Vil gi mindre penger til Forskningsrådet, men har gladnyhet om EU-midler

Det var nok som forventet, men Forskningsrådet får ikke tilbakebetalt engangskuttene de har fått tidligere år.

Stortinget gjennomførte flere engangskutt for Forskningsrådet i perioden 2017–2021 på til sammen 1,7 milliarder kroner.

Målet var at avsetningene til Forskningsrådet – pengene på sparekonto – skulle bli mindre. Men Forskningsrådet hadde trodd at de skulle få pengene tilbakebetalt.

Flere hadde også håpet at regjeringen skulle redde Fripro-ordningen, som skal gå til banebrytende forskning, for 2023.

Får mindre penger

Det skjer ikke. Tvert imot får Forskningsrådet litt mindre penger enn de fikk i fjor. Likevel sier de at det ikke blir nødvendig med flere sparetiltak.

«I statsbudsjettet 2023 er det anslått ein mindre nominell nedgang i den samla løyvinga til Noregs forskingsråd, samanlikna med saldert budsjett for 2022», heter det i Kunnskapsdepartementets fagproposjon.

Akkurat hvor stort kuttet blir, blir ikke klart før de 15 departementene kommer med sine tildelingsbrev senere i år.

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at de har "anslått at det vil bli en mindre nominell nedgang i størrelsesorden 50-100 mill. kroner i tilskuddsbevilgningene samlet sett."

Oljedepartementet, Landsbruksdepartementet, Næringsdepartementet og Kommunaldepartementet er blant departementene som kutter.

Kunnskapsdepartementets bevilgninger blir ikke redusert, ifølge forslaget.

I tillegg til dette kommer kutt i virksomhetskostnadene på 62,8 millioner kroner, går det fram av budsjettforslaget. Det er penger til drift av Forskningsrådet.

At bevilgningene går noe ned, får imidlertid ikke styreleder Kristin Halvorsen i Forskningsrådet til å steile.

— Jeg tenker at hovedbildet er at budsjettnivået man har hatt videreføres, og at vi ikke må gjennomføre nye tiltak i 2023. Det er utrolig viktig for sektoren å vite. For det betyr at vi gjennomfører Fripro-utlysningen i 2023 og ikke må inn å foreslå noen kutt, sier hun.

Ikke sparetiltak i 2023

Grunnen til at de ikke trenger å gjennomføre flere sparetiltak i 2023, er at departementet gjør det klart at de får fortsatt lov til å se bevilgninger og poster under ett. Dette ble innført som en midlertidig ordning i forbindelse med revidert statsbudsjett i år. For hvis det skulle vært et krav om at alle poster skal gå i null, kunne Forskningsrådet blitt nødt til å gjøre enda flere smertefulle kutt.

Da Khrono traff forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i går kveld, sa han:

— Vi prisjusterer det som er av tilskudd til Forskningsrådet innenfor mitt felt. Det utgjør de aller største postene for dem. Det betyr at bevilgningene til Fripro, infrastruktur og de store grunnforskningsprogrammene videreføres på et svært høyt nivå.

Styret i Forskningsrådet har som kjent vedtatt å kutte Fripro-midlene, som skal gå til banebrytende forskning innen alle fagfelt, med 20 prosent, og at det ikke skal deles ut Fripro-midler i 2023.

— At vi står over ett år er ikke et resultat av at denne regjeringen har redusert bevilgningene, men en følge av dårlig økonomistyring i Forskningsrådet, sier Borten Moe.

Får fornyet fullmakt: – Svært gode nyheter

statsbudsjettet 2023

Ingen grunn til å bli deprimert, sier Borten Moe

Han gjør det også klart at Forskningsrådet får videreført fullmakten de fikk i forbindelse med revidert statsbudsjett. Dette innebærer at de kan se bevilgninger og poster under ett.

— Dette føres videre inn i 2023 og frem til vi har et nytt budsjetteringssystem på plass. Det gir en mykere landing enn det de ellers ville ha fått. Poster og bevilgninger kan sees under ett og Forskningsrådet får nødvendig tid til å håndtere situasjonen, sier Borten Moe.

— Dette er svært gode nyheter for hele Forsknings-Norge, sier Forskningsrådets styreleder Kristin Halvorsen i en pressemelding.

— Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier hun.

Forskningsrådet har som kjent allerede gjennomført en rekke kutt på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen.

Ti Khrono utdyper Kristin Halvorsen:

— Det betyr at de tiltakene vi har vedtatt, blir gjennomført. Men det blir ingen ytterligere tiltak.

— Vi har fortsatt noen utfordringer med tidligere engangskutt som ikke er effektuert. Men vi i styret trenger ikke gjennomføre ytterligere tiltak knyttet til det spørsmålet i 2023.

— Men før sommeren sa du at det blir dramatisk for norsk forskning hvis dere ikke får tilbakeført engangskuttene på 1,7 milliarder. Gjelder ikke det lenger?

— Jo, den problemstillingen skyver vi foran oss. Men det kommer ikke til å bli gjennomført tiltak for å møte det i 2023. Så skal vi ha videre dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan vi skal få til det.

Fripro-pengene u

Gladnyhet om EU-ordning

Regjeringen kommer også med en gladnyhet når det gjelder den såkalte Retur-EU-ordningen.

Når norske forskningsinstitutter vinner EU-prosjekter, dekker EU bare opp mot seksti prosent av kostnadene. Men gjennom Retur-EU-ordningen dekker Forskningsrådet opp mot 30 prosent av instituttenes utgifter. Men det oppstod et problem fordi forskningsinstituttene var «for flinke» til å hente hjem penger fra EU. Det førte til at pengene ble brukt opp.

Nå sikrer regjeringen at Retur-EU blir videreført med en budsjettramme på 500 millioner kroner i året, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Dette ligger nærmere det beregnede behovet enn det Forskningsrådet til nå har satt av til ordningen, skriver de.

Forskningsrådet konkluderer med at dette gjør at ordningen i all hovedsak kan videreføres på samme måte som i dag.

— Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor har overgått forventningene i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU. Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Retur-EU legger til rette for at norske forskningsinstitutter fortsatt skal ha gode forutsetninger for å lykkes i denne knallharde konkurransen, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

• Les også: 0,3 prosent i budsjettvekst

Akademikerne: — Ekstremt skuffet

Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne, er ekstremt skuffet over at forslag til statsbudsjett innebærer at det ikke blir noen utlysning av Fripro-midler i 2023.

— Det har jo vært varslet en stund, og Forskningsrådet selv har vært tydelig på at dette kunne skje, men vi har håpet i det lengste, sier Randeberg til Khrono.

— Den brutale sannheten er her, det blir ingen utlysning av denne type midler i 2023, og det får store konsekvenser for norsk grunnforskning, sier Randeberg og legger til:

— Dette rammer unge forskere på vei inn i forskningen, vi mister talenter og vil gå glipp av viktige ideer.

Randeberg forteller at hun selv startet sin karriere med midler nettopp gjennom fripro.

— Jeg vet hvor viktig disse midlene er som en inngangsport. Nå får vi et helt år med pauseknappen på, i tillegg til at årets bevilgninger først utbetales fra 1. juli 2023.

— Det er jo nå vi må satse på kunnskap og forskning når verden rundt oss ser ut som den gjør.

— Det har jo vært varslet lenge at dette kunne komme til å skje?

— Det er det, men det er ganske tonedøvt og ikke lytte til en samstemt sektor, understreker Randeberg.

Også Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er kritisk til at det ikke blir noe Fripro til neste år.

— At det ikke finnes frie midler som lyses ut for grunnforskning er et stort tap for Norge, sier hun til Universitetsavisa.

Lind er mest bekymret for hvordan det vil gå med de yngre forskerne, som ikke har denne arenaen å søke midler fra.

— Det gjelder også eksterne, etablerte forskere som får midler herfra. Det er veldig alvorlig at vi nå risikerer å miste dyktige folk.