LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Ledelse
Han er en av få som vil bli instituttleder ved NTNU. Det bekymrer høyt og lavt
2,6 mer eller mindre kvalifiserte søkere per stilling er fasiten etter at søknadsfristen til 40 instituttlederstillinger ved NTNU har gått ut.
Publisert
Store ting skjer stort sett hvert fjerde år, enten det er valg, OL eller skuddår, og nå er NTNU inne i tredje og siste runde i sitt store kvadrenniale eventyr; ansettelse av åremålsledere på alle tre nivå.
Rektoratet er røsket opp i, det samme er dekanatet. Og nå er de innledende rundene i jakten på 40 nye instituttledere ferdig. Resultatet ble 120 søknader fra 103 søkere på de 40 stillingene.
Rydder en for de som mest åpenbart ikke er kvalifisert, ender man med 2,6 søkere til hver stilling, stillinger som en støtt og stadig hører omtalt som «de mest krevende ved universitetet». Som stillinger hvor en står i en skvis mellom tidligere ledere på en side og to nivåer med ledelse på den andre. Som stillinger med lite administrativ støtte.
Til åtte av instituttlederstillingene er det bare én søker. I fire av tilfellene er den ene søkeren den sittende instituttlederen.
Tidligere prorektor ved NTNU, Bjarne Foss, er en av disse søkerne. Han søker seg til fire nye år som leder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.
Ved Institutt for sosialt arbeid er det kun én søker, og det er postdoktor Øyvind Eikrem. Han har forøvrig også søkt lederjobben ved Institutt for geografi og sosialantropologi, sammen med tre andre: Fritihof Svenson fra Fiskerihøyskolen ved UiT, dagens instituttleder Harald Aspenog seniorkonsulent Bartel Van de Walle.
Svenson har også søkt lederjobben ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, der kst. instituttleder Elsebeth Holmen er den andre søkeren.
Du kan se alle søkerlistene fra 2025 nederst i saken.
«Morsomt å være instituttleder»
En av de som søker er Karl Erik Haug, nåværende instituttleder ved et av de to historieinstituttene ved NTNU som etter en stygg skilsmisse nå skal samles igjen.
— Du vet jo hva du går til. Hvorfor vil du deg selv så vondt?
— Jeg har fått det spørsmålet fra flere, men for å være seriøs: Jeg synes det er en interessant jobb. Og så har jeg holdt på med denne gjenopprettelsesprosessen i snart fem år, og den er ikke ferdig enda. Jeg har lyst til å være med videre og se den bli fullført, sier Haug.
Han legger til at det selvsagt ikke er alle sider ved stillingen som er like morsom, men at det i stort er «morsomt å være instituttleder».
— Jeg kunne sikkert gjort andre ting i livet, men jeg har jo også søkt fordi jeg ønsker å videreutvikle historiefaget innenfor rammen av et større og sammenslått institutt. Og jeg mener helt oppriktig at det sammenslåtte instituttet har mye å bidra med også med tanke på NTNUs hovedprofil. Så får vi se da, om jeg får lov til å jobbe med dette.
— Hva tror du NTNU må gjøre for å gjøre instituttlederstillingen mer attraktiv?
— Jeg tror det er vanskelig. For det første søkes det etter fagfolk med førstekompetanse. Og de vil jo gjerne helst holde på med fag. I tillegg kommer kravet om ledererfaring. Hvor mange finner du som har begge deler? Jeg er helt enig i kravene, men det fører jo til at det er få kvalifiserte i utgangspunktet.
— Og det hjelper kanskje heller ikke på at det er snakk om åremålsstillinger?
— Nei, for mange fagfelt er det en illusjon å forestille seg at noen ønsker å ta en slik jobb uten å ha sikkerhet i bakkant. I hvert fall for sånne som meg. Det finnes jo ikke et enormt stort marked for professorer i historie.
Haug kom til NTNU fra stillingen som historieprofessor ved Forsvarets høgskole, og de fikk en retrettstilling i forbindelse med ansettelsen. Dette ble senere gjenstand for diskusjon etter at fagforeningene uttrykte misnøye med praksisen.
— Det er jo ikke akkurat flust av professorstillinger for avgåtte instituttledere å søke seg til. Hvis en først ønsker å rekruttere utenfra for å få flere kvalifiserte kandidater, så må vi ta en diskusjon om dette. For de fleste søkere vil ønske seg en garanti for at de ikke skal gå ut i arbeidsledighet etter fire år.
Forskerforbundet bekymret
— Det tyder jo på utfordringer. Vi synes det er bekymringsverdig at disse stillingene ikke er mer attraktive. Det er jo snakk om nøkkelroller ved NTNU, og universitetet er helt avhengig av å ha dyktige personer i stillingene, sier Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.
Hun peker på et krysspress mellom administrative oppgaver og strategisk ledelse, samt dårlige betingelser, som mulige årsaker.
— Jeg er usikker på om betingelsene ved NTNU, slik som lederutviklingsprogrammer og lønn, gjenspeiler det ansvaret de har. I tillegg er det veldig stort spenn i hva et institutt er. Noen er veldig store, noen er veldig små, og det ser ut som om instituttlederens rolle er den samme uavhengig av størrelse. Det må en opprydning til, sier Aune.
Hun legger til at Forskerforbundet har klare forventninger til NTNU nå som det skal ansettes fra en tynn søkerliste, og i noen tilfeller kanskje tas en ekstra runde for å få inn flere kvalifiserte.
— Vi forventer at arbeidsgiver ikke tar i bruk virkemidler som kallelse og tariffstridige etterlønnsavtaler for å avhjelpe situasjonen.
— For liten søkning
Bekymringen til Forskerforbundet deles av NTNU-ledelsen.
— Det er for liten søkning til stillingene, så vi deler den bekymringen, sier Arne Kristian Hestnes, HR- og HMS-sjef ved NTNU.
— Det virker som om kollegiet sier seg fornøyd når de har fått en god søker til stillingen, enten det er sittende instituttleder eller en annen som miljøet mener kan gjøre en god jobb og som oppfordres til å søke.
— Litt som historiene en har hørt fra tidligere, der den yngste professoren fikk beskjed om at det var hens tur til å ta en for laget?
— Det har i hvert fall samme effekten. Miljøet har en formening om hvem som bør søke, og hvis vedkommende da søker så puster alle «lettet» ut og ingen andre søker.
Uenig i beskrivelsen av lederutvikling
Hva gjelder betingelsene, så mener han fagforeningen tar helt feil når det gjelder lederutvikling.
— Der er jeg uenig. Lederutviklingsprogrammene er noe vi får skryt for, selv om vi skulle hatt mer av det. Og det får vi jo også nå med de nye introduksjonsprogrammene for åremålsledere.
Men lønnsnivå ser han kan ha betydning.
— Vår holdning er at hvis du tar en jobb som instituttleder, så skal du ha rimelig betalt for det. Lønnen må henge sammen med jobben som skal gjøres, og dekanene har full anledning til å bruke lønn som virkemiddel, sier han.
— Hva skjer videre i de tilfelle det ikke er kvalifiserte søkere på stillingene, eller ingen stillinger i det hele tatt slik som ved Institutt for psykologi?
— Der innstillingsutvalget vurderer at det ikke er kvalifiserte søkere blir det ny utlysning. Så kan det være at vi bruker varianter av søkekomiteer eller rekrutteringsbyråer for å få kvalifiserte søkere.
— Aune sier de forventer at dere ikke bruker kallelse eller tariffstridige etterlønnsavtaler. Hva sier du til det?
— NTNU-ledelsen er veldig klar på at alle skal forholde seg til det regelverket som gjelder. Kallelse, hvis det skal tas i bruk, så skal det opp i styret. Og også når det gjelder etterlønnsavtaler er det klare regler.
