Borten Moe: — Langt på vei ryddet opp i gamle synder

— Det har skjedd veldig mye det siste året. Både i Forskningsrådet og i politikken. Min oppfatning er at vi langt på vei har ryddet opp i gamle synder. Nå kan vi heldigvis se fremover. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) presenterte onsdag det nye styret i Forskningsrådet, som blir ledet av ny styreleder Gunnar Bovim. 

Et par timer etter utnevnelsen tok statsråden og Bovim imot pressen i Kunnskapsdepartementets lokaler. 

Borten Moe er full av lovord om avtroppende styreleder Kristin Halvorsen og jobben hun og resten av styret har gjort etter at han kastet det forrige styret i mai i fjor. 

Forskningsrådet

— Mistenker at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet

Ser fremover

Nå vender Borten Moe blikket mot fremtiden.

— Det betyr at min ambisjon er å komme med nye forskningspolitiske satsinger etter hvert. Det har rett og slett ikke vært mulig etter at jeg tok over som statsråd, fordi vi har hatt enorme utfordringer med virksomhetsstyring, budsjett og likviditet, sier statsråden til Khrono.

— Er det noe som gjenstår i opprydningsarbeidet som det nye styret skal hanskes med? 

— Forskningsrådet er en stor organisasjon med mange folk og en stor økonomi. Som i enhver stor organisasjon er det en kontinuerlig jobb. Du kan ikke si at nå er jeg ferdig med virksomhets- og økonomistyring, og nå kan vi la det være de neste ti årene. Det er ikke sånn det fungerer. Det må være orden i sysakene.

Statsråden legger til at han er fornøyd med at flere styremedlemmer blir med videre og sørger for kontinuitet, og for å få inn en erfaren styreleder.

Forskningsfinansiering

Forsknings­­rådet vil at færre styrer skal fordele forsknings­midlene

Trekker seg fra verv

Valget av Kristin Halvorsens etterfølger falt på den svært erfarne Gunnar Bovim. Fra 2013 til 2019 var han rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Før det var han administrerende direktør for Helse Midt-Norge RHF. I tillegg har han hatt en rekke sentrale styreverv og erfaring fra flere ekspertutvalg. 

Bovim har vært styreleder i Innovasjon Norge i en årrekke. Han beskriver det selv som en søsterorganisasjon til Forskningsrådet i virkemiddelapparatet. 

— Kan det være problematisk å være styreleder flere steder når du har styrevervet i Forskningsrådet? 

— Jeg har bedt om å fratre mitt styreverv i Innovasjon Norge. Det ligger i sakens natur at jeg gjør det. Det arbeider valgkomiteen med. Kunnskapsdepartementet har gått gjennom de øvrige styrevervene jeg har og vurdert dem. Jeg ønsker full åpenhet rundt det og er bevisst på det. 

— Hva er dine tanker om det som skjedde med Forskningsrådet i fjor vår? 

— Jeg har ikke en dyp innsikt i akkurat det. Men jeg er opptatt av, og kommer til å være opptatt av, at man skal husholdere ressursene og ha en felles forståelse av virkeligheten. Dette kjenner jeg godt fra helsesiden, hvor det å husholdere med folkene du har og penger du har, er helt sentralt for å gi et godt helsetilbud, sier Bovim.

Fire oppgaver

Bovim lister opp fire oppgaver som han anser Forskningsrådet skal ha. Han mener en oppgave er å finansiere og hjelpe fram god forskning, som hever seg over det enkeltinstitusjonene klarer å løfte. Bovim trekker fram forskningssamarbeid på tvers av landegrenser og konkurransearenaer. 

Den tredje oppgaven er å gi gode, velfunderte forskningspolitiske råd, mens den fjerde oppgaven for Forskningsrådet bør være å understøtte forskningspolitiske initiativ, sier han.

— Det er en organisasjon som har et samfunnsbyggende mandat. Det arbeidet som har blitt gjort det siste året har bevisstgjort hele forskningssystemet på at vi må husholde ressursene best mulig, og ha åpne og gode debatter om prioriteringer.

forskningssystemet

Borten Moe: — Vi skal ha ett sterkt og kompetent forskningsråd

Færre styremedlemmer

Kunnskapsdepartementet kunngjorde tidligere i år at det skulle forenkle måten det styrer Forskningsrådet på. Departementet sendte et forslag ut på høring, der det foreslo å redusere antall medlemmer i styret, og at styret ikke lenger skal oppnevnes av Kongen i statsråd, men av departementet. Begge deler blir nå en realitet. 

— Antallet styremedlemmer er en avveining mellom å få bred nok representasjon og kunnskap på den ene siden og at det er lite nok til at det er helt åpenbart at man har et felles og kollektivt ansvar på den andre siden. At det ikke blir slik at ulike styrerepresentanter opplever at man representerer ulike samfunnssektorer, og at deres mandat er å være sin sektors representant i styret, sier Borten Moe.

Bovim poengterer at det er totalt 9 representanter i styret, 7 som oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og to ansattrepresentanter. 

Ett forskningsråd

Et tredje forslag i høringen var at Forskningsrådet ikke lenger skal ha vedtekter, men at disse skal flyttes over i en ny virksomhets- og økonominstruks. 

Dette blir det ikke noe av, sier Borten Moe. 

— Vi sendte det ut på høring, og vi har lyttet til de tilbakemeldingene vi har fått. 

— Det er varslet en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025, der man skal se på Forskningsrådets rolle, oppgaver og funksjon. Det vil komme i dette styrets periode. Hva kan du fortelle om prosessen så langt? 

— Jeg kommer ikke til å legge opp til en diskusjon om vi skal ha ett, flere eller ingen forskningsråd. Vi skal ha ett sterkt, kompetent forskningsråd i Norge. Det er rammen for den prosessen som vi nå skal innlede, sier Borten Moe.

forskningsrådet

Foreslår færre porteføljestyrer med mer makt. Vil sende tre forslag på høring