LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
utenlandske studenter
Mener universiteter og høgskoler vil «tjene» 900 millioner på ny studieavgift
Kunnskapsdepartementet har regnet ut at verdien ved å innføre skolepenger for utenlandske studenter er 1,2 milliarder kroner, og lover at universiteter og høgskoler skal få beholde 900 millioner av innsparingen.
Publisert
Sist oppdatert
Fra 2025 vil Kunnskapsdepartementet totalt trekke inn nær 300 millioner kroner fra budsjettene til universiteter og høgskoler. Dette ifølge forslag til statsbudsjett for 2023.
Begrunnelsen er innføring av studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
Samtidig mener departementet og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at ordningen vil frigjøre studieplasser til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Nettogevinsten for universiteter og høgskoler, etter at departementet har inndratt 300 millioner kroner, vil dermed bli 900 millioner kroner.
Regnestykket ble først omtalt i Aftenposten.
2600 «frigjorte» studieplasser
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at en studieavgift vil føre til at 70 prosent av dagens studenter som er rekruttert fra land utenfor EU/EØS og Sveits ikke vil komme til Norge.
De legger samtidig til grunn at dette vil frigjøre rundt 2600 studieplasser og Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at institusjonene får beholde studieplassene som da kan rettes mot studenter fra Norge og andre EØS-land.
Verdien av denne kapasiteten er grovt anslått til 225 millioner kroner i 2023, og 900 millioner kroner fullt opptrappet i 2025.
Samtidig skal institusjonene selv kreve inn studieavgift fra de 30 prosent av studenter i den aktuelle gruppen som likevel kommer til Norge.
Departementet har grovt anslått at universiteter og høgskoler vil kunne hente inn nærmere 300 millioner kroner på dette, og det er disse inntektene som blir inndratt i form av lavere bevilgning over statsbudsjettet.
Curt Rice: — Hele sektoren er oppgitt
Vi spør rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Curt Rice, om hva han tenker om at statsråden mener universiteter og høgskoler i realiteten «tjener» mange hundre millioner på at skoleavgift innføres.
— Jeg har registrert dette men ikke satt meg inn i detaljene i regnestykket, og det er heller ikke fokuset mitt i denne saken akkurat nå, svarer Rice.
— Det viktigste for meg nå er at det vil være direkte skadelig for kvaliteten i norsk høyere utdanning å gjennomføre dette forslaget som åpenbart har en ambisjon om å fjerne minst 70 prosent av utenlandske gradsstudenter fra ikke-EØS land, legger han til.
Rice tror det kan bli opp mot 100 prosent i denne studentgruppen som ikke kommer.
— Årsaken til det er det per i dag ikke eksistere et system for å innføre skolepenger fra høsten 2023. Saken er akkurat nå sendt ut på høring, og hele sektoren er slik jeg oppfatter det oppgitt over forslaget, sier Rice, som håper Stortingsflertallet i budsjettbehandlingen vil vende tommelen ned for studieavgiften.
Sendt på høring
Den 10. oktober sendte Kunnskapsdepartementet saken på høring, da det trengs lovendringer for å få innført studieavgiften.
Kunnskapsdepartementet foreslår at det er institusjonene selv som skal fastsette nivået på avgiften, men nivået skal være realistisk, heter det.
Ordningen vil også gi økt behov for administrering hos institusjonene, og dette skal kalkuleres inn i studentenes avgift.
Departementet foreslår at de internasjonale søkerne må dokumentere overfor institusjonen om de faller inn under noen av unntakene, for eksempel gjennom statsborgerskap i et EØS-land.
Departementet vil også endre rapporteringskravene for å kunne holde oversikt over inntektene fra egenbetaling framover. Institusjonene bør opplyse på sine nettsider til potensielle søkere at det er planlegges studieavgift fra høstsemesteret 2023, mener departementet.
Nivået varierer internasjonalt
Departementet skriver i høringsnotatet at når det gjelder nivået på studieavgiftene, varierer disse mye internasjonalt, både ut fra kostnadsnivåene og graden av kostnadsdekning fra egenbetalingen.
Det varierer også mellom land i hvilken grad nivået er regulert av sentrale eller regionale myndigheter eller om det fastsettes av institusjonene.
Blant landene med høye studieavgifter finner vi USA, Canada, Storbritannia, Irland, New Zealand og Australia, med gjennomsnittlige nivåer på mellom 195.000 og 250.000 kroner i året.
Den gjennomsnittlige studieavgiften for internasjonale studenter i Finland og Sverige er henholdsvis rundt 130.000 og 135.000 kroner.
I Danmark har medianen blant studieprogrammene en avgift på rundt 14.000 euro i året.
Kunnskapsdepartementets har lagt til grunn for sine regnestykker en gjennomsnitlig studieavgift på rundt 135.000 kroner i Norge.
Nedgangen i andre land
I Finland gikk antallet nye tredjelandsstudenter ned med 36 prosent i 2017 . I Sverige gikk tallet ned med mellom 70 og 80 prosent i 2011.
I Danmark var nedgangen 42 prosent i 2006, og med en ytterligere nedgang på 13 prosent i 2007.
— Innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter frigjør ressurser som vil bedre tilgangen til høyere utdanning for søkere fra Norge og andre EØS-land. Dersom pågangen av tredjelandsstudenter holder seg som i dag, vil institusjonene få økte inntekter og kunne utvide den totale kapasiteten. Dersom pågangen avtar, vil mer av dagens kapasitet bli tilgjengelig for EØS-søkere, heter det i høringsnotatet.
Endringslogg
16.10.2022, kl. 10.31: Oppdatert med antatt nivå på norsk studieavgift, ca 135.000 kroner.