Frys av EU-støtte vil mer enn doble institutt­regning

Torsdag vedtok styret i Sintef inntil videre å videreføre sin satsing på EU-prosjekter fremover, på tross av usikkerheten som er skapt i Forskningsrådet om hvordan støtteordningen for EU-prosjekter (RES-EU) blir innrettet fremover.

Alternativet kunne allerede nå vært å redusere aktiviteten, der nye søknader om EU-prosjekter ble stoppet. Men det sier Sintef at de mener blir feil.

les også

Opprør mot Forskningsrådet etter forslag om EU-kutt

Tror på løsning

– Vi må ha tro på at myndighetene finner løsninger i statsbudsjettet som kommer. Det grønne skiftet kan ikke vente. Vi må huske at mesteparten av eksporten vår går til Europa. Derfor er et teknisk-industrielt samarbeid om utvikling av nye grønne løsninger med gode aktører i Europa, også en meget viktig posisjonering i vårt klart viktigste eksportmarked, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Wego Fleischer i Sintef.

Han forklarer at forskningsinstituttet heller fortsetter å søke om nye midler og etablere konsortier som før, og har tillit til at regjeringen finner midler til å dekke deler av våre kostnader med prosjektene slik som tidligere.

Mindre grunnfinansiering

Men den økonomiske risikoen er høy.

For prosjekter som vinnes i år vil Sintef ha udekkede kostnader på om lag 425 millioner etter at støtten fra EU er mottatt. Av dette dekker Sintef normalt en egenandel på om lag 110 millioner. Resten har Forskningsrådet tatt på sin kappe gjennom ordningen RES-EU. En økonomisk mekanisme som sikrer at norske forskningsinstitutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter.

Forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter får bare dekket 60 prosent av totalkostnadene i forskningsprosjektene. I EU har forskningsinstitutter i gjennomsnitt 49 prosent grunnfinansiering, derfor går en slik ordning greit, I Norge har de teknisk-industrielle instituttene 8 prosent grunnbevilgning. RES-EU-ordningen skal i noen grad kompensere for denne ulempen.

les også

50 millioner kroner mer i forskningsmidler

Doblet egenandel

Kunnskapsdepartementet ba nylig Forskningsrådet og Innovasjon Norge om en vurdering av situasjonen dersom bevilgningene til RES-EU fryses på nivået de er for inneværende år. Det vil si årlige budsjetter på rundt 317 millioner kroner, lavere enn den faktiske utbetalingen i 2021.

I sitt notat om saken til Kunnskapsdepartementet understreket Forskningsrådet at norske forskningsinstitutter søker mer og vinner mer. Dermed vil en frys i budsjettrammen innebære et betydelig kutt.

– Dersom vi legger til grunn at alle norske institutter vinner like mye i 2023 som vi ligger an til å gjøre i 2022, vil en nullvekst i budsjettet gjøre at vår egenandel i de EU-prosjektene vi vinner går fra 10 prosent til om lag 25 prosent. Med 8 prosent grunnbevilgning vil det bli svært krevende, sier Vincent Fleischer.

Hva med rekordresultatet?

Regnestykket for landets største forskningskonsern blir da at kostnadene øker fra 110 millioner til rundt 250 millioner.

– Dette vil være svært krevende og vi måtte redusere EU-aktiviteten, sier Fleischer.

– Sintef hadde jo et rekordår økonomisk i fjor. Sier du at dere ikke har råd?

– Selvsagt har ikke Sintef råd til å subsidiere EU-forskningen med mer enn 110 millioner kroner i året. Vårt gode resultat henger sammen med at våre kunder opplever høykonjunktur. Hvem vet når vi møter nedgangstider. Selv et rekordår kan ikke gi rom til å finansiere forskningsaktiviteter i den størrelsesorden vi snakker om her, sier Fleischer.

Henter 1,1 mrd.

Han minner om at Sintef bare i år vil hente hjem over 1,1 milliard EU-kroner til Norge.

– Hvor ellers kan myndighetene få tre kroner i forskning og innovasjon for hver krone de legger på bordet, spør Fleischer retorisk.

Torsdag vedtok styret i Sintef likevel å videreføre sin satsing på EU-prosjekter inntil videre, trass i usikkerheten rundt Forskningsrådet og finansieringen fremover.

– Dersom regjeringen i statsbudsjettet for 2023 ikke finner rom til å styrke denne ordningen, vil vi sammen med styret måtte revurdere vår EU-strategi, sier Fleischer.

les også

Vurderer frys i støtte. 39 institutter kan falle utenfor

Ser lysning

Fleischer understreker at Sintef regner med at regjeringen finner pengene. I revidert nasjonalbudsjett kom det 50 millioner ekstra for inneværende år.

– De 50 millionene til RES-EU som ble sikret i budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og SV, ser vi på som et godt signal om hva som kommer i budsjettet for 2023, sier Sintef-direktøren.

Han understreker at norske forskningsinstitutter vinner mer i Horisont Europa ikke bare på grunn av prosjektenes kvalitet direkte.

– Det vi hører fra Brussel er at det ikke bare handler om at vi har høy kvalitet og relevans i prosjektene våre, men også at vi rigger gode konsortier av aktører som kan skape høy samfunnseffekt når de jobber sammen. Den norske modellen for samarbeid gir oss et fortrinn i Europa, sier Fleischer.