Laurence Habib er instituttleder på Institutt for informatikk på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Laurence Habib er instituttleder på Institutt for informatikk på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Instituttleder forteller om populære IT-studenter, men at internasjonale studenter har det tøffere med å få jobb

It-studier. De fleste IT-studentene fra OsloMet har fått jobb lenge før de er ferdige med studiene. Internasjonale studenter bruker litt lengre tid enn gjennomsnittet, forteller instituttleder på OsloMet.

Publisert   Sist oppdatert

I 2017 gjennomførte NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) en kandidatundersøkelse. Resultatene ble presentert våren 2018 og viste overraskende høye tall for arbeidsledighet blant masterkandidater fra IT.

Nå vil regjeringene sjekke ut årsakene, og har hyret inn NIFU på en kontrakt verdt 1,5 millioner for å undersøke saken nærmere.

Flere i bransjen har stilt seg spørrende til tallene fra kandidatundersøkelsen.

Internasjonale studenter bruker ofte lengre tid på å få arbeid. Jeg kan ikke spekulere på hvorfor det er slik, men språk er antageligvis en nøkkel her, siden de har like gode faglige prestasjoner som norske studenter.
Laurence Habib
Instituttleder, OsloMet

— Internasjonale studenter bruker litt lengre tid

Laurence Habib er instituttleder på Institutt for informasjonsteknologi på OsloMet.

Hun forteller at hennes inntrykk er at alle norske it-studenter allerede har jobb når de er ferdige på deres bachelor- eller masterutdanning ved OsloMet.

— Enkelte har signert kontrakt allerede ett år før de er ferdige om å begynne etter fullendt studie. Internasjonale studenter (Se definisjon i denne sammenheng nederst i artikkel). red. anm.) bruker ofte lengre tid på å få arbeid. Jeg kan ikke spekulere på hvorfor det er slik, men språk er antageligvis en nøkkel her, siden de har like gode faglige prestasjoner som norske studenter. Generelt opplever vi stor etterspørsel fra næringslivet og gode tilbakemeldinger etter at kandidatene har begynt å jobbe, forteller Habib.

Hun trekker også fram at det er påpekt i den første rapporten at noen grupper sliter mer enn andre.

— Dette tyder på at det ikke er utdanningen som nødvendigvis er problemet, mener Habib.

— Synes du det er viktig å få mer samarbeid med næringslivet?

— Det er meget viktig for en IT-utdanning å ha samarbeid med næringslivet og offentlige organisasjoner. OsloMet’s IT-utdanninger har alltid vært praksisorientert og dette er noe som oppleves nyttig og attraktivt både for studenter og for industrien. Institutt for IT organiserer årlige relevansseminarer det næringslivet og offentlige organisasjoner er invitert til å gi sin tilbakemelding på utdanningene våre. Dette gjenspeiler den tette knytningen vi har med dem, forteller Habib.

— Ganske nærme en prakisperiode allerede i dag

Hun forteller også at alle bachelorstudenter ved OsloMet gjennomfører en større bachelor-oppgave i sitt siste studieår. Denne oppgaven er som oftest et oppdrag fra en ekstern bedrift eller organisasjon.

— Sånn sett er bachelorutdanninger i IT ved OsloMet allerede ganske nærme det som i andre sammenhenger kalles «praksisperiode», men ikke alle IKT-utdanninger i Norge har et slikt opplegg, mener Habib.

— Er det nødvendig med en utredning om situasjonen?

— Jeg synes at det er alltid nyttig å ha mer informasjon om hvorfor noen grupper i befolkningen ikke får jobb. Det vil være spesielt viktig å vite mer om hvilke kriterier legges til grunn når IKT-kandidater ikke når opp i en ansettelsesprosess. Dersom det er bevist at noe mangler i utdanningene så kan utdanningsinstitusjoner gjøre noe med det, sier Habib og legger til:

— Dersom det er noe annet så er det også nyttig fordi vi som institusjon kan rådgi studenter allerede i studietiden om hva de trenger å forbedre utenom studiet for å sikre seg jobb.

(*På Master omtaler dette instituttet som «internasjonale studenter» de som har kommet til Norge fra utlandet for å ta masterutdanning. Disse har en bachelorgrad fra et annet land, har som regel ingen norskkunnskaper når de starter på Masterprogrammet og har ikke norsk statsborgerskap.

På bachelor har dette instituttet kun internasjonale studenter på semester-lang (eller noen få tilfeller ett års) opphold midt i studiene, og de drar som regel tilbake til sin hjemmeinstitusjon for å fullføre graden sin.

Studenter som har tatt videregående skole og/eller bachelor i Norge omtaler dette instituttet som «norske» selv om vi ikke vet hva deres statsborgerskap er.)