Gode vilkår for studenter og vitenskapelig ansatte: to sider av samme sak?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norce gjennomførte nylig en kartlegging av våre vitenskapelige ansattes arbeidsoppgaver gjennom både spørreundersøkelser og intervjuer. Et av hovedfunnene er at relasjonen mellom vitenskapelig ansatte og studenter har endret seg.

I tillegg til undervisning og veiledning består denne relasjonen i hyppig kommunikasjon på ulike plattformer (Canvas, e-post, sms, telefon, fysiske møter) både i arbeidsuken og i helgene. Rundt 40 prosent rapporterer at de følger opp studentenes psykiske helse. Hovedinntrykket fra intervjuene er at faglærerne setter pris på den tette kontakten, men det ligger i kortene at arbeids- og fritiden blir fragmentert.

Etter at denne rapporten ble omtalt i Khrono, har Studentorganisasjonen i Agder (STA) i en kronikk påpekt at studentene og setter pris på den gode oppfølgingen de får ved UiA, og kommer med en rekke konstruktive forslag til løsninger. Når det gjelder anmodningen om å avskaffe ABE-kuttene kan ikke vi annet enn å støtte våre studenter fullt ut. Som Norce-rapporten viser, har effektivisering av administrative oppgaver ført til økt belastning for de vitenskapelig ansatte, og videre kutt vil påvirke institusjonenes mulighet til å utføre kjerneoppgavene på en forsvarlig måte.

Studentrepresentantene foreslår også noen interne tiltak, som for eksempel å ansette studenter. Dette er noe vi har arbeidet med over lengre tid, blant annet gjennom mentorordninger for førsteårsstudenter og Læringsassistentprogrammet (et kurs med tre samlinger for de som ønsker å bli kvalifisert som læringsassistent for førsteårsstudenter ved UiA). Vi er glade for at den nylig annonserte støttepakken til sektoren støtter opp om dette arbeidet.

Merittering av undervisere er UiA som resten av sektoren i gang med. Dette nevner vi ikke for å si at studentene slår inn åpne dører, men for å bekrefte at vi og vår studentorganisasjon deler en virkelighetsforståelse, og arbeider konstruktivt i samme retning. For selv om vi er kommet et godt stykke på vei med både studentansettelser og merittering, er vi på langt nær ferdige.

At vi deler en del tanker om hvordan vi skal arbeide med kvalitet i utdanningene, danner en god grobunn for å ta diskusjonen enda et hakk videre. Det er to aspekter ved samspillet mellom forelesere og studenter som fortjener oppmerksomhet. Hvordan skal vi sikre at studentene våre får undervisning fra forskningsaktive forelesere som driver fagfeltene sine fremover? Og vil kompetansereformen få konsekvenser for hvordan vi legger opp våre grunnutdanninger?

les også:

Studenten skulle bare stille et enkelt spørsmål. Men foreleseren var... død

Vissheten om at foreleserne er forskningsaktive og kan vise til egen forskning i undervisningen, vil med rette påvirke studentenes opplevelse av kvalitet i utdanningen. Forståelse for hva forskning innebærer er vesentlig i en tid hvor vi i det offentlige ordskifte kan oppleve at det stilles spørsmålstegn ved nytten av forskning, og hvor skillet mellom forskningsbasert kunnskap og synsing ikke fremstår som klart i alle medier. Aksept for gode forskningsvilkår er betinget av at flest mulig i samfunnet forstår både hva vi driver med, og forskningens betydning i et kunnskapsbasert samfunn.

Å inkludere studenter i forskningsaktiviteter vil både øke den allmenne forståelsen for forskning, og gi en annen type læring som supplerer undervisning. Med god planlegging, vil studentenes deltakelse også kunne avlaste forskerne i noen forskningsrelaterte oppgaver. Å trekke studentene med i forskningen er i tråd med UiAs mål om at studentene skal være aktive deltakere i et kunnskapsfellesskap. Vi har insentiver for å støtte opp om dette, og skal nå i gang med å evaluere den nåværende ordningen med sikte på å gjøre den enda bedre.

Kompetansereformens mantra er at ingen skal gå ut på dato. Dagens ungdommer må med andre ord belage seg på å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom hele sitt yrkesaktive liv. En viktig oppgave i grunnutdanningene må da være å sette studentene i stand til å lære å lære. Dette medfører en økt oppmerksomhet omkring den enkelte students læringsstrategier. Dette er i tråd med nye trender innen pedagogikk hvor begrepet studentsentrert læring er hyppig brukt. Essensen ligger i at studentene skal bli autonome og selvstendige i sin læringsprosess. Faglærernes oppgave blir da å gi studentene verktøy til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter de kan benytte seg av videre i livet.

Denne omdreiningen er noe vi som universitetet må ta innover oss i måten vi underviser på og vurderer studentenes arbeid. Det krever også en endring i studentenes forståelse av sin rolle i læringsprosessen.

Studier består ikke i en én til én relasjon mellom faglærer og student, men omfatter tilgang til mange ulike ressurser universitetet stiller til rådighet for å hjelpe studentene i sin læringsprosess. På Universitetet i Agder arbeider vi med å bygge opp et slikt økosystem rundt studentene som i tillegg til faglærere har tilgang til en akademisk skrivestue med støtte til akademisk skriving, et bibliotek med en rekke ulike kurs innen å finne relevant faglitteratur og studentmentorordninger hvor erfarne studenter for opplæring i å bistå nye studenter til begges gevinst.

Vi har også et drop-in senter for matematikk som bistår studenter på tvers av fag med matematikkforståelse. Vi har et læringsverksted for lærerstudenter, hvor de kan utprøve ulike verktøy til bruk i undervisningssammenheng, og vi har ordning for studentdeltakelse i forskning. Vi vurderer flere tiltak og ønsker studenters innspill velkommen.

En endring i retning av mer studentsentrert læring er på gang, til både studentenes og faglærernes beste. At studentene tar i bruk alle disse mulighetene, vil gjøre det mulig for de vitenskapelig ansatte å konsentrere seg om sine oppgaver i læringsprosessen og overlate andre utdanningsrelaterte oppgaver til dem som har spesialkompetanse på de ulike områdene.

Vårt mål er å skape et universitet hvor vi i mest mulig grad bryter ned skillene mellom forskning og utdanning, og hvor våre studenter avslutter sin grunnutdanning i trygg forvissning om at de er godt rustet til å tilpasse seg arbeidslivets skiftende kompetansebehov.

les også:

Svarte skjermer: Foreleserens eller studentens problem?