Halvorsen om krisen i Forsknings­rådet:
— Kommer ikke til å skje igjen 

Omgitt av lagerbygninger, i Tines lokaler på Kalbakken i Oslo, er det muntert rundt lunsjbordet. Styremøtet skal straks starte igjen på møterommet «Melk». Styremedlem Gunnar Hovland, som også er konsernsjef i Tine, har invitert «hjem» til seg.

— Jeg tror jeg må ha meg en kaffekopp, sier Kristin Halvorsen.

— Ikke noe melk, ler hun.

 Vi treffer Halvorsen 6. juni mens hun leder sitt siste styremøte i Forskningsrådet.

I dag — 1. juli — tar et permanent styre, under ledelse av tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, over stafettpinnen.

På disse tider i fjor var det alt annet enn god stemning i Forsknings-Norge. Statsråd Ola Borten Moe (Sp) kastet hele det sittende styret, og det nye styret fikk dramatiske kuttforslag på bordet. 

Måtte holde det hemmelig 

Det var 5. mai i fjor at Ola Borten Moe ringte henne, fastslår Kristin Halvorsen etter å ha slått opp i kalenderen. Hun var på årskonferansen til Forskingsinstituttenes fellesarena på Thon Hotell i Vika Atrium i Oslo.

— Han sa det var en alvorlig situasjon i Forskningsrådet, og at de var på jakt etter en som kunne Forsknings-Norge, kjente Kunnskapsdepartementet godt og kjente Finansdepartementet godt, ler Halvorsen.

Direktøren for forskningsinstituttet Cicero har vært både kunnskapsminister og finansminister.

— Noen ganger skjønner du at her har du en miks av kompetanse som kommer godt med, sier hun.

Det var folk fra Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og instituttsektoren på alle kanter.

— Jeg fløy rundt i krokene på Thon Hotell for å finne steder å ringe, sier hun.

Hun fikk ringt og avklart med Ciceros styreleder, samt kolleger, at hun kunne påta seg dette vervet.

— Alle var enige i at hvis det var en alvorlig situasjon i Forskningsrådet, så måtte man bidra.

En uke senere, 12. mai, annonserte Ola Borten Moe at han kastet hele styret på 11 personer, og innsatte et interimsstyre på fem personer, ledet av Kristin Halvorsen.

Forskningsrådet hadde lovet bort penger det ikke hadde, sa statsråden, og brukte uttrykk som «konkursbo» og «Luksusfellen».

 Manglet 4,2 milliarder

Halvorsen sier at styret ganske raskt fikk forståelse av situasjonen og hvordan den kunne løses.

Det manglet svimlende 4,2 milliarder kroner. 

Men styret identifiserte at to av disse milliardene var penger som Forsknings-Norge hadde fått på forskudd, ut over det Stortinget hadde bevilget, forteller Halvorsen.

Det måtte kuttes. De to milliardene dekket de inn hovedsakelig ved å vedta å droppe Fripro (banebrytende forskning) i 2023 og redusere tildelingene i 2022 med 20 prosent. Det var krisestemning i Forsknings-Norge.

— Vi er sjokkerte og redde for framtida, sa hjerneforsker og nobelprisvinner May-Britt Moser. 

Nytt styreverv

Styregrossist Bovim tjener over 1,3 millioner på verv

Handlet i strid med budsjettreglene

Krisen i Forskningsrådet handler mye om to ting: krav om å redusere avsetninger og engangskutt i budsjettene. 

Kunnskapsdepartementet hadde nemlig gitt dem beskjed om at de ikke kunne ha så mye penger på bok og måtte redusere avsetningene sine.

 Forskningsrådet hadde flyttet penger mellom poster og kapitler for å unngå at pengene hopet seg opp på sparekontoen. Men dette var i strid med bestemmelser om økonomistyring i staten, fastslo en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som kom i februar 2022.

Men hvis det skulle kreves at alle postene skulle gå i null med én gang, hadde Forskningsrådet blitt nødt til å gjøre enda flere store og smertefulle kutt. 

Stortinget ga dem i juni tillatelse til å fortsette å flytte penger på denne måten ut 2024, for at budsjettet som helhet skulle gå opp.

Etter dette gjensto 1,6 milliarder. Dette var engangskutt fra Solberg-regjeringen i årene 2017 til 2021. Men Forskningsrådet hadde delt ut pengene, siden de også hadde fått beskjed om å opprettholde aktivitetsnivået.

— Hadde vært helt krise 

Kristin Halvorsen var også ute i Aftenposten og advarte mot konsekvensene av at Forskningsrådet måtte dekke inn dette selv. Hun ba om friske midler.

— Det hadde vært helt krise hvis vi skulle gått videre med å kutte 1,6 milliarder. Du kan tenke deg å stoppe et forskningsprosjekt midt i svevet. Det hadde blitt oppsigelser, det er ikke sikkert det hadde vært lov en gang, sier hun.

Hun forklarer hvordan de tenkte i styret: 

— Når styret i Forskningsrådet selv kuttet to milliarder for å komme i rute, ga det oss tyngden og troverdigheten til å si at konsekvensene av å kutte 1,6 milliarder kroner til, ville være svært dramatisk for forskningsvirksomhet. Det ga også regjeringen og Borten Moe legitimitet til å argumentere med at Stortinget må ta en engangsoperasjon for å få på plass disse 1,6 milliardene.

Hun fortsetter:

— Hvis vi hadde sagt fra første stund at vi kan ikke bidra med noen tiltak som ikke gir noen penger i kassa, så hadde vi ikke hatt noe troverdighet til å få på plass de siste 1,6 milliardene.

Forskningsrådet

Borten Moe: — Langt på vei ryddet opp i gamle synder

— Nesten umulig

Og 25. november kunne Forsknings-Norge trekke et lettelsens sukk.

I nysalderingen av inneværende års statsbudsjett fant regjeringen 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. 

Borten Moe kunngjorde at denne engangsbevilgningen gjorde at krisen var over. Forskningsrådets gjeld kunne slettes, økonomien kom i balanse og det ble likevel utlysning og tildeling av Fripro i 2023, sa han. 

— Hadde du trodd at det skulle gå?

— Jeg vil si at det nesten er umulig å få 1,6 milliarder i nysalderingen. Nesten umulig, gjentar hun.

— Men der gjorde regjeringen og Borten Moe en veldig god jobb. Og vi var veldig tydelige i meldingen vår fra styret. Regjeringen kunne selvfølgelig drevet seigpining og sagt at den skulle løse dette over noen år. Men i stedet valgte de en engangsløsning, og det gjorde at vi kunne se framover igjen allerede fra 2023. Det var en veldig stor lettelse.

— Hva måtte dere gjøre for at dette skulle komme på plass?

— Det var å gi trygghet for at vi hadde det hele og fulle økonomiske bildet. At det ikke lå noen spøkelser noe sted, at det plutselig ikke dukket opp problemstillinger ingen visste noe om. Og det var vi sikre på.

— Måtte du overtale?

— Nei, jeg tror ikke jeg skal si så mye om det.

Takket nei til å fortsette som styreleder

— Den situasjonen vi har vært i nå, kommer ikke til å oppstå igjen, sier Halvorsen. 

— Hvorfor ikke?

— Alle har lært av denne prosessen. Hvis det blir en krise innenfor denne sektoren i framtiden, kan vi være helt sikre på at det ikke blir en reprise av denne.

Debatt ● ola borten moe

Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet

Fire av de fem styremedlemmene skal fortsette i det permanente styret. Men Halvorsen takket nei da Kunnskapsdepartementet spurte.

— Jeg har takket nei til å fortsette som styreleder. Jeg tror det er sunt at Forskningsrådet har en leder som ikke er praktiserende leder for et forskningsinstitutt eller universitet. Det bør være litt mer avstand, sier hun.

— Er det noen konkrete situasjoner du kommer på?

— I mange forskningspolitiske diskusjoner har man perspektiver som er påvirket av ståstedet man har.

Hun nevner sammensetningen og oppgavene til porteføljestyrene, som er styrene som deler ut forskningspenger.

— Det kan være forslag som har større betydning for forskningsinstituttene enn universitetene. Men det fører egentlig til det motsatte av det man kanskje skulle tro. Jeg ble mer tilbakeholden for å ikke havne i en situasjon hvor man er inhabil.

Halvorsen sier styret veldig raskt kom på bølgelengde. De fikk en god forståelse av situasjonen, og hvordan de kunne løse den.

På styrerommet hos Tine istemmer konsernsjef Gunnar Hovland:

— Jeg synes det var et veldig godt fungerende styre. Alle har lent seg inn og bidratt til å løse den utfordrende situasjonen som Forskningsrådet hadde i fjor. Vi jobbet godt sammen som et team.

— En skikkelig tøff runde 

forskningsrådet

KPMG: Forskningsrådet har god økonomistyring

 Samtidig som styret jobbet med den økonomiske situasjonen, kom det et nytt kutt i statsbudsjettet i oktober. Denne gang ikke i forskningsbevilgningene, men til driften av Forskningsrådet. Det resulterte i omfattende nedbemanning i Forskningsrådet der 84 personer tok frivillig sluttpakke.

— Det var en skikkelig tøff runde. Det var ikke mye tid å gjøre dette på, sier Halvorsen.

— Å redusere arbeidsstokken med mer enn 20 prosent er en veldig, veldig krevende øvelse. Mari Sundli Tveit (administrerende direktør journ.anm.) sørget for at det ble fullstendig bråbrems på alle utgifter mot slutten av året for å sørge for at vi brukte alle muligheter til å spare opp til sluttpakker, sier hun.

I etterkant fikk mange ny jobb internt.

 — Jeg er veldig imponert over hvordan Mari Sundli Tveit og alle ansatte i Forskningsrådet har håndtert et svært krevende år, sier Halvorsen. 

— Hva tenker du om at dette kom i et år som allerede var et unntaksår?

— Jeg skulle ønske at de hadde fått arbeidsro til å stokke beina før man skulle gjennom en sånn runde. Det er det statsråden, regjeringen og Stortinget som bestemmer, så det må et styre og Forskningsrådet akseptere at er rammebetingelsene.

Foreslår endringer 

Etter å ha vært styreleder i ett år, ser hun noe som kan gjøres annerledes i Forskningsrådet? Halvorsen nevner spesielt Skattefunn, som er en skattefradragsordning for forskning og utvikling i næringslivet.

— Det som har vært det største tankekorset for meg, når du ser på finansieringen, er at Skattefunn får en så stor andel av de offentlige forskningsmidlene. 

Hun sier at det i ordningen ikke er noen konkurranse på kvalitet, og heller ikke krav om å dele resultatene. 

— Jeg mener at man kan få til en bedre finansiering av næringsrettet forskning, som kan ha større samfunnseffekt.

En annen ting hun har tenkt på er dette:

— Jeg vet ikke om vi kan løse det på systemnivå, men vi skal jo gjennom store endringer i løpet av veldig kort tid, for eksempel det grønne skiftet. Og forskning tar tid, det kan gå lang tid fra du formulerer et forskningsspørsmål, vinner et prosjekt og til du kommer ut med publiserte resultater, sier hun.

Men i mellomtiden vil samfunnet ha behov for kunnskapen som forskningsmiljøene produserer. Hun etterlyser møteplasser hvor forskere og beslutningstakere kan diskutere viktige problemstillinger underveis. 

— Der man inviterer ressurspersoner til å være med å diskutere, og hvor forskere kanskje er mer frampå når det gjelder å spissformulere råd eller problemstillinger. Det tror jeg hadde vært veldig nyttig for forskningen og for beslutningstakerne.

Forskningsrådet

Dette er den nye toppledelsen i Forskningsrådet