IKT-Norge vil ha mer samarbeid mellom utdanning og næring

Heidi Austlid er administrerende direktør i IKT-Norge.

Les også:

Stor og økende arbeidsløshet blant ikt-kandidater med master

— Jeg er glad for at dette tas på alvor, og sees nærmere på. Men jeg har et stort ønske om at dette også skjer i samarbeid og dialog med næringen, starter Austlid.

Hun mener mye tyder på, fra Nifus forrige rapport, at det er geografiske forskjeller.

— Men kanskje det som er mer graverende er at det gir oss en indikasjon på at utdanningene ikke er relevante nok. Det matcher også godt med det inntrykket vi har når våre medlemmer svarer at de bruker mye tid på å omprogrammere nyutdannede før de kan være i jobb, sier Austlid.

— Mer kresne kandidater?

Austlid spør samtidig om situasjonen også kan si oss at nyutdannede har blitt mer kresne til hva de vil ha av jobber og hvor.

— Når det er sagt er en av løsningene at vi som næring tar større ansvar for å tilby praksis, og ikke minst at vi får til tettere integrasjon og samarbeid mellom næring og institusjonene gjennom hele utdanningsløpet, både på praksis, innhold, gjesteforelesere, hospitering etc. Det er mye vi kan og bør teste ut også mens vi venter på forskning og politiske vedtak. At mangelen på kvalifiserte kandidater er stor er det ingen tvil om, understreker Austlid.

Baserer seg på tall fra 2017

Det er forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) som sammen har tatt initiativet til å finne ut av situasjonen for nyutdannede teknologistudenter.

— Det er tydelig at det er en mismatch for nyutdannede som vi må få mer kunnskap om, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, i en felles pressemelding fra henne og Astrup.

Arbeidsledigheten blant IKT-utdannede et halvt år etter fullførte studier var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannende, viste Nifus kandidatundersøkelse fra 2018.

Undersøkelsen var gjennomført i 2017.

Nifu har fått oppdrag

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har fått i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger – og komme med mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger.

— Vi vet allerede nå at arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene må snakke mer sammen og samarbeide tettere, sier Nybø.

Hun jobber med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning, og ett av målene er at det skal bli en tettere kobling mellom utdanningene og arbeidslivet.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup er også opptatt av at utdanningsinstitusjonene må ha mer kontakt med næringslivet, og tror mange bedrifter ser etter spisskompetanse.

— Når det utdannes folk i IKT-fag som ikke får jobb, kan en av grunnene være at næringslivet ser etter mer spisset kompetanse. Denne undersøkelsen skal blant annet gi oss svar på hva arbeidsgivere legger vekt på når de rekrutterer nyutdannede innen IKT, sier Astrup.

Oppdraget

Oppdraget Nifu har fått har en økonomisk ramme på inntil 1,5 millioner norske kroner eks. mva. Undersøkelse skal gi en samlet analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger. De skal også gi mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger, inkludert å finne svar på blant annet disse spørsmål:

• Varierer arbeidsmarkedstilpasningen etter utdanningsnivå (master, bachelor), innretningen på studieprogrammene og regionale og lokale arbeidsmarkeder? Hvordan har dette vært over tid?
• Hvordan påvirker ulike former for kontakt og samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og fagmiljøer/studieprogrammer arbeidsmarkedssituasjonen til kandidatene?
• Hvilke faktorer vektlegger relevante arbeidsgivere i rekrutteringen av nyutdannede IKT-kandidater, og i hvilken grad er ulike utdanninger erstatninger for hverandre? Hvordan foregår rekrutteringen?
• I hvilken grad erstatter relevante arbeidsgivere rekruttering av nyutdannede IKT-kandidater på ulike utdanningsnivå med investeringer i etter- og videreutdanning i IKT-kompetanse for ansatte?
• Hvilken betydning har grad av arbeidsmobilitet mellom regionale og lokale arbeidsmarkeder?
• Hvilken betydning har næringsstruktur for muligheter og kapasitet til å utnytte kompetansen til personer med IKT-relaterte utdanninger?