Kvinnelige professorer jobber mest

Kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, og bruker mer tid både på forskning og administrasjon enn mennene.

Dette viser den nye tidsbrukundersøkelsen fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som ble publisert i dag.

Den gir en oversikt over tidsbruk blant vitenskapelig og faglig ansatte ved landets universiteter og høgskoler i 2016.

Se også: Her er hele rapporten

Mannlige professorer underviser mest

Kvinnelige professorer oppgir at de i gjennomsnitt jobber 1,4 timer mer i uka enn mannlige professorer. Kvinnelige professorer rapporterte å jobbe 49,9 timer per uke, mens de mannlige jobbet 48,5 timer i uke.

I snitt, uavhengig av kjønn, jobber professorene 48,8 timer i uka.

Mannlige professorer bruker litt mer tid til undervisning enn de kvinnelige professorene, samtidig som kvinnene gjør litt mer enn mennene av alle andre arbeidsoppgaver: faglig veiledning, FoU, administrasjon og utadrettede oppgaver, forteller NIFU i sin omtale av rapporten.

NIFU trekker også fram at det kun er mindre forskjeller i tidsbruk for professorene ved de ulike lærestedstypene, noe som tyder på at professorene har relativt like arbeidsvilkår.

Jobber noe mindre enn før

Tallene fra NIFU viser at de vitenskapelige og faglige ansatte oppgir at de i gjennomsnitt jobber 44,7 timer i uka.

— Vitenskapelig ansatte arbeider mindre enn før, bruker mer av tiden på undervisning og veiledning og mindre på utadrettet arbeid. Hovedbildet er likevel at endringene i tidsbruk er små, skriver Hebe Gunnes og Sveinung Skule om NIFUs nye tidsbruksundersøkelse, i en kronikk publisert i Khrono.

Les også: Universiteter og høgskoler mer undervisningstunge og innadvendte

Når man bare ser på fast ansatte i faglige stillinger viser tallene at det er noe nedgang i tidsbruk per uke fra 2000 og fram til 2016.

I 2000 oppga det faste vitenskapelige personalet ved universitetene at de i gjennomsnitt jobbet 48,5 timer i uka.

I AFIs tidsbruksundersøkelse fra 2010 var gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid 47,6 timer, og i 2016 oppga denne gruppen at de jobbet 46,8 timer i uka.

Høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorer brukte mest tid på undervisning, mens professorer og førsteamanuenser brukte mest tid på å veilede master- og PhD-studenter.

Blant stipendiater og postdoktorer jobber menn mest

Samtidig oppgir mannlige postdoktorer at de jobber 1,8 timer mer per uke enn kvinnelige postdoktorer, og blant stipendiatene jobber mennene 1,5 timer mer enn kvinnene per uke.

Når kvinnelige stipendiater og postdoktorer jobber mindre enn sine mannlige kollegaer, er det først og fremst tid til FoU det blir mindre av.

Andelen tid brukt til undervisning og veiledning av studenter er om lag den samme. Samtidig bruker kvinnelige postdoktorer litt mer tid til administrasjon og utadrettede oppgaver enn de mannlige postdoktorene.

Mer undervisning, mindre forskning og utadrettet arbeid

Det er kun mindre endringer i tidsbruk i perioden 2000 til 2016.

Det faste vitenskapelige og faglige personalet bruker mer tid til faglig veiledning av mastergrads- og PhD-studenter i 2016 enn tidligere, noe som har sammenheng med at antall studenter i disse gruppene har økt merkbart fra 2000 til 2016.

Samtidig rapporteres det om nedgang i tid bruk til utadrettede oppgaver, herunder formidling.

I undersøkelsen kan de ansatte også legge inn egne kommentarer. Der heter det for eksempel fra en respondent:

«Forskning foregår i beste fall på fritiden, men mesteparten av tiden jeg ikke veileder eller underviser, søker jeg om forskningsmidler. Det er meningsløs tidsbruk.»

Og fra en annen:

«For å rekke forskningsoppgavene har jeg vært nødt til å jobbe de fleste helgene de siste to årene.»

og

«Jeg har ofte 12-timersdager, og ofte må jeg også jobbe i helgene.»