Halvparten av natur- og teknologiforskerne i norsk akademia er innvandrere

Innvandrere utgjorde 32 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2021, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Tabellene om mangfold i forskning viser i hvilken grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er representert blant forskere og faglig personale i akademia, sammenlignet med forskere uten innvandringsbakgrunn.

En av fire fra Asia

Tall fra norsk akademia i 2021 viser blant annet at 32 prosent av forskere og faglig personale i akademia var innvandrere.

De fleste hadde bakgrunn fra Europa, mens nesten en av fire hadde bakgrunn fra Asia.

Omtrent halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi var personer med innvandringsbakgrunn, viser Statistisk sentralbyrås ferske rapport.

les også:

— Universitet og høgskular har eit sterkt behov for opplæring

Flest fra Sverige og Tyskland

Blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre hadde over 60 prosent av forskerne bakgrunn fra Europa, der Tyskland og Sverige var blant de største landene i 2021.

24 prosent av forskerne med innvandringsbakgrunn kom fra Asia. Blant de største landene her finner vi Kina, India og Iran.

Nesten 80 prosent av forskerne med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere. De kommer til Norge med høyere utdanning fra utlandet, typisk en master- eller doktorgrad, viser SSBs tall.

les også, debatt:

Kvinner diskrimineres fortsatt gjennom hele karrieren

Videre til andre stillinger

Antallet norskfødte med innvandrerforeldre blant forskerne øker, men denne gruppen utgjorde fortsatt en liten andel av totalen i 2021. Samtidig hadde nesten halvparten av disse en stipendiatstilling i 2021.

Det er en høy andel sammenlignet med innvandrere og befolkningen ellers. Mange av disse vil sannsynligvis gå videre til andre stillinger i akademia etter avlagt doktorgrad, skriver SSB i sin oppsummering.

les også:

Nå er hun doktor