Gullkantede pensjons­­avtaler har kostet Forsknings­rådet dyrt

«Vi har arvet et forskningspolitisk konkursbo av Høyre», sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da han i vår kastet styret i Forskningsrådet på dagen.

Årsaken var den økonomiske styringen av forvaltningsorganet. Siden Borten Moes oppgjør med Forskningsrådet har økonomien i Forskningsrådet blitt mye debattert i Forsknings-Norge.

Khrono har den siste tiden bedt om innsyn i lønn og eventuelle goder ledelsen i Forskningsrådet mottar. I august skrev vi hva toppene i Forskningsrådet tjener.

Nå viser det seg at ekstraordinære pensjonsavtaler forbeholdt ledelsen i Forskningsrådet har kostet over 12 millioner kroner siden 2011.

Ekstra pensjon

Pensjonsavtalene ble inngått i en periode med høyere lederlønninger enn i dag, noe som senere ble kritisert av Kunnskapsdepartementet.

Avtalene ble etter noen år avviklet av styret etter dialog med departementet, som mente at Forskningsrådet burde være forsiktig med slike ytelser. Men det er fremdeles tidligere ansatte som mottar ytelsene, og det er også nåværende ansatte som vil få ytelsene når de går av med pensjon.

Utgangspunktet for at avtalene som ble inngått, er maksgrensen for full pensjonsopptjening i offentlig sektor. Maksgrensen er 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12G), eller cirka 1,27 millioner kroner i året. Har du en lønn høyere enn dette, dekkes ikke dette av Statens pensjonskasse (SPK).

For ledere i Forskningsrådet med lønninger over dette, var det derfor vanlig å ha en avtale om tilleggspensjon opp til en bestemt sum.

Oversikten Forskningsrådet har oversendt til Khrono, viser at det i 2021 ble utbetalt like over 1,5 millioner kroner til seks tidligere ansatte, inkludert mangeårig administrerende direktør Arvid Hallén.

Listen inkluderer ytterligere to nåværende ledere som vil få tilleggspensjon når de går av.

Konstituert områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik og tidligere områdedirektør for vitenskap og forskningssystemet, Anders Hanneborg, har begge en avtale som sikrer dem en tilleggspensjon for «den del av lønnen som ikke dekkes av avtalen med SPK, begrenset oppad til 6G».

Pensjonsavtalen Hallén inngikk med styret i Forskningsrådet, som Khrono har fått innsyn i, viser at han hadde en tilleggspensjon som sikrer ham 66 prosent av 8G. I 2021 utgjorde dette en utbetaling på 552.896 kroner i tillegg til den ordinære pensjonenP.

Khrono har vært i kontakt med Hallén, men han ønsker ikke å kommentere saken.

Forskningsrådet

­­Dette tjener toppene i Forsknings­rådet

— Svært gunstig

Pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, har sett på avtalen til Hallén. Han beskriver den som svært gunstig.

— Generelt vil jeg jo beskrive avtalen som svært gunstig, i og med at han har hatt lønn opp til 20G (2,2 millioner kroner, red.mrk) som pensjonsgivende. Noe som er langt bedre enn hva andre i offentlig sektor har, skriver Fuglevaag i en e-post til Khrono.

Han legger til at det nok finnes andre i ulike deler av offentlig sektor og i selskaper som har, og har hatt, ulike avtaler på dette nivået.

— Det har blitt et betydelig større fokus på dette, med god grunn. Dette er svært kostbare og langsiktige ordninger for virksomhetene, og som binder opp likviditet og balanse i tiår framover. Det bør være et hovedprinsipp at ansatte med så høy lønn som ut over 12 G må forventes å sørge for tilstrekkelig sparing og sikring selv.

I regnskapet til Forskningsrådet oppgis det at de brukte totalt sett omtrent 35 millioner kroner på driftspensjon i 2021.

— Dersom offentlig sektor mener at det er nødvendig med pensjonsopptjening for lønn ut over 12G, så må dette gjøres som en prinsipp for alle ansatte, ikke bare toppledere som krever dette for å akseptere stillinger, mener Fuglevaag.

forskningsrådet

Forskningsrådets omdømme svekket

Vil ligge på tilsvarende nivå

Pensjonsbetingelsene til ledelsen i Forskningsrådet ble et tema da Kunnskapsdepartementet i 2013 tok kontakt for å diskutere det høye lønnsnivået i organet, ifølge Morgenbladet (bak betalingsmur).

I brevet ble det påpekt at toppledelsen hadde en pensjonsordning i tillegg til Statens pensjonskasse, og minnet om at Forskningsrådet «må utvise særlig aktsomhet» når det gjelder tilleggsytelser.

Avdelingsdirektør i Forskningsrådet Hilde Vestrheim opplyser at forvaltningsorganet ikke innvilger denne typen tilleggspensjoner lenger.

— Vi forventer at kostnadene de nærmeste årene vil ligge omtrent på nivået fra de foregående årene, korrigert for prisjustering og andre forhold, sier Vestrheim.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet i Forskningsrådet, Lillian Margrethe Baltzrud, sier at det var fornuftig å avvikle avtalene.

— Jeg har ikke kjennskap til eller oversikt over forutsetningen for avtalene, eller omstendighetene de ble inngått under, og ønsker derfor ikke å kommentere de konkrete avtalene. I lys av at behovet for innsparinger i offentlig sektor, virker grepet som ble tatt i 2017, da man sluttet med slike avtaler, fornuftig, sier Baltzrud.

— Lite å gjøre med det

Økonomien i Forskningsrådet har vært satt under press den siste tiden.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det lagt inn et kutt i virksomhetskostnadene til Forskningsrådet på 62,8 millioner kroner. Kuttet tilsvarer 8,4 prosent av de totale virksomhetskostnadene. Administrerende direktør Mari Sundli Tveit bekreftet til Khrono at det vil bli nedbemanning.

Det gjør at pensjonsforpliktelsene helst skulle vært unngått mens Baltzrud.

— Det ligger nå an til at Forskningsrådet får et betydelige kutt i virksomhetsbudsjettet, og det vil i så tilfelle få alvorlige konsekvenser for organisasjonen, med omstilling og påfølgende nedbemanninger. I denne situasjonen ville det vært ønskelig at det ikke lå slike økonomiske forpliktelser i virksomhetsbudsjettet, men det er lite å gjøre med det.

forskningsrådet

Forskningsrådet brukte over seks millioner på ny visuell profil