Kriseresultater for medisinstudiene: På ett punkt er studentene de minst fornøyde i landet

I den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret kom det nylig fram at Norges medisinstudenter er de studentene i Norge som er minst fornøyde med måten de blir vurdert på.

I en del av undersøkelsen ble studenter blant annet bedt om å svare på i hvilken grad de mener at eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer hittil i studieprogrammet har krevd forståelse og resonnement, og om det var tydelige kriterier for vurdering.

Det er deilig å nå få et Studiebarometer som viser at det er mange som opplever eksamensformen som uklar - og at det ikke bare er noen få.

Oline Marie Sæther

På disse spørsmålene gir medisinstudentene den laveste scoren i Norge, med henholdvis 3,4 og 3,7 poeng. 5 er toppscore.

Medisinstudiet er kjent for å i stor grad benytte seg av av flervalgsprøver eller «multiple choice»-eksamener.

En medisinstudent skrev dette i selve undersøkelsen:

«Ikke fornøyd med det skriftlige eksamensoppsettet, der store deler er multiple choice på svært stort pensum. Gir ikke rom for at studenten skal kunne vise noe kunnskap».

Det er ved medisinstudiene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen at resultatene på dette punktet er dårligst.

Leder av Norsk medisinstudentforening, Håvard Ulsaker tror dette kan ha sammenheng med at UiO og UiB er de eneste universitetene som har karakterer på medisineksamen.

Føler man blir testet i tilfeldige temaer

Oline Marie Sæther er leder av Medisinsk studentutvalg ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Både jeg og medstudenter har ofte sittet igjen etter eksamen med en følelse av å ha blitt testet på veldig tilfeldige saker og temaer. Det man forventer å bli spurt om stemmer overraskende ofte ikke overens med det man faktisk blir spurt om, sier Sæther til Khrono.

Samtidig understreker hun at resultatmessig går det likevel bra for de fleste. Det er ikke en unormalt stor strykprosent for eksempel.

— Likevel sitter mange igjen med en dårlig følelse når de drar fra eksamenslokalet, sier hun.

— Da er det kanskje vanskelig å forberede seg til eksamen og?

— Ja, en utfordring med medisinstudiet i Oslo er at vi ikke har pensum, men læringsmål. Læringsmålene er ganske lite spesifikke, og skal favne bredt. De ønsker at vi skal bli gode leger og ikke begrense oss, men mange vet dermed ikke hva de skal lese. Vi har anbefalt litteratur - men det er mye. Vi kan ikke lese og pugge for eksempel ti bøker i løpet av et semester, sier hun.

Får ulike beskjeder fra forelesere

Hun forteller at dette er noe fakultetet nå ser på.

— De skjønner at det er vanskelig for studentene å ha så lite veileding i hva vi skal lese på. Det er deilig å nå få et Studiebarometer som viser at det er mange som opplever eksamensformen som uklar - og at det ikke bare er noen få, sier hun.

Ifølge Sæther er cirka 50 prosent av vurderingene flervalgseksamener. De blir også testet med mer praktiske muntlige eksamener, som såkalt OSKE.

Flervalgseksamenene består ofte av en case om en pasient og så er det flere alternativer om hvilke behandlingsmåter eller framgangsmåter man skal ta.

— Da er det ofte flere ting som kan være «riktig», eller?

— Absolutt, så vi må spørre oss selv hva som er mest riktig. Det er meningen at vi skal vite det. Samtidig er det en kjent sak at vi ofte får forskjellige beskjeder fra ulike forelesere som underviser i samme fag om hva som er riktig å gjøre. Det er ganske utfordrende, sier hun.

Sæther tviler på at de nedslående resultatene vil føre til at fakultetet går bort fra flervalgseksamen som vurderingsform, og hun sier at hun prinsipielt ikke er mot flervalgseksamen.

— De fleste multiple choice-spørsmål er gode, men det oppleves som at en uforholdsmessig stor del av spørsmålene handler om ting som er litt på siden, eller veldig smale. Mange kunne nok ønske at det ble bedre definert på forhånd hvilke type spørsmål vi kom til å få. Det virker som om man er opptatt av at vi ikke skal kunne forutse hvilke spørsmål som kommer. Som lege er det jo det grunnleggende vi må være gode i, sier hun.

Hun er likevel håpefull om at ledelsen nå tar tak i situasjonen.

Krevende å lage gode spørsmål

Årets Studiebarometer viser at de studentene som er mest fornøyde med vurderingsformene er studenter i historiske og filosofiske fag, fysikk, antropologi, politi, fysikk og matematisk-statistiske fag.

Da Nokuts analysedirektør, Ole-Jacob Skodvin, presenterte tallene fra Studiebarometeret 29. januar sa han at rundt 6000 studenter hadde valgt å legge inn en skriftlig kommentar under delen om vurderingsformer.

— De fleste skrev om flervalgseksamener, og de fleste kommentarene var negative til denne eksamensformen. Dette indikerer ikke nødvendigvis at multiple choice er lite egnet, men det kan være en indikasjon på at det er veldig krevende å lage gode oppgaver på denne måten, sa Skodvin.

Dekan: — Vi evaluerer hele studieplanen

Khrono har spurt dekan ved Det medisinske fakultet, Ivar Gladhaug hva han tenker om at studentene ved UiO gir vurderingsformene den dårligste scoren i landet. Dette svarer han:

— Ved UiO jobber vi hele tiden med å øke kvaliteten på eksamensoppgavene. Studiebarometeret gir oss et signal om at vi har et forbedringspotensial. Vi gjennomfører i disse dager en evaluering av hele vår studieplanen, og i etterkant vil vi se på hvordan vi kan gjøre forbedringer av både læringsutbytter og eksamensspørsmål.

Khrono har også spurt han hva han tenker om at studentene ønsker bedre spørsmål på eksamen.

— Vi har krevende eksamener som dekker mange ulike fagfelt, og medisinstudentene må dokumentere bredden i sin kompetanse. En eksamen med mange små oppgaver (multiple choice) egner seg til å gi oss et bredt bilde av hva studentene har lært. Samtidig er dette kun én av våre eksamensformer. Vi har også praktiske eksamener med flere poster (OSKE) og muntlig eksamen med pasienter, og der tester vi spesielt studentenes praktiske ferdigheter og evne til resonnering og kommunikasjon. Det er mulig at disse formene for eksamen oppleves mer relevant enn (multiple choice), men vi mener at vi trenger flere former for eksamener som tester ulike typer og nivåer av kompetanse gjennom et seks år langt studium, skriver han i en epost til Khrono.

Oppleves ikke alltid hensiktsmessig

Også leder av Medisinsk studentutvalg ved Universitetet i Bergen (UiB), Gard Aasmund Skulstad Johanson, kjenner seg igjen i kritikken som kommer fram i Studiebarometeret.

— Jeg har hørt dette fra medstudenter, og opplever at multiple choice-eksamener ikke alltid er like hensiktsmessig, sier han til Khrono.

Jeg tror egentlig man har til gode å gjøre dette riktig i Norge på generell basis.

Gard Aasmund Skulstad Johanson

Johanson tror noe av grunnen til at UiB kommer spesielt dårlig ut er at man ikke innførte flervalgsprøver før i 2015, da det kom ny studieplan.

— Når man skal lage flervalgsprøver, krever det at man lager spørsmålene på en annen måte enn man kanskje er vant til, sier han.

Han mener man må være god på å spisse spørsmålene, så studentene likevel får mulighet til å vise refleksjon.

— Man tyr gjerne til små detaljspørsmål istedenfor de store linjene. Det opplever mange som negativt, sier han.

Johanson sier de fleste eksamenen ved UiB er flervalgseksamener, men at det også er noen kortsvarsoppgaver i tillegg til den praktiske OSKE-eksamenen.

Han mener flervalgseksamen kan fungere godt hvis den lages på riktig måte.

— Jeg tror egentlig man har til gode å gjøre dette riktig i Norge på generell basis. Slik situasjonen er på UiB i dag kan det derfor være at langsvarsoppgaver hadde blitt opplevd som mer rettferdig av mange. Da er det mer rom for å vise det man kan, sier han.

Nesten en egen vitenskap å skulle lage gode spørsmål

Leder av Norsk medisinstudentforening, Håvard Ulsaker, studerer medisin ved NTNU. Der er ikke studentene like misfornøyde med flervalgseksamen som ved UiB og UiO.

— Det går helt fint an å lage gode flervalgsoppgaver, men det er nesten en egen vitenskap i seg selv å få det til godt, sier han til Khrono.

Ulsaker mener en god flervalgsoppgave bør ha en god og utfyllende innledning, et presist spørsmål og gode svaralterantiver. For eksempel kan en god flervalgsoppgave innledes med en presentasjon av spørsmålet, som inkluderer pasient case og relevante funn.

Han er opptatt av at selve spørsmålet bør være klinisk rettet, og for eksempel spørre om mest sannsynlig diagnose, hvilken utredning som bør gjøres eller hva slags behandling som bør startes, sier han.

— Det finnes mye god litteratur internasjonalt som viser at flervalgseksamen er den beste måten å teste ren teorikunnskap på, men det må gjøres i riktig format. Forundersøkelser og praktiske prosedyrer er gjerne den muntlige-praktiske OSKE-eksamenen det beste formatet.

Karakterpress kan være avgjørende

Ulsaker synes også det er positivt om man kan ha et skriftlig supplement til multiple choice-eksamenene, med mer rom for resonnering.

Ved NTNU er de fleste eksamenene flervalgseksamener, gjerne supplert av kortsvarsoppgaver. For fag som samfunnsmedisin krever NTNU at studentene skriver lengre refleksjonsoppgaver.

— Leger skal være reflekterte å ha litt mer i bagasjen enn bare de rent medisinfaglige prestasjonene. Det er viktig, sier Ulsaker.

— Hvorfor tror du UiO og UiB kommer dårligst ut med tanke på vurderingsformer?

— Det er vanskelig å spekulere i, men UiO og UiB er de eneste universitetene som har karakterer på medisineksamen. NTNU og UiT har bestått/ikke bestått. Det presset som karakterer medfører, tror jeg kan være avgjørende for hvordan studentene evaluerer eksamen. Det er ingen holdepunkter for at karakterer gir bedre leger, og Norsk medisinstudentforening ønsker at UiO og UiB går vekk fra dette, sier han.

— Veldig detaljfokusert

Samtidig mener han det gjøres mye riktig ved NTNU.

— Alle multiple choice-spørsmål sendes ut på «fagfellevurdering» til andre leger i Norge. Man har en grundig gjennomgang før de gis på eksamen, hvor også studenter fra eldre kull leser igjennom og gir tilbakemeldinger. Dette tror jeg er med på å luke ut de verste og mest irrelevante spørsmålene. Det er lurt å få en slik forankring i fagmiljøene. Da er det og lettere å vite hvilket nivå man skal forvente av medisinstudenter og nyutdannede leger.

Selv om Ulsaker i hovedsak er positiv til flervalgsprøver erkjenner han at eksamensformen har noen åpenbare ulemper:

— Multiple choice-eksamener kan bli veldig detaljfokuserte, og de bidrar til at fokus blir på reproduserbar puggekunnskap og slikt som ikke nødvendigvis er så relevant for en klinisk hverdag, sier han.

Oppfordrer de andre til å lære av NTNU

Håvard Ulsaker oppfordrer UiB og UiO til å tenke over hvordan de kan gjøre flervalgseksamensformen bedre.

— Resultatene i Studiebarometeret gir et tydelig signal om at dette ikke er bra nok. Nå må utdanningene se på de rutinene man har, og lære av dem som gjør det bedre. Medisinstudiene får også dårlig score på veiledning og tilbakemeldinger. Dette henger trolig sammen med eksamen. Det er mye man kan ta tak i, sier han.

Dekan ved Det medisinske fakultet ved UiO, Ivar Gladhaug, skriver i en epost at UiO, som NTNU, har et «team av faglærere som lager spørsmålene til eksamen og en eksamenskommisjon som gjennomgår og kvalitetssikrer alle spørsmålene».

— Eksamenssettene blir også gjennomlest av studenter som tidligere har bestått eksamen i faget, og deres tilbakemeldinger tas med inn i den siste revideringen av oppgavene, skriver han videre.

Opplever at NTNU ligger foran

— Mitt inntrykk er at NTNU har kommet lenger i dette kvalitetsikringsarbeidet enn UiB. Det tror jeg er en ganske ukontroversiell påstand, sier Gard Aasmund Skulstad Johanson.

Johanson håper resultatene fra årets Studiebarometer kan være en vekker for Det medisinske fakultet ved UiB.

— Samtidig opplever jeg at det gjøres et kvalitetsarbeid hvert år med Studiebarometeret, men det er en lang vei å gå før multiple choice-spørsmålene er så gode som de kan være. Jeg vil oppfordre alle de medisinske dekanene til å samarbeide om slike oppgaver. Det kan være mye mer utveksling av kunnskap her. Alle prøver i for stor grad å finne opp hjulet på nytt, sier han.

Les også:

Her finner du Norges flittigste studenter