Gjør du nøyaktig dette, kan du fort bli en superstudent

Etter først å ha slitt med å lære seg tung, ny teori i begynnelsen av studiene, ble Magnus Ingebrigtsen etterhvert en sånn student som gjorde sport i å ta 80 studiepoeng i semesteret, mot de vanlige 30.

Han begynte å holde foredrag om studieteknikk, og nå tar han en doktorgrad i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, der har forsker på nettopp effektive læringsstrategier.

Når han skal oppsummere gode måter å huske og lære på, framhever han disse tre punktene:

Les ogsa debattinnlegg

Nå er dere studenter! Men hvem skal lære dere å studere?

• Ikke bare pløy deg gjennom alt pensum, fokuser på læringsmålene.
• Press deg selv til å hente ut det du lærer ofte. Ikke bare ta inn stoff passivt.
• Spør og diskuter hvorfor og hvordan spørsmål med medstudenter.

Undervurdert hvor viktig det er å kunne huske

I noen miljøer kan det virke som at verdien av å huske ting er undervurdert, mener Ingebrigtsen.

Han mener det er åpenbart at nye studenter må opparbeide seg en stor base med grunnleggende kunnskap og fakta, før de virkelig er i stand til å tenke kritisk om det, og komme med egne bidrag.

— I starten når man lærer seg et nytt fagfelt, har man ikke så mye å komme med. Man vet ikke hva man ikke vet. Jeg tror ofte vi undervurderer hvor mye forståelse som kan komme av det å huske, sier han.

Ingebrigtsen syns det er viktig å skjønne at forståelse og det å huske bygger på hverandre.

— Når du husker konsepter, og har kunnskapen lett tilgjengelig, forstår du lettere nye og relaterte konsepter. Og når du forstår nye konsepter, er de igjen lettere å huske, sier han.

Er hovedmålet ditt som student å gjøre det bra på eksamen, kommer som kjent god husk også godt med, men det som gir økt prestasjon på kort sikt, gir ikke nødvendigvis god læring på lang sikt.

Ingebrigtsen tror de fleste egentlig ønsker å lære seg ting ordentlig.

— Typisk pugging — å repetere de samme tingene gjentatte ganger i løpet av en dag eller to, hjelper som oftest bare for å huske ting en ukes tid, sier han.

Tusjing og sammendrag er lite effektivt

Så hvordan klarer vi å huske best? Her finnes det allerede en del forskning.

En kjent vitenskapelig artikkel fra 2013 av Dunlosky et al. kategoriserte ineffektive og effektive læringsstrategier. De strategiene som fungerte best for å lære de fleste typer materiale, for flest mulig personer, fikk best uttelling.

Det å markere tekst med en tusj — kanskje en av de vanligste teknikkene — er for eksempel ikke en veldig effektiv læringsmåte. Det bidrar i seg selv ikke til at man husker dette bedre.

— Når vi gjør en passiv aktivitet, som det å lese flere ganger eller markere tekst, får vi lett illusjonen av at vi har lært mye, men informasjonen må og komme ut igjen. Ikke vent med dette til eksamen, sier Ingebrigtsen.

Tusjing kan kanskje hjelpe hvis man vil lage et sammendrag av teksten. Men heller ikke sammendrag er en veldig effektiv måte å lære på, viser det seg.

— Det kan være gunstig med et eget sammendrag, men da bør det kombineres med andre strategier, sier Ingebrigtsen.

En strategi som er svært effektiv for læring er å teste seg selv. Da bearbeider man informasjonen på en måte som gjør at man lettere kommer på det man har lært senere.

Det kan man for eksempel gjøre ved å forklare konsepter til andre, løse prøveeksamener, ta quizzer eller forsøke å skrive ned et sammendrag - uten hjelpemidler.

— Mange har sikkert opplevd det å forklare seg selv til klarhet, sier Ingebrigtsen.

Les også: Smarte tips om studiefellene du bør unngå

Læring på 1, 2, 3

Ifølge Ingebrigtsen kan man prøve å lese om ett tema i en bok, lukke den, ta en liten pause, for så å prøve å komme på det man nettopp har lest.

— Si det høyt til deg selv, eller skriv det ned. Dette er tungt og krevende selvfølgelig, men forskning viser at det fungerer, sier han.

Det å lære kan nemlig deles i tre faser:

1. Innkoding av ny informasjon.
2. Konsolidering — at hjernen helt automatisk bearbeider informasjonen. Dette skjer for eksempel når man sover, går tur osv. Noe av informasjonen fester seg, annet glemmes.
3. Gjeninnhenting — å komme på det igjen. Dette steget bør vi ikke spare til eksamen.

Misforstått at man skal lære seg alt på pensum

Når det gjelder dyp læring, er det en fordel å lage seg en plan i begynnelsen av semesteret, for hvordan man kan bruke tiden sin på best mulig måte.

Hvordan skal både det som læres bort først i semesteret og det som læres bort sist sette seg?

Ingebrigtsen har to råd: Avgrens stoffet som skal læres, og samarbeid med andre.

Det er misforstått at man må lære seg alt som står i pensumlitteraturen, ifølge Ingebrigtsen.

— Første del av det du må gjøre som student er å finne ut hva som er viktig, og hva som ikke er viktig. Den andre delen er å huske og forstå det du skal lære deg, sier han.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle studieprogrammer i høyere utdanning skal ha tydelige læringsmål.

Læringsmålene er et godt sted å starte. Hvis det er gode læringsmål trenger man ikke nødvendigvis å bruke pensum. Kanskje finnes det bedre kilder? Kanskje finnes det noen videoer på YouTube som forklarer fenomenet vel så godt, eller en spennende podcast om akkurat det man skal lære?

Men læringsmålene er ofte altfor vage ifølge Ingebrigtsen.

Derfor er det fint at man også kan gå til innledningene og sammendragene i bøker, emnebeskrivelser, øvingsoppgaver og gamle eksamener for å få seg en oversikt over hva som er viktigst.

Les også: Slik nailer du hjemmeeksamen

Nyttig å samarbeide med andre

Læring fungerer også godt som teamaktivitet, mener Ingebrigtsen. Han forteller at når det er han selv som skal lære seg et nytt emne, pleier han å sette seg sammen med to til fire andre. Så fordeler de pensum mellom seg. Deretter lager de et oversiktskart for hvert kapittel.

— Formålet er å få en oversikt over temaet så tidlig som mulig. Få på plass de viktige tingene. Det er lettere å lære detaljene når du har de store knaggene på plass, sier Ingebrigtsen.

Etterpå kan man sette i gang med mer detaljert finlesing.

Risikoen ellers er at man begynner å henge seg opp i mye irrelevante detaljer, og går glipp av det store bildet. Detaljene er selvsagt viktige de også, de kan jo til og med bety liv og død i fag som medisin, men forskningen viser at de detaljene er lettere å huske når vi kan plassere de i en større helhet.

Det er også veldig effektivt å diskutere, og forklare det man kan til andre.

Ingebrigtsen anbefaler å stille hvorfor- og hvordan-spørsmål.

Si man skal lære seg en definisjon. Da er det lettere å både forstå og å huske den om man stiller spørsmålet «Hvorfor er definisjonen slik den er?». Alternativt kan du bruke hvordan spørsmål, som f.eks «Hvordan stopper kroppen et sår fra å blø i det uendelige?».

— Kanskje blir man nødt til å forklare et helt hendelseforløp. Da må man sette sammen flere informasjonsdeler. Det skaper en bedre forståelse, sier Ingebrigtsen.