LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsrådet
Forskningsrådets omdømme svekket
Flere enn tidligere mener Forskningsrådet har et dårlig omdømme, viser spørreundersøkelse. Eksperter mener bråket rundt rådets økonomiske situasjon er årsaken.
Publisert
På oppdrag for Forskningsrådet har Kantar de siste årene jevnlig spurt Norges befolkning om hvordan de vil «bedømme Forskningsrådets samlede omdømme eller anseelse».
De siste tallene er fra august. De viser at aldri siden undersøkelsen ble gjennomført for første gang i april 2019, har en så stor andel vurdert omdømmet til Forskningsrådet som dårlig. I 2019 mente bare én prosent av de spurte at Forskningsrådets omdømme var dårlig. I august i år mente 4 prosent det samme.
Andelen som mener Forskningsrådet har et godt omdømme, har sunket signifikant etter bråket i vår. I mai kastet som kjent statsråd Ola Borten Moe (Sp) hele Forskningsrådets styre på grunn av den økonomiske situasjonen.
- Fire prosent vurderer omdømmet som dårlig, mot 2,1 prosent i april i år.
- Andelen som mente omdømmet var svært/meget bra, sank fra 52,9 prosent i april til 49,3 prosent i august.
Samtidig var det en økning i andelen som vurderte at omdømmet var «akseptabelt» (se faktaboks).
Sammenlignet med Lukusfellen
Områdedirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen sier at de observerer en endring i befolkningens inntrykk av Forskningsrådet, men at den ikke er dramatisk.
— Det var mye medieomtale av Forskningsrådets økonomi før sommeren, og det er ikke overraskende at vi ser et visst utslag i omdømmeundersøkelsen i august, sier han i en skriftlig kommentar.
Dosent Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania tror også at sparkingen av styret og det påfølgende bråket er en viktig årsak til omdømmefallet. Ola Borten Moe og hans statssekretær har blant annet sammenlignet pengebruken til Forskningsrådet med TV-programmet Lukusfellen og sagt at «Forskningsrådet dro kredittkortet».
— Omdømme er veldig mye basert på det folk leser i avisene og hører i debatter. For de har ingen erfaring med dette selv. Og hvis det kommer mye kritikk mot en institusjon, person eller bedrift, så er det med på å prege folks oppfatning, sier omdømmeeksperten.
Han tror imidlertid ikke bråket har gjort stor varig skade.
— Slike omdømmesaker går over like fort som de kommer. Bortsett når det gjelder idrettsfolk som blir tatt i doping eller folk som gjør noe kriminelt, har folk en formidabel evne til å glemme, sier Blindheim.
De som svarte at de ikke kjenner til Forskningsrådet, ble ikke spurt om sitt inntrykk av omdømmet. I august gjaldt dette 14 prosent, mens i april var det 20 prosent. Det kan altså se ut som flere har fått vite om Forskningsrådet de siste månedene.
Blindheim minner om at folk flest har ikke noe forhold til Forskningsrådet.
— Det er sikkert et spørsmål de aldri har tenkt over noen gang. De har antakelig ikke peiling i det hele tatt på hva Forskningsrådet holder på med. Så det blir omtrent å spørre en som bor i en ørken om hvordan skiføret er i Oslo i desember.
— De må spørre «hvorfor»
Omdømmeekspert Peggy Simcic Brønn, som er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, sier at Forskningsrådet må ta hensyn til resultatene.
— De må gå tilbake og spørre «hvorfor». De må se på det som en indikasjon på at «her må vi rette opp et eller annet». Spørsmålet er hva de gjør med slike omdømmemålinger. Ofte legger man de bare i en skuff, sier hun.
Også hun tror det er mediedekningen som har påvirket folks syn på Forskningsrådet.
— Det er der de fleste får sin informasjon fra, og det påvirker dem.
Synes spørsmålet er dårlig
Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania tror ikke dette spørsmålet måler omdømme. Men heller at svarene sier noe om hvordan folk tenker rundt konflikten som har utspilt seg. Han sier at omdømme, ifølge teorien, er noe seigt og litt uforanderlig. Han synes spørsmålet i undersøkelsen er dårlig.
— Jeg tror ikke det er så lurt av Forskningsrådet å spørre hele befolkningen om Forskningsrådet. For folk vet ikke hva Forskningsrådet er. Jeg synes ofte det er litt rart at disse institusjonene som skal være så forskningsbaserte, blir veldig enkle i for eksempel hvordan de bruker spørreundersøkelser, sier han.
Jesper Simonsen i Forskningsrådet sier:
— For oss er disse undersøkelsene mest interessante for å se på trender og utvikling over tid og selv med den siste endringen ligger vi bedre an nå enn for tre år siden.
I den første undersøkelsen, i april 2019, var det litt færre enn i dag som mente omdømmet var meget bra (3,3 prosentpoeng). Det var færre som mente det var dårlig (3 prosentpoeng), men flere som mente det var akseptabelt (6 prosentpoeng).
— Det er viktig at befolkningen har tillit til Forskningsrådet og at vi forvalter våre midler på best mulig måte. Derfor skal vi fremover bli enda bedre på å vise hvordan den forskningen som vi støtter løser fremtidens utfordringer, sier Simonsen.
