revidert nasjonalbudsjett

50 millioner kroner mer i forskningsmidler

Forskingsrådet får 50 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett til RES-EU.

Kari Elisabeth Kaski (Sv), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) under første møte i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i statsrådssalen på Stortinget.
Publisert Oppdatert

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet la sammen med Sosialistisk Venstreparti frem sitt reviderte nasjonalbudsjett tirsdag morgen. Der har SV vært med på å få gjennomslag for mer penger til forsking

— Så er vi glad for at vi har fått med regjeringen til å trygge situasjonen for norsk forskning. Vi har lagt inn 50 millioner i økte forskingsmidler, sa Kari Elisabeth Kaski (SV) under pressekonferansen tirsdag.

Dette er to av punktene som ble trukket frem:

  • Stortinget ber regjeringen videreføre prosjektorganisasjonen i Ocean Space Centre i tråd med vurderingen som fremkommer i brev til finanskomiteen fra fiskeri- og havministeren datert 6. juni 2022 om at det vil være mulig å starte opp med deler av prosjektet mens prosjektet omarbeides og kostnadene vurderes
  • Stortinget samtykker i at Forskningsrådet i 2022 kan benytte bevilgninger som er overført til Forskningsrådet til forskningsformål i 2022 eller tidligere budsjettår, til å dekke forpliktelser til forskningsprosjekter med andre formål innenfor Forskningsrådets portefølje innenfor en samlet ramme på 2 000 mill. kroner.

50 millioner til RES-EU

De 50 ekstra millionene til Forskingsrådet er øremerket til ordningen RES-EU.

— Den posten var tom. Det var en del av utfordringen for norsk forsking nå og slik vi så det var det vel verdt å øke den for å mobilisere mer penger til forsking. Vi må ikke gå ned på aktiviteten, sier Freddy André Øvstegård (SV) til Khrono.

Dette var en økning som SV kjempet for i forhandlingene med regjeringen.

Freddy André Øvstegård fra SV kommenterer budsjettet.

— Vi har jobba hardt i forhandlingene med å ivareta forsking bedre. Det har vi lykkes med med disse 50 millionene til Forskingsrådet. I tillegg kommer det tydelig frem i avtalen at SV har presset frem fullmakten som Forskningsrådet får, sier han og legger til:

— Dette er et viktig bidrag for å få en myk landing for Forskingsrådet og hindre kutt i aktiviteten.

— Et godt steg i riktig retning

Lederne i Forskningsinstituttenes Fellesarena og Abelia er fornøyd med økningen til RES-EU.

— Dette er et godt steg i riktig retning fra regjeringen og SV. 50 millioner kroner i økte forskningsmidler vil gi forskningsinstituttene mulighet til å fortsatt delta i Horisont Europa og hente hjem forskningsmidler fra EU. Vi er også veldig glad for at Forskningsrådet gis fullmakt til å få til en myk landing, sier Agnes Landstad, daglig leder i FFA-Forskningsinstituttenes Fellesarena, i en kommentar til Khrono.

Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, sier seg enig og trekker frem et tredje lyspunkt etter tirsdagens fremlegging.

— Videreføringen av Ocean Space Centre er et svært viktig tiltak for fremtidens næringsliv og fortgang i det grønne skiftet. Fra et forskningsperspektiv vil vi gi honnør til regjeringen og SV, sier Søreide.

Fortsatt ikke bra nok

Akademikerne med konstituert leder Lise Lyngsnes Randeberg er spesielt glad for at budsjettet rydder opp i Ocean Space Centre.

— Vi er mange som har lagt ned mye arbeid for å sikre videre finansiering av Ocean Space Centre. Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet sikrer at byggingen av senteret kan fortsette, sier Randeberg.

At Forskingsrådet får fullmakt til å benytte bevilgningen til å dekke forpliktelser og 50 millioner kroner ekstra er også gode nyheter, melder de. Men Randeberg understreker at regjeringen ennå har til gode å vise sine ambisjoner for norsk forsking.

— Styret i Forskningsrådet har varslet 20 prosent kutt på flere tildelinger i år og at det ikke tildeles midler over Fripro til neste år. Saken går ut over tilliten til systemet. Jeg frykter at usikkerheten om finansiering kan påvirke mulighetene til å skaffe ny kunnskap og drive innovasjon gjennom forskning. Prosessen rundt forskningsfinansieringen kan også påvirke rekrutteringen til forskeryrket, ikke minst av yngre forskertalenter, sier hun.

50 millioner kroner løser ikke den utfordrende situasjonen

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er klar på at 50 millioner ikke betyr mye i den store sammenhengen.

— Det er klart at når vi i går fikk et excel-ark fra Forskingsrådet om å forskyve prosjekter så man kan frigjøre midler til 3,3 milliarder så sier det litt om størrelsen. 50 millioner kroner løser ikke den utfordrende situasjonen, sier Stølen til Khrono.

For UiOs del har de satt sine beste folk til å analysere hva vedtakene fra Forskningsrådet som kom sist uke betyr for dem.

— Vi har dekanmøte i morgen og styremøte neste uke så får vi se hva dette betyr for våre forskingsmiljøer. Det er fortsatt krevende.

UHR: Det er en stor skuffelse

Sunniva Whittaker, styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) ser at den nye avtalen ikke utgjør stor forskjell for sektoren.

– Samlet sett vil 2022 nå bety dramatiske innstramminger for universiteter og høgskoler. Det har ikke denne avtalen om revidert nasjonalbudsjett endret, sier Whittaker.

UHR oppfordrer til et videre nært samarbeid med sektoren for å sikre at forskningen kan videreføres på best mulig måte i årene fremover.

– Framover må Storting og regjering ta ansvar for de langsiktige og forutsigbare bevilgninger som norsk forskning og universiteter og høyskoler trenger. Uten dette lykkes vi ikke med å levere den kunnskapen som trengs for å omstille samfunnet og næringslivet. Den uroen som situasjonen rundt Forskningsrådet har skapt er kun delvis adressert, sier Whittaker.

De 50 millioner kronene rettet til EU-samarbeid er dermed en positiv nyhet.

— Det legges inn 50 millioner for å øke forskningssamarbeidet med EU i avtalen. Det er bra, og vil gjøre det mulig for instituttsektoren å gjennomføre flere prosjekter med EU-midler.

Svarte om Ocean Space Centre

Underveis i forhandlingene meldte Ap at Ocean Space Centre ikke kom til å bli utsatt slik de først meldte i revidert nasjonalbudsjett.

— Når det gjelder Ocean Space Centre har det blitt tatt nye gjennomganger der vi har sett at det var mulig å fortsette med deler av prosjektet, samtidig som man gjør en ny gjennomgang av kostnadene og omfanget av prosjektet. Så kontraktene i hvert fall kan gå videre, sier Eigil Knutsen (Ap), og legger til:

— Vi hadde noe tilsvarende med Forskingsrådet, der regjeringen varslet at det ble jobbet i revidert. Statsråden meldte til Stortinget at det var behov for fullmakt, som vi har jobba med konstruktivt underveis.

SV har hele tiden vært klar på at de ikke ville prioritere Ocean Space Centre.

— Det har vært noe regjeringen ønsket å prioritere, men da måtte de også finne penger til det i forhandlingene, forklarer Kaski under pressekonferansen.

Forskingsrådet og Vikingtidsmuseet

I avtalen mellom de tre partiene er Forskingsrådet omtalt som et eget punkt.

«Siden fremleggelsen av RNB har Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobbet med å skaffe oversikt og vurdere tiltak for å håndtere situasjonen, og partiene merker seg at det nå ligger an til at Forskningsrådet samlet sett vil kunne gå ut av 2022 uten negative avsetninger samlet sett. Likevel vil det være til dels betydelige negative avsetninger på enkeltposter», heter det i avtalen.

Vikingtidsmuseet er også omtalt.

«Partiene viser til at byggingen av Vikingtidsmuseet er avgjørende for å ta vare på noe av vår viktigste kulturarv, vikingskipene. Slik det er i dag så brytes skipene ned og treverket sprekker opp. De kan kun sikres i et nytt bygg. Det er behov for at det utarbeides nye kostnads- og styringsrammer, men partiene mener dette må skje uten at det oppstår unødvendige forsinkelser i prosjektet.» skriver de tre partiene.

UiO-rektor Svein Stølen er fornøyd med at denne teksten er med i avtalen.

—Vi er veldig glade for at man ikke kan ta en stopp i Vikingtidsmuseet. Det var ekstremt viktig for oss og veldig bra å få gjennom. Det betyr at man fortsetter fremover.

Det er nå gått en måned siden regjeringen la frem sitt forslag til nasjonalbudsjett. Kutt i byggprosjekter har siden den gang vært omdiskutert i kunnskapssektoren. Siden det er mindretallsregjering har regjeringen vært avhengig av å komme til enighet med SV om budsjettet og har derfor vært i forhandlinger siden 23. mai.

SV har krevd at forslaget til budsjett må bli bedre på klima og fordeling, og har reagert kraftig på store kutt i bistandsbudsjettet, melder NTB. De skal ha fått gjennomslag for mer penger til bistand. Budsjettavtalen gjøres opp uten å øke oljepengebruken fra regjeringens opprinnelige forslag, melder TV 2.

Kutt i byggprosjekter

Et av forslagene i det opprinnelige budsjettet var å utsette oppstarten av Ocean Space Centre og redusere bevilgningen med 405 millioner kroner. Etter massiv kritikk fra flere kanter annonserte fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) mandag 6. juni at de snur og vil ha byggestart til høsten likevel.

– Dersom Stortinget legger inn 135 millioner, i tillegg til de 95 millionene som ligger i revidert fra regjeringen, vil de 230 millionene være nok til at de to kontraktene som var forutsett signert i juni kan signeres i juni, sa statsråden.

Regjeringen ønsket også å kutte i et annet prosjekt i Trondheim, nemlig med å melde at prosjektet NTNU Campussamling i Trondheim ikke videreføres i sin daværende form. Vikingtidsmuseet fikk også kutt i milliardklassen. De har fått beskjed om at de må spare en ekstra milliard. Museumsdirektør Håkon Glørstad har sagt at de kan leve med kostnadsreduksjon på snaue 400 millioner kroner.

Kastet styret i Forskningsrådet

Dagen før revidert ble lagt frem i mai kastet Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hele styret i Forskningsrådet. Bakgrunnen var de styrte mot underskudd.

I etterkant har det blitt foreslått om å frys i flere støtteordninger til EU-prosjekter. Noe Forskingsrådet selv og Innovasjon Norge har advart mot.

Av andre tiltak regjeringen foreslo i mai:

  • Universitetet i Stavanger får ikke opprette verken hel eller del medisinutdanning.
  • 100 nye studieplasser til Politihøgskolen.
  • 25 millioner til atomenergiforskning.
  • 50 millioner til utgifter ved praksisreiser for helse- og sosialstudenter.
  • 10 millioner ekstra til havforskning.
  • Livsvitenskapsbygget får utvidet ramme fra 11,8 til 12,4 milliarder, under sterk tvil.

(Endringslogg: 15.06 kl 09.50: Lagt inn kommentarer fra UHR ved Sunniva Whittaker)

Powered by Labrador CMS