvparten forteller at de tror på en form for kraft som de henter håp og styrke fra. Mange av de som ikke har en tro å støtte seg til forteller at de likevel henvender seg til høyere makter, for sikkerhets skyld. De forteller om et håp, om at der er noe eller noen «der ute» som hører deres bekymringer.
Bønn blir slik en sikkerhetsventil for bekymringer og mørke tanker, og mange opplever en form for lindring eller fred ved bønn, også de som i utgangspunktet ikke er troende. Kanskje er du en av de som snakker med avdøde familiemedlemmer, og håper at de kan høre dine bekymringer?
En forteller at det sikkert hørtes sprøtt ut, for han tror ikke på en Gud, ikke egentlig, men han tenker på sin bestemor, og hver gang han ser en spesiell stjerne på himmelen forteller han henne om sine bekymringer, og det hjelper. Så kanskje kan du og forsøke å finne håpet utenfor deg selv, finne håpet i universet? Det skader kanskje ikke å prøve.
Naturen gir håp. Mange forteller at de føler håp i naturen, de snakker om frihetsfølelsen som naturen gir, om kroppen som har sine plager og som lindres i møte med naturelementene, og om sanseinntrykk som gir gode vibrasjoner. De finner håp i det å kunne være ute og oppleve naturen, i bølgenes skvulp mot land, i suset i trærne, i regnet som pisker i ansiktet og i solen som varmer ansiktet og kroppen.
Naturen i seg selv kan sees som et under, og å være i naturen, underlagt naturens lover, gir for mange fred i sinnet og håp for fremtiden. Så en tur ut, en tur i parken, rusle rundt vannet, eller kanskje mot en kolle eller et fjell, kan gi håp. Kanskje det er der du kan finne håpet, utenfor dørstokken din?
Dine kilder til håp. Så når sykdom og lidelse rammer og håpløsheten kommer snikende gjelder det for deg å finne dine kilder til håp og styrke. For håpet er ikke noe vi andre kan finne for deg, du må finne det selv. Men vi kan gå med deg, kan understøtte håpet ditt, og bidra til at håpet holdes oppe.
Vi kan alle være med som håpsbærere. Så om du skulle bli syk og grepet av håpløshet håper jeg du møter personer som ser verdien av håpet i den situasjonen du er i, en lege, en sykepleier, en venn, en som er oppmerksom på deg og ditt håp.
En som kanskje selv har erfart håpets lindrende funksjon, og som har evne, vilje til å gå sammen med deg og oppdage hvor akkurat du kan finne håpet. Et medmenneske som ser akkurat deg.
For håpet er aldri et håpløst prosjekt, det ligger og venter, i møtet med noen eller noe.
