Det er sterke meninger om hva UiO bør være. Det er bra.

Universitetet i Oslos (UiO) sterke posisjon i det norske samfunnet er blitt til gjennom mer enn 200 år med tautrekking og konfrontasjon, strid, list og lempe. Det er en historie preget av krevende valg, kloke kompromisser og uventede løsninger. Nå er debatten om hvor vi skal gå de neste ti årene i gang.

Arbeidet med ny strategi vil pågå fram til desember måned. Denne uka har vi fått de første reaksjonene. Vi håper mange flere også vil engasjere seg i diskusjonen om UiOs rolle de neste ti årene. Det er selvsagt mange måter vi kan legge opp prosessen mot en strategi på. Det at noen av våre valg nå diskuteres er ikke bare fullt forståelig, men også ønskelig.

Tunge trender og lite gjennomtenkte rammer i UiO-strategi

UiO er en stor og kompleks organisasjon. Vi har kunnskapsrike og meningssterke ansatte og studenter. Vi er et universitet der både konservative og radikale stemmer har preget både debatter og veivalg. Noen av landets mest markante samfunnsdebattanter er å finne på UiO. I tillegg har vi en rekke profilerte samarbeidspartnere både lokalt, nasjonalt og globalt. I alle disse gruppene vil vi finne sterke meninger om hva UiO er og hva UiO bør bli i årene som kommer.

Å veie ulike hensyn i en sak står sentralt i alt arbeid med å utvikle akademiske institusjoner. Innspillene vi får, både nå og i fortsettelsen, vil forme det videre arbeidet. Vi har diskutert innretningen på ny strategi og valg av arbeidsform i flere omganger med vårt styre og kommer også til å gjøre det i den uken vi nå går inn i. Det vil ikke være vanskelig å justere elementer i prosessen.

Universitetet kritiseres regelmessig for å være for silopreget, for lite lett til bens og for svak på tverrgående prosesser. Vi har flere ganger diskutert behovet for en større fleksibilitet og variasjon i arbeidsformer.

Tankesmiene vi har nedsatt på UiO er et forsøk på å svare ut noe av denne kritikken. De er tenkt som et verktøy for å etablere nye og mer dynamiske samarbeidsformer og alternative arenaer for diskusjon. De fire smiene har definert eget mandat og bestemt egen sammensetning.

De skal involvere organisasjonen og lage et forarbeid til bruk i den videre utformingen av Strategi2030. De skal ikke bare arbeide selv, men også etablere gode rammer for diskusjon og debatt. Vi har tillit til at dekanene og museumsdirektøren som leder smiene vil fange opp kritikk og ulike perspektiver. Utformingen av selve strategiutkastet vil skje i samarbeid mellom dekaner, rektorat og styret. Et første forslag til strategi vil forhåpentligvis foreligge i juni. Det vil bli ordinære høringsprosesser og involvering av tjenestemannsorganisasjonene.

Vi er i vårt arbeid nå primært opptatt av å se hvordan vi kan samle UiO om noen viktige oppgaver i tiden som kommer. Det vil også bety at vi må være åpne for å diskutere nye måter å arbeide og samarbeide på.

Universitetsstyret har presisert at den nye strategien bør være kort. De ønsker fokus på de områdene der UiO skal flytte seg de neste ti årene. Aller størst er deres utålmodighet på utdanningsområdet. Et av de aller mest brennbare spørsmålene er hvordan vi utdanner kandidater for en mer bærekraftig verden, og hvordan den kunnskapen UiO besitter og utvikler kan benyttes til å svare på vår tids vanskeligste og mest akutte utfordringer.

Vi ser frem til å flytte diskusjonen fra hvordan vi har lagt opp prosessen til det faktisk innholdet i den nye strategien når tankesmiene kommer i gang med sitt arbeid. Det vil skje de nærmeste ukene. Vi håper mange vil delta både på arrangementene og i debattene.