Fra framleggingen av resultatene av den nasjonale kartleggingen av mobbing og seksuell trakassering. F.v: Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen og tidligere rektor på Universitetet i Agder, Frank Reichert. Foto: Siri Øverland Eriksen

Håpet akademia hadde kommet lenger på mobbing og trakassering

— Spesielt menn med makt må forstå at de ikke har lov til å ta seg til rette, sier Geir Borgen i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag 22. august ble resultatene av den nasjonale kartleggingen av mobbing og seksuell trakassering på 26 universiteter og høgskoler lagt fram.

I rapporten kommer det blant annet fram at 18 personer rapporterer om seksuelle overgrep i forbindelse arbeidsforholdet i løpet av de siste 12 månedene, og 13 prosent av respondentene oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene.

Vi har fortsatt en vei å gå med hensyn til likestilling uavhengig av kjønn og spesielt menn med makt må forstå at de ikke har lov til å ta seg til rette.

Geir Borgen

De fleste som oppga at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering oppga at det var snakk om verbal trakassering. Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) og rektor på OsloMet - Storbyuniversitetet, Curt Rice, tror den verbale trakasseringen handler mye om kulturforskjeller.

Fakta

Disse har vært med på den nasjonale kartleggingen av seksuell trakassering

Her er de høgskoler og universiteter som har deltatt i den nasjonale kartleggingen. Det er lenke til de lokale rapportene der de finnes.

Undersøkelsen ble sendt ut til 42.778 ansatte ved 26 deltagende utdanningsinstitusjoner som totalt ble besvart av 17.984 respondenter, en svarprosent på 42 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 20. mai og 11. juni 2019, og omfatter kun ansatte, ikke studenter.

Kilde: Ipsos/UiA

— Vi kan misforstå hverandre, bruke et språk som passer ett sted, men ikke et annet, og så videre. En del trakassering er nok ikke ment å være det. Dermed er det viktig å reflektere over hvordan vi blir oppfattet av andre. Min jobb å bidra til økt bevissthet rundt språkbruk, sier Rice til Khrono.

Riktig ambisjon

Redaktør for dinutvei.no i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Geir Borgen, som også var med i Stoltenberg-regjeringens Voldtekstsutvalg, har bitt seg merke i at det er stipendiater som er mest utsatt for både trakassering og overgrep.

Geir Borgen. Foto: NKVTS

— Det ser ut til blant annet å dreie seg om asymmetriske maktforhold. Med den kunnskapen man har i dag kunne man kanskje håpet at akademia hadde kommet litt lenger, at de var spesielt opptatt av disse problemstillingene og hadde inntatt en posisjon i førersetet, men det er åpenbart fortsatt mye å jobbe med også her, sier han til Khrono.

— Jeg tenker at det som kommer fram først og fremst speiler tendenser i samfunnet generelt, og viser at akademia ikke har kommet så mye lenger.

— Hvorfor oppfører folk seg på denne måten?

— Jeg tror dette er holdninger som vi trekker med oss helt fra barnsben av. Vi har fortsatt en vei å gå med hensyn til likestilling uavhengig av kjønn, og spesielt menn med makt må forstå at de ikke har lov til å ta seg til rette, sier han.

— Universitets- og høgskolesektoren har en nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep. Er det mulig å fjerne dette helt?

— Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja på det. Det er likevel en riktig ambisjon, og et viktig mål å strebe etter, sier Borgen.

Et arbeidsgiveransvar

— Hvorfor sier man ikke ifra til arbeidsgiver?

— Det er nok flere årsaker til det. Overgrep er forbundet med skyld og skam, og er tabubelagt. Det kan ofte være sperringer hos den som blir utsatt for dette, sier Borgen og legger til:

— Samtidig handler dette også om arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan gjøre noe med det - ikke minst ved å tematisere overgrep og trakassering. De bør være tydelige på at dette ikke skal skje, og tydelige på hva slags ordninger de har for å fange slik oppførsel opp når det likevel skjer. De bør ha klare retningslinjer for hvordan dette skal takles, og den som utsettes for overgrep og trakassering kan ta kontakt og bli tatt alvorlig.

Borgen sier at hans erfaring er at helsetjenestene ofte er lettere å ta kontakt med for denne typen hendelser.

— Helsetjenestene forbindes ofte med taushetsplikt, omsorg og ivaretakelse. Kanskje kan helsetjenestene ha en nøkkelrolle i dette arbeidet, sier han.

Venter særskilte grep for stipendiater

Leder av Akademiet for yngre forskere, Katerini Storeng sier til Khrono at det er uakseptabelt at yngre forskere og stipendiater, som befinner seg i en sårbar situasjon karrieremessig, viser seg å være spesielt utsatte for trakassering og overgrep.

— Akademiet for yngre forskere jobber gjerne med sektoren for å utfordre maktkulturen som ligger bak disse tallene og for å finne gode tiltak, inkludert innenfor likestilling, sier Storeng.

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, forventer at alle utdanningsinstitusjonene nå styrker arbeidet med å forebygge både mobbing og trakassering, og følger bedre opp de som blir utsatt for det.

Hun mener det er ekstra viktig å komme med særskilte grep overfor stipendiater som er mer utsatt for denne typen oppførsel enn andre grupper på universiteter og høgskoler.

— Vi er bekymret for situasjonen stipendiater er i. Det er en spesielt sårbar gruppe som også har usikre framtidsutsikter. Når man vet at en høy andel av phd-kandidater sliter med psykiske vansker, er det ekstra alvorlig med så høye tall i denne sammenheng, sier Lind til Khrono.

Lind mener arbeid mot trakassering og mobbing krever mye forebygging, bevisstgjøring og kulturbygging over tid, og sier det er behov for et enda større kunnskapsgrunnlag.

— Et viktig verktøy er å ha tilgang til slike tall over tid. Man kunne også trengt mer forskning på hva de underliggende årsakene til denne oppførselen er. Da hadde det vært lettere å trekke med tiltak også, sier Lind.

Flere rapporter er nå klare

Fredag hadde enda flere utdanningsinstitusjoner klare egne, lokale rapporter.

På Norges musikkhøgskole oppgir 8 prosent at de har blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året. Det er ganske mye lavere enn landsgjennomsnittet. Ingen oppgir å ha blitt utsatt for overgrep og én prosent oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering.

Ved Dronning Mauds Minne Høgskole oppgir 9 prosent at de har blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året. To prosent — som på denne institusjonen også tilsvarer to personer — oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Ingen oppgir å ha blitt utsatt for overgrep.

På Politihøgskolen oppgir 12 prosent at de har blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året.

2,4 prosent (fem personer) sier har blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold de siste 12 måneder. Ingen oppgir å ha blitt utsatt for overgrep, men en person oppgir å være usikker på om hen har blitt utsatt for det.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS