Smarte tips om studiefellene du bør unngå og studieteknikker som virker

Kikker du på mobilen under forelesning? Utsetter pensum? Skravler om alt annet enn fag på kollokviegruppene? Slutt med det.

Semesteret har begynt, men det er ikke alltid lett å vite hvordan man bør angripe pensumbøkene man sleper med seg ut av Akademika.

Hvordan bør man lese pensum, egentlig? Er det lurt å si ja til en kollokviegruppe? Nytter det faktisk å være på forelesning?

Hva skal egentlig til for å bli en flink student?

Det har skrivementor ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristin Hansen, flere tips om.

Jobb jevnt gjennom semesteret

— Alle har sin måte å studere på, og det viktigste er egentlig å finne ut hva som funker for deg selv, sier Hansen.

Hun tar master i Samfunnsgeografi, og har vært skrivementor ved Akademisk skrivesenter på UiO i tre år.

Hennes erfaringer fra senteret er at de møter mange engstelige studenter som er usikre på hvordan de skal håndtere både studieteknikk og oppgaveskriving.

— Om du vil være godt forberedt på eksamen, er det enkleste å jobbe jevnt gjennom hele semesteret. Da står du ikke på slutten med full panikk, sier hun.

Men hvordan komme i gang med semesteret?

Hansen starter med pensum.

Tipsene til pensumlesing

— Ikke utsett å åpne boka til november, men begynn i stedet å lese tidlig, understreker hun.

Noe av det første du bør gjøre med en fersk pensumbok i hånda, er å få en oversikt over innholdet.

— Når du for eksempel skal lese et kapittel, sett deg ned og les mellomoverskrifter, innholdsfortegnelse og konklusjon. Da vet du hva du begir deg utpå, så kan du finlese etterpå.

Hun sier det er veldig lurt å ha lest pensum før forelesning, og særlig før seminar, om man skal ha det.

— Hvis du skal diskutere pensum på et seminar, er det veldig kjipt å ikke ha lest det i forkant. Man får veldig mye mer ut av de ressursene om man er forberedt.

Hun sier det ikke finnes noen helt rett eller helt feil måte å lese pensum på, men hun har allikevel flere innspill til hvordan man kan få mer ut av lesingen.

— Når man leser, er det lurt å være aktiv, rett og slett. Ta stilling til det du leser, noter deg ting du lurer på, og spør eventuelt foreleser senere, sier hun, og fortsetter:

— Markering er også lurt. Når man er student er man i en læringsprosess, så man markerer kanskje ekstra mye i begynnelsen, og det er helt naturlig.

Hun sier man ikke bør få panikk om man synes pensum er vanskelig eller tungt, og at man bør huske på at det er mange andre rundt deg i samme situasjon.

— Så er det lurt å dele opp lesingen litt. En nyttig rutine kan være å sette på en timer, og lese i 25 minutter, før man tar fem minutters pause. Det er ofte lettere å konsentrere seg når man vet hvor lenge man skal gjøre det. Så kan man gjøre dette i noen timer.

— Planen er å være disiplinert

Ole Stordahl (21) og Katja Busuttil (21) studerer begge statsvitenskap ved UiO.

De har begge ambisjoner om å jobbe med pensum hverdag så langt det strekker til, selv om pensum tidvis er tungt.

— Planen nå er å være disiplinert, og møte på Blindern hver dag for å jobbe i alle fall et par timer, sier Stordahl.

— Det hjelper veldig å bare komme hit og jobbe. Jeg tror det kan være lurt for mange å møte opp på universitetene eller høgskolene man studerer ved.

Han sier målet er å gjøre det bedre enn forrige semester.

— Stort sett synes jeg pensumlesingen går greit, selv om det engelske pensumet kan bli litt vanskelig. Så synes jeg seminarene vi har hjelper mye, ettersom vi får jobbet aktivt med det vi har lest, og utdypet mye av det, sier Stordahl.

— Jeg ser på studier litt som en fulltidsjobb, og prøver å jobbe seks-sju timer hver dag, så lenge jeg ikke jobber, fortsetter Busuttil.

Hun sier det hjelper veldig å lese pensum sammen med andre, ettersom man kan stille hverandre spørsmål dersom noe er vanskelig eller uklart.

Få mest ut av forelesning

Når man er å forelesning, sier Hansen er lurt å innta en aktiv rolle på lik linje med pensumlesingen.

— Om du har lett for å kjede deg og drifte vekk fra forelesningen, kan det vært å se på det som en dialog, og for eksempel prøve å stille spørsmål underveis. Ellers er det fort gjort å bli litt passiv.

En felle mange går i, er å ta fram mobilen mens foreleseren er oppe og snakker.

— La heller mobilen ligge i sekken hvis du har lett for å kikke på den. Om du noterer på PC under forelesningen og har lett for å gjøre andre ting på skjermen i stedet, kan det være lurt å bytte til notater for hånd.

Hun legger til at det er lurt å ta notater underveis i forelesningen, men om du skrive mye eller lite er litt opp til deg selv.

— En del forskning viser at vi lærer mer når vi skriver også, istedenfor å bare lytte. Samtidig, om du synes det er vanskelig å kombinere begge deler, kan det være lurt å bare følge med, og heller skrive en oppsummering på slutten av forelesningen.

Hun understreker at her er det lurt å møte forberedt, og lese pensum på forhånd. Stordahl og Busuttil sier seg enige i dette.

— Jeg synes det er veldig bra at vi får vite hva vi skal kunne frem til forelesningen. Hvis jeg ikke har lest pensum merker jeg stor forskjell, ettersom det blir mye vanskeligere å henge med, sier Stordahl.

— Så kommer mye an på foreleseren. Noen er jo veldig flinke til å formidle og relativt pedagogiske, mens andre kan gjøre det litt vanskeligere å forstå ting, sier Busuttil.

Planlegge kollokviegruppene

Stordahl og Busuttil jobber i samme kollokviegruppe, en studiemetode mange studenter benytter seg av. Spørsmålet er om det faktisk er nyttig.

— Helt klart, det er veldig lurt å lage en kollokviegruppe, sier Hansen, og fortsetter:

— Uansett om man bare skal diskutere pensum, er det kjempenyttig å få brukt begrepene man har i faget, og snakke om dem sammen med andre. Ofte kan andre komme med nye synspunkter du ikke har tenkt på selv.

Om du skal skrive oppgave, er også kollokviegrupper lurt, utdyper Hansen. Man kan sende hverandre utkast og gi vi hverandre tilbakemelding, slik at skriveprosessen blir mer håndgripelig.

Samtidig er det feller man kan tråkke i, også her.

— Det er jo selvfølgelig en sosial sammenkomst, så det er lett å begynne å snakke om andre ting, sier Hansen.

En måte å unngå dette på, er å sette en klar plan for dagen. Da vet man også hva skal jobbe med før man møter opp.

— Snakk også med de andre i gruppa om hva man ønsker å få ut av det. Hvis alle har de samme ønskene blir enklere å få til det man vil.

Å sette lese-deadlines underveis kan også være smart. Slik kommer man seg kanskje lettere gjennom pensumboka.

Men hvor ofte man bør møtes for å jobbe, kan variere fra student til student.

— Noen trenger kanskje den motivasjonen for å komme seg på universitetet og jobbe, mens andre jobber kanskje bedre alene. Her bør man kjenne litt etter hva som funker for en selv, og det første og andre semesteret en fin tid å utforske dette på, sier Hansen.

Eksamensinnspurten

De to statsvitenskap-studentene sier de får mye ut av kollokviegruppene, men at mye også faller på de andre i gruppa.

— Vi har en tendens til å snakke om alt annet enn det vi egentlig burde snakk om, men spesielt inn mot eksamensperioder synes jeg det er gull verdt, for da er alle litt ekstra skjerpa, sier Stordahl.

Busuttil utdyper at å jobbe i kollokviegrupper er ekstra motiverende.

— Så er det også fint hvis det er noe man ikke forstår, for man kan høre med andre om de skjønner det, og hjelpe hverandre sånn sett, sier hun.

Stordahl legger til at når eksamenen nærmer seg, pleier de å jobbe med tidligere eksamensoppgaver. Dette er en teknikk også Hansen anbefaler.

— Å jobbe med tidligere eksamensoppgaver kan være veldig lurt, og de aller fleste har tilgang på det. Prøv også å skriv en par eksamensoppgaver bare for å kjenne litt på hvordan det er, sier Hansen, og avslutter:

— Så kan man etterhvert lage disposisjoner, og se hva man mangler av kunnskap. Så kan man lettere lese seg opp der man ser det er hull, avslutter hun.