Sånn nailer du hjemmeeksamen

Eksamenstiden er i full sving, og det betyr at en rekke studenter skal bryne seg på hjemmeeksamen.

— Hjemmeeksamener kan variere veldig i hvor mange sider som skal skrives og hvor mye tid man har, understreker Grethe Moen Johansen, veileder på Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Johansen er også redaktør for startpakka.info, en læringsressurs hvor nye og gamle studenter kan få hjelp om blant annet akademisk skriving, studieteknikk og kildearbeid.

Hun har flere råd til studenter som sliter med hjemmeeksamen.

Strengere, men friere

— Det stilles strengere krav til mer bruk av faglitteratur og kildehenvisning på en hjemmeeksamen enn en skoleeksamen, ettersom studentene har mer tid og kan bruke flere hjelpemidler, sier Johansen.

Hun understreker at studenter som tar hjemmeeksamen bør jobbe nøye med strukturen.

— Pass på at du har en innledning, en hoveddel med underkapitler og en avslutning. På en hjemmeeksamen må du passe på hvordan du formulerer deg; tenk på leseren! sier hun.

Men hjemmeeksamen har også sine fordeler, påpeker Johansen.

— Noe som er spesielt med hjemmeeksamen er at det er helt lov å snakke med andre studenter.

Det kan være lurt å sette opp et møte med andre studenter, og sammen diskutere oppgaven.

— Bare pass på at dere ikke sitter sammen og skriver. Da kan dere bli tatt for fusk, understreker Johansen.

Legg ut såkorn

Johansen sier det er lurt å bruke mye tid på starten av eksamenen til å analysere oppgaven.

— Hør med andre studenter hvordan de tolker oppgaven. Pass også på at du leser hele teksten, sier hun, og legger til:

— Ofte er det punkter som henger sammen mer enn du tror, så da bør legge ut «såkorn» gjennom teksten så du får en rød tråd hele veien.

Står det for eksempel at du skal redegjøre for noe tidlig i oppgaven, kan du bruke dette som grunnmur som bygger opp til drøftingdelen senere i oppgaven.

Ikke skriv deg bort

En felle studenter ofte går i under en hjemmeeksamen, er at de skriver seg bort i begynnelsen, og faktisk ikke svarer på oppgaven.

— Man har som regel store oppgaver og mye stoff tilgjengelig, så det kan være lett å rote seg bort. Du bør passe på at materialet du velger svarer på oppgaven hele veien.

I forkant av hjemmeeksamen kan det være lurt å skaffe seg en oversikt over pensum. Dette kan være et tankekart eller en punktvis liste, sier Johansen.

Det viktigste er at du får oversikt over pensum så du kan sortere ut det som er relevant.

— Det kan også være lurt å legge opp en plan for eksamen, men her finnes det ingen konkret fasit, sier Johansen, og legger til:

— Se over det formelle, som innleveringsdato, og planlegg uti fra det. Du bør også kjenne på dine egne styrker og svakheter.

Er du for eksempel en som prokrastinerer, og gjør hele jobben de siste 24 timene, kan det være lurt å sette seg delmål underveis.

— Det kan være lurt å avtale med en annen student om at man skal se over hverandres oppgaver. Da må man ha noe klart til et bestemt tidspunkt, og det legger ekstra press.

Skaff deg tilbakemeldinger

— Det er spesielt nyttig å få tilbakemelding på noe som ikke er helt ferdig. Da er det lettere å se hva som trengs å gjøres, sier Johansen.

Man kan be om tilbakemelding av ressurser på universitetet eller høgskolen man studerer ved.

På HiOA kan man henvende seg til Studieverkstedet, hvor Johansen selv er veileder.

I fjor var det 419 studenter som oppsøkte Studieverkstedet. 110 var fra Kjeller, 279 fra Pilestredet, 10 over telefon/skype, og 20 utenom fast åpningstid eller mentor.

— Noen kommer tidlig innom for å få hjelp med å tolke selve oppgaveteksten, mens andre kommer senere for å få tilbakemelding på det de har skrevet. Det er allikevel smart å komme tidlig, det er bedre enn å skrive seg bort, sier Johansen.

Se på tidligere eksamener

Dersom du ikke har tid eller mulighet til å få tilbakemelding, kan det være lurt å lese oppgaven høyt for seg selv.

— Da er det lettere å oppdage lange setninger, eller setninger som ikke flyter godt. Husk hele tiden at oppgaven skal være grundig og leselig, og en stor tabbe mange gjør er ikke å bruke kort og konsist språk, sier Johansen.

Det er også flere ting du kan gjøre i forkant av eksamensutleveringen.

— Det kan være lurt å se over gamle eksamensoppgaver, så du ser hvor lista ligger. Det er også lurt å få tak i eksamenstekster fra lærerne.

Praksis rundt utlevering varierer fra studiested til studiested. Noen steder får man det utlevert av foreleser, mens andre steder må du kanskje spørre tidligere studenter.

Argumenter for faglig interesse

Johansen sier videre at det er lurt å begynne skrivingen tidlig.

— Skriv ned stikkord til oppgaven raskt. Mange blir sittende med for mange tanker, og roter seg bort i dette. Få ideene ned på papir.

Når du begynner å skrive selve oppgaven, bør du huske at innledningen skal vise at du har oversikt over tema, før du spisser oppgaven din.

— Det er viktig å argumentere for hvorfor du skal skrive om akkurat det du skal skrive om. Pass på at du argumenterer for hvorfor dette er faglig interessant. At du synes tema er spennende er ikke en god nok grunn.

En oppgave kan være faglig interessant dersom for eksempel forskere er uenige på feltet, eller det eksisterer mye usikkerhet.

— Slike ting er lurt å poengtere, særlig hvis det er en drøftingsoppgave. Mange studenter går også i den fellen at de ikke drøfter nok.

Revider flere ganger

Men selv om du jobber aldri så effektivt under eksamensperioden, sier Johansen at det også er viktig å sette av tid til pauser.

— Det kan være greit å få litt avstand fra oppgaven fra tid til annen. Sett av tid til å ta en joggetur, eller møte noen venner. Spis godt!

Johansen sier mange av de kreative løsningene på oppgaven gjerne kommer når man kobler av.

— Det er vanskelig å tvinge fram en kreativ løsning, men når hjernen får bearbeide oppgaven litt i bakhodet kommer det gjerne noe. Plutselig kan du se koblinger i oppgaven du ikke tenkte på før.

Etter at oppgaven er ferdigskrevet bør du også sette av tid til revidering før du leverer inn.

— Det er bare en myte at de som er virkelig gode på eksamen skriver alt perfekt første gang. De gode oppgavene er de som skrives om igjen og om igjen.

Når du reviderer bør du hele tiden stille deg følgende spørsmål: svarer jeg på oppgaven her? Og flyter strukturen godt?

— Pass på at du løfter opp de gode poengene. Skriv tidlig i oppgaven hva du skal ta for deg, og bruk så ord som «derfor», «imidlertid» og «allikevel.» De binder sammen setninger og viser at man drøfter.

Det aller siste du bør gjøre i revideringen er å se over språket, men dette er også viktig, påpeker Johansen.

Sørg også for at det formelle er i orden, påpeker Johansen. Står det APA-stilen må du passe på at du bruker APA-stilen.

— Et siste råd er å gjøre boka til din venn. Husk at mens en skoleeksamen er til for å vise hva en student har lært, er hjemmeeksamen til for å lære. Mange glemmer at hjemmeeksamen er en god læringsmulighet.

Slå opp i startpakka

Johansen har også vært med å utvikle startpakka.info, en læringsressurs for studenter ved HiOA.

Her kan man finne flere råd om både studieteknikk, akademisk skriving og kildebruk, som kan være hjelpsomt under oppgaveskrivingen.

— Startpakka ble lansert i høst, og er et generelt hjelpeverktøy som kan brukes av alle type studenter, forteller hun.

Johansen har utviklet pakka sammen med seks bibliotekarer og ni studenter. Ideen kom etter at hun oppdaget at mange studenter henvendte seg til Studieverkstedet med de samme spørsmålene.

— Vi fikk mange brukere tidlig etter lansering, i tillegg til at det melder seg inn nye omtrent hver dag.

Startpakka inneholder både tips, eksempler og tester. Man finner også råd til studenter som skal ta både skoleeksamen og hjemmeeksamen.

— Vi ønsker at startpakka skal være et oppslagsverk alle studenter ved høgskolen vet om og kan benytte seg av. Vi jobber nå med å videreutvikle kurset, og rette det mot spesifikke studieretninger som helsefag, tekniske fag, pedagogikk, samfunnsfag og estetiske fag, avslutter hun.