Eget «jenterom» på data skaper debatt

De siste årene har det vært en markant økning av kvinner som søker seg til it-relaterte studier.

På Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har andelen kvinner av de nye studentene økt fra 20,7 prosent i 2015 til 34 prosent i 2019. Dette viser ferske tall Khrono har fått fra instituttet.

Også på NTNU ser de en pen økning i kvinneandelen på informatikkrelaterte studier. På alle informatikkfag på NTNU var prosentandelen kvinner i 2017 22,2 prosent, i 2019 var den 29,3 prosent, viser ferske tall fra NTNU.

Kontroversielt «jenterom»

Et av tiltakene for å øke kvinneandelen på UiO har skapt debatt, nemlig et eget «jenterom». Ifølge instituttets nettsider skal jenterommet «være en trygg møteplass der jentene løfter hverandre opp». Rommet skal brukes til sosiale og faglige aktiviteter.

— Dette har blitt litt kontroversielt. Noen jenter synes det er belastende å få egne tiltak rettet mot seg, og siden det er rift om rommene har guttene latt seg provosere og begynt å sette seg der, sier Kristin Braa, professor og likestillingskontakt på instituttet.

Ifølge Kode24 skal det ha vært en «uheldig hendelse» på rommet i vår som gjorde at rommet offisielt ble stengt for menn.

Student og studenttillitsvalgt på instituttet og fakultetet, Julie Eldøy, sier til Kode24 at en guttegjeng lagde «guttastemning» og at flere kvinnelige studenter og ansatte oppfattet dette som svært ubehagelig.

Samtidig mener Eldøy at premisset for jenterommet er litt problematisk.

— Det signaliserer jo at det ene rommet er en «safe space», men på resten av instituttet er det fritt fram der man kan oppføre seg som man vil mot kvinnelige medstudenter, sier Eldøy.

— Jenterom et litt «tullete» tiltak

Cornelia Drougge Vassbotn er 21 år og går på en av de mest mannstunge linjene på informatikk på UiO: «robotikk og intelligente systemer».

Hun sier til Khrono at hun merker at det er få kvinner på studiet, men at det går helt greit.

— Jeg har blitt så vant til det. Av og til kan det bli litt mye guttastemning da, sier hun.

Vassbotn tror det først og fremst er på grunn av stereotypier at jenter ikke søker seg til studiet.

Hun sier hun aldri har vært på jenterommet, og synes det er et litt tullete tiltak.

— Det rommet ble etablert da det var langt færre jenter på studiet. Vårt kull har nå 20 prosent jenter. Jeg tror kanskje ikke det er behov for et slikt tiltak lenger, sier hun.

Vassbotn er veldig fornøyd med jentedagen man hadde ved begynnelsen av studiet og sier det er flere gode muligheter for å bli kjent med andre jenter.

Ukoselig å stenge mange ute

Inger Berge Hagen er stipendiat ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU. Her tok hun også studiene sine.

Hun synes og det gikk fint å være en minoritet blant gutta og forteller at hun har deltatt på ulike tiltak i forbindelse med NTNUs «Jenteprosjektet Ada».

Hun er også med i en del karrierenettverk nå.

— Det er viktig med tiltak for å få folk til å søke. Jeg vet ikke om tiltakene som handler om å få folk til å bli har så mye å si, sier hun.

— Hva synes du om et eget jenterom?

— Jeg synes det høres litt ukoselig ut å stenge ute de fleste studenter fra et område. Vi trenger flere jenter, så det er bra at de prøver, og jeg forstår at de tester ut ulike tiltak, men dette virker litt rart, sier hun.

Jenter og informatikk i 2012

I 2012 startet man på Universitetet i Oslo (UiO) med prosjektet «Jenter og informatikk». Satsingen omfatter ulike tiltak for økt rekruttering og gjennomføring for jenter på instituttet. Også på UiO har man hatt en pen økning i antall kvinner som søker seg til studiene og får tilbud om studieplass.

Kristin Braa, professor og likestillingskontakt ved Institutt for Informatikk på UiO tror økningen i antall kvinner kan ha sammenheng med de mange tiltakene.

—Jeg har tro på at jenter trenger å møte andre jenter og knytte kontakt når det er så få av dem, sier Braa til Khrono.

Uten tiltak går prosentandelen kvinner ned

— Jeg har vært engasjert i å få flere jenter til informatikk siden jeg studerte selv. I 1995 oppdaget vi at kun ti prosent av studentene var kvinner. Etter det satt vi i gang mange tiltak. De gode nyhetene er at dette fungerer. Samtidig ser vi at når vi ikke har tiltak går prosentandelen ned, sier Braa til Khrono.

Hun forteller at de siste årene har de sett en jevn stigning i antallet kvinnelige studenter, og at dette har tett sammenheng med tiltakene.

— Vi har IT-camp for jenter og oppstartsdag for de nye jentene på bachelorstudiet. Nå har vi begynt med dette for masterstudentene også. Vi har også felleslunsj og flere arrangementer for jenter, sier hun.

• Les også: Vil ha rom som gjør at alle studenter tør å ytre seg