Oppstartselskapet Wavetrain
Fra millioninntekt til gjeld, søksmål og falske bevis
Wavetrain tjente flere titalls millioner på oppfinnelsen fra forskningsinstituttet Norsar. Så sa det stopp. Deretter fulgte søksmålene mot den tidligere daglige lederen og hans nye selskap.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
For litt over ti år siden satte det norske oppstartselskapet Wavetrain Systems seg som mål å gjøre det tryggere å krysse togspor. Forskning fra forskningsinstituttet Norsar ledet til et patent: Ved å lytte etter lyd i togskinnene, vil selskapet kunne slå fast når et tog nærmer seg og varsle lysanlegg ved planoverganger.
Det er ikke alle oppstartselskaper forunt å tjene penger de første årene, men allerede to år etter starten så mye ut til å gå på skinner for Wavetrain — som ble etablert i 2009 av innovasjonsselskapet til Norsar og Kjeller Innovasjon.
Først én million i 2011. Så hele 53 millioner de påfølgende tre årene. Selskapet gikk fra tre til 17 ansatte fra 2011 til 2014.
I 2015 var inntektene 0. De neste årene økte selskapets gjeld med flere titalls millioner kroner.
Inntektene stupte etter at sjefen ble byttet ut
Khrono har tidligere fortalt om forskeren Fred Prata, som i 2009 var med på å starte selskapet Nicarnica. I 2015 ble han kastet ut av selskapet, avtaler med internasjonale samarbeidspartnere ble lagt på is og nå uttaler Prata seg svært kritisk til hvordan selskapet ble styrt etter at han ble kastet ut i 2015.
Også Wavetrain er styrt av investorene og fondsforvalterne i Televenture, som gjennom fondet Norsk Innovasjonskapital kontrollerer styreplasser og flertallet av aksjene i flere norske oppstartselskaper basert på forskning. Og også Wavetrain har vært i hardt vær.
Wavetrains år med store inntekter begynte i 2011. Det året ble Richard Aarøe ansatt som daglig leder i selskapet. Der ble han i fire år. Aarøe måtte gå mot sin vilje i juni 2015.
Det samme året stoppet inntektene helt opp. Selskapet tok opp flere konvertible lån — lån som gir rett til aksjer i selskapet. Ved utløpet av 2015 var den samlede gjelden blitt til 31 millioner kroner. Den steg videre til nesten 88 millioner kroner innen utløpet av 2018.
Selv sier Aarøe at han ble kalt inn til et møte og fikk beskjed om at styreleder og forvalter av fondet som eier mesteparten av selskapet, Rune Rinnan, hadde bestemt seg for å endre på ledelsen.
— Når en styreleder bruker de ordene, så vet du at de allerede bak din rygg har ansatt en ny leder og det ikke er nødvendig å spørre. Du forholder deg til uttalelsen og sier at «da iverksetter vi de prosessuelle stegene som må til for å imøtekomme det». Min tillit til de som eiere var også meget laber de siste månedene som følge av at de gikk bak min rygg, sier Richard Aarøe til Khrono, på telefon fra Spania.
— Når det gjelder lederskiftet er det styrets ansvar til enhver tid å sørge for at selskapet har en best mulig daglig leder for selskapet. Jeg ønsker ikke å dele styrets vurderinger i en nesten fem år gammel sak vedrørende en lederavvikling, svarer styreleder Rune Rinnan.
Nytt selskap ble mat for advokater
Da Aarøe og Wavetrain skilte lag, signerte Aarøe og styreleder Rune Rinnan en sluttavtale. Rinnan er managing partner og investor i Televenture, som forvalter venturefondene Norsk Innovasjonskapital I-V — fond som altså eier Wavtrain og i underkant av 30 andre oppstartselskaper.
— Jeg kan bekrefte at vi inngikk sluttavtale med Richard Aarøe 23. juni 2015 vedrørende hans stilling som daglig leder i Wavetrain Systems AS. Vi hadde en profesjonell og god prosess i forbindelse med lederskiftet. Det er ikke uvanlig at parter har ulik oppfatning av en prosess som denne, skriver Rinnan til Khrono.
Men sluttavtalen de signerte var ikke slutten på kontakten mellom Aarøe og hans tidligere arbeidsgiver.
På nyåret 2016 møttes de med advokater til stede. Wavetrain lurer på om Aarøe hadde forholdt seg til en bestemmelse i sluttavtalen om ikke å konkurrere med Wavetrain, etter at han opprettet et nytt selskap i Spania; Next Generation Railway Technologies (NGRT).
Ifølge en utredning fra advokatselskapet BA-HR, som ble sendt til begge parters advokater, forelå det ikke brudd på avtalen. Aarøes advokater ba Wavetrain om å betale ut sluttvederlag til Aarøe, som selskapet skal ha holdt tilbake.
Ifølge Aarøe er de 700.000 kronene ennå ikke tilbakebetalt våren 2020. Rinnan mener selskapet ikke skylder en krone.
— Når det gjelder Aarøes brudd på sluttavtalen kan jeg opplyse at advokatselskapet BA-HR dessverre bygget sin feilaktige konklusjon basert på feil faktagrunnlag fra Aarøe. Etter at vi påpekte dette har vi ikke fått noe svar. Wavetrain har ingen gjeld eller forpliktelse overfor Aarøe, mener Rinnan, som får støtte fra daglig leder i selskapet, Håkon Heier.
— Møtet endret ikke, men snarere forsterket Wavetrains antagelser om brudd på sluttavtalen. Advokatfirmaet BAHRs konklusjoner bygget på et feilaktig faktisk grunnlag. Etter at dette ble påpekt har vi verken hørt fra BAHR eller Aarøe. Aarøes krav er illustrerende nok heller ikke forfulgt etter det og er nå foreldet, opplyser Heier til Khrono.
Aarøe selv sier han aldri har hørt mer fra Wavetrain og mener advokatenes undersøkelse var uhildet.
— Jeg tar det som et kompliment at jeg skulle kunne diktere to meget anerkjente juridiske selskaper i Norge. Beklageligvis er ikke dette tilfelle. Fakta er at begge selskaper gransket forholdene basert på egne undersøkelser og var overhodet ikke basert på uttalelser fra undertegnede, sier han til Khrono.
Beskyldes for brudd på patentrettigheter
15. august 2017 blusser konflikten opp igjen. I en pressemelding publisert både på Norsars og Wavetrains nettsider, heter det at Norsar og Wavetrain har grunn til å tro at Aarøes nye selskap NGRT har brutt Norsars og Wavetrains patentrettigheter.
Forskningsinstituttet og selskapet mener Aarøe har benyttet seg av forretningshemmeligheter fra sin tid i Wavetrain, til å opprette sitt nye selskap.
Norsar og Wavetrain skriver at de vil forsvare sine rettigheter og er villige til å gå til rettslige skritt mot NGRT, Aarøe og potensielt andre ansatte dersom de ser det nødvendig.
Og det gjør de. To ganger.
Wavetrain vant i Oslo tingrett - dommen skal ankes
Den siste rettssaken pågikk her i Norge. Så sent som 7. april i år falt en dom i Oslo tingrett. Den er ennå ikke rettskraftig, men ble avgitt etter at Wavetrain gikk til sivil sak mot Aarøe. Hensikten var å få Aarøe fjernet som oppfinner i patentet som Wavetrain baserer sitt produkt på.
Ifølge Wavetrain fikk Aarøe som daglig leder sitt eget og to andre Wavetrain-ansattes navn inn på patentet for rundt fem år siden, til tross for at de ikke hadde tilført patentet noen vitenskaplig utvikling og heller ikke hadde kompetanse til å gjøre det.
Senere mener Wavetrain at Aarøe som registrert oppfinner i patentet har forsinket Wavetrain i kontraktsinngåelser og anbudskonkurranser i Australia, ifølge dommen fra tingretten.
Dommen fra tingretten er en såkalt fraværsdom. Det innebærer at retten legger Wavetrains anførsler til grunn, siden Aarøe ikke var til stede for å forsvare seg og ikke besvarte henvendelser fra retten tidsnok.
Det betyr også at Wavetrain vinner fram i første instans, og tingretten slår fast at Aarøe ikke er oppfinner eller medoppfinner til Wavetrains patent. Wavetrain kan bruke dommen i sitt videre arbeid for å få fjernet Aarøe fra det registrerte patentet.
En ikke tilstedeværende Aarøe blir også dømt til å betale Wavetrains saksomkostninger på 389.525 kroner.
— Vi er selvsagt godt fornøyde med å vinne den saken og mener avgjørelsen er meget grundig og god, men utover det vil vi ikke komme med kommentarer da dommen ikke er rettskraftig, skriver Wavetrains daglige leder, Håkon Heier, til Khrono.
Aarøe opplyser om at tingrettens kjennelse nå behandles i henhold til ordinær prosedyre og tidsfrist. Det innbærer at Aarøe vurderer å anke.
Han mener nemlig saken i Oslo er basert på de samme dokumentene som selskapet benyttet i en annen sak — saken Wavetrain anla mot det nye selskapet hans i Australia.
Falske forklaringer i Australia
For også i Australia gikk Wavetrain til sak mot sin tidligere daglige leder, for brudd på patentrettigheter. Men saken i Australia tok en uventet vending.
I nyhetssaker fra australske medier i fjor, beskrives det hvordan Wavetrains daværende sjef i Australia forfalsket bevis før saken skulle starte sent på vinteren i fjor.
Ifølge den australske avisa droppet Wavetrain anklagene mot Aarøe. Ifølge Aarøes versjon, som han sier baserer seg på korrespondanse mellom partene, fikk Wavetrain i en desperat manøver stoppet saken i siste liten etter at han la fram fakta og bevis som avslørte de falske påstandene.
De gjorde alt som kunne gjøres feil i Australia. De ble tatt med e-poster, forfalskede brev med min underskrift og dokumenter med mitt nye selskaps logo, en logo som ikke en gang var korrekt kopiert fra originalen. En åtteåring hadde klart det bedre.
Richard Aarøe
Han sier Wavetrain blant annet la fram e-poster han skulle ha sendt til fem ulike ledere innen jernbaneforvaltning i Australia.
— I gjennomgangen med min advokat bad jeg om at min advokat tok direkte kontakt med de selskaper og personer som skulle ha mottatt noe fra meg og spørre disse menneskene om de virkelig hadde mottatt korrespondanse fra meg. Basert på mine innspill, kunne min advokat deretter legge fram skriftlige bekreftelser fra de forespurte om at slike e-poster aldri hadde blitt mottatt, og at disse fem heller aldri hadde blitt kontaktet av meg verken på telefon, e-post eller brev, sier Aarøe.
Det endte med et forlik i mars i fjor, der Wavetrain ifølge Aarøe påtok seg å betale alle saksomkostninger. Mens Aarøe sier han aldri har signert noe forlik, sier Wavetrain-sjef Heier at saken ble «forlikt».
— Det viste seg at vår lokalt ansatte i Australia ikke holdt seg til sannheten i forbindelse med noen enkeltstående påstander i sin vitneforklaring angående dette og det ble inngått et forlik mellom partene hvor Aarøe/NGRT erkjenner ikke å ha eierrettigheter til våre patenter i Australia, noe vi er meget godt fornøyde med. Vår ansatte ble avskjediget som en følge av å hevde usannheter i sin vitneerklæring, skriver daglig leder i Wavetrain, Håkon Heier, og sier selskapet ikke visste at dokumentasjon ville forfalskes.
Wavetrain hadde ikke kjennskap til dette. Dette fremgår også av rettsdokumentene fra Australia.
Håkon Heier, daglig leder i Wavetrain
Det er imidlertid ikke sikkert siste ord i saken er sagt. Dommeren i den australske domstolen skriver også i en kjennelse at dokumentasjonen av de falske bevisene bør legges fram for den australske riksadvokaten («Commonwealth Attorney-General»), slik at det kan etterforskes om det har skjedd noe kriminelt:
Aarøe sier på sin side at han aldri har hevdet å ha rettigheter i Wavetrains patenter i flertall. Han sier han ikke er interessert i versjoner av Wavetrains patent som er registrert etter at han sluttet i selskapet.
— I min forklaring i Australia erkjente jeg å ikke ha noe å gjøre med ett spesifikt patentnummer som er utarbeidet, og flikket på, etter at jeg forlot selskapet. Dokumentene som ble innlevert til Australsk rett er basert på en sammenblanding av flere patentnummer. Det samme gjelder for øvrig for saken i Oslo, sier Aarøe til Khrono.
Sier han var på reise
Richard Aarøe sier til Khrono at det er ren løgn at hans nye selskap har forsinket Wavetrain i å etablere seg i Australia, slik Wavetrain ifølge dommen fra Oslo tingrett hevder. Han sier saken fra Australia beviser dette.
Aarøe sier Wavetrain har kjørt saken i Norge basert på samme underliggende dokumentasjon som i Australia — dokumentasjon han har avdekket som falsk.
— Du vet at det samme ble lagt til grunn i Oslo tingrett?
— Ja, det er samme dokumentasjon. Jeg har fått kopi av prosesskrivet de leverte til tingretten, sier Aarøe.
— Saken i Norge ble påbegynt høsten 2018 før situasjonen i Australia oppsto og er bygget på dokumentasjon som ikke knytter seg til den saken. Det var og er to ulike saker, parerer Heier.
Oslo tingrett lister i dommen opp flere holdepunkter for at Aarøe burde ha fått med seg at han var stevnet for retten i Norge, slik at dommen som kom ikke ble behandlet som en fraværsdom.
— Hvorfor var du ikke raskt nok ute med å svare Oslo tingrett og å forklare deg hvis du visste alt dette?
— Det er rett og slett fordi jeg var på reise utenfor Europa da dette kom fram. Derfor fikk de først kontakt da tingrettsdommeren sendte en e-post og sa at de prøvde å få tak i meg, hvorpå jeg svarte tingretten 1 time og 42 minutter etter at dommeren sendte meg sin første e-post. Dommeren svarte «Hei Aarøe, og tusen takk for raskt svar», hevder Aarøe.
Han sier han forholder seg til kommunikasjon fra retten og ikke Wavetrain.
Ser ikke andre motiv enn misunnelse
Overfor Khrono sier Aarøe at han ikke har benyttet Wavetrains patent eller andre forretningshemmeligheter til å bygge opp sitt nye selskap.
— Her må man ta fatt i hvordan situasjonen var da jeg fratrådte. Hva Wavetrain har gjort og utviklet i ettertid, er uinteressant for meg. I sluttavtalen signerte jeg på at jeg ikke skulle konkurrere med det éne simple produktet de hadde på det tidspunktet, som gikk ut på å avdekke om et tog nærmet seg og så sende et varslingslys ved enkle og ubeskyttede planoverganger. Går man inn i historikken på mitt nye selskap, ser man at vi aldri har gjort noe med planoverganger. Å påstå at det er potensiell konkurranse her, det er fullstendig skivebom, slår Aarøe fast.
Han sier at et nytt og det han kaller et fullstendig annerledes patent i hans nye selskap er under registrering i flere land.
Noe vi bør vite? Tips oss.
Torkjell Trædal
E-post: torkjell@khrono.no
Telefon: 918 59 540 (nummeret kan også brukes i krypterte apper som Signal og Whatsapp)
— Det vi har er noe helt annet. Vi tar også for oss signaler i jernbaneskinner, men analyserer og gir automatisk melding om enhver hendelse som skjer i selve infrastrukturen. Det være seg om objekter faller ned på skinnegangen, jordskred, steinras, snøskred trær. Om det er personer eller dyr i skinnegangen, om det er oversvømmelser eller om grunnen er vasket bort samt potensielt solslyng eller avsporing med ett eller flere hjul, ramser Aarøe opp.
— Så hvorfor går de til sak mot deg da?
— Det er et godt spørsmål. Faglig sett har de ikke noe grunnlag. Jeg skrev begge selskapers patentbeskrivelser. Jeg vet hva de inneholder og at de er forskjellige som natt og dag. Det er som å hevde at dersom det er gummihjul på både en traktor og en formel 1-bil, så er det samme er patent. Subjektivt tenker jeg at de er misunnelige. Jeg kan ikke komme på en annen grunn.
Wavetrain: — Så ikke forskjell på tilbud fra de to selskapene
Daglig leder i Wavetrain Håkon Heier, skriver i en e-post til Khrono at selskapet gikk til sak mot Aarøe, fordi det er opptatt av å ta vare på patentene sine.
— Teknologien ble oppfunnet av stiftelsen Norsar, som er Norges ledende forskningsmiljø innenfor seismikk, basert på deres kompetanse og teknologi. Som ansatt daglig leder bidro Aarøe med innsamling av markedsinformasjon samt avsluttende søknader om patent. Aarøe ble etter Wavetrains mening uriktig oppført som medoppfinner og ble kontaktet av Wavetrains advokatforbindelse i januar 2019 om dette. Aarøe imøtegikk påstanden om uriktig oppføring som oppfinner. Wavetrain så seg derfor nødt til å ta ut stevning for Oslo tingrett i denne saken, skriver Heier.
Han sier Aarøe gjentatte ganger har hevdet at han er oppfinner. Aarøe sier han var medoppfinner, og ikke oppfinner, og mener han har gode grunner til å hevde det.
— Jeg har gjentatte ganger hevdet at jeg er medoppfinner til den enkle løsningen som selskapet hadde de første årene, siden jeg faktisk var den eneste som hadde kunnskap om hva kundene egentlig var ute etter samt bidro til å få utviklingen, design og funksjonalitet satt i system i henhold til krav bra bransjen. Jeg var den sentrale i utformingen av både patentsøknadens innhold, oppbygging og struktur. Dette kan enkelt bevises ved å se på samtlige dokumenter som ble utarbeidet i denne perioden. Å bruke setningen som oppfinner av patentet er som vanlig dette selskapets og personenes måte å omskrive sannheten på, svarer Aarøe.
— Aarøe sier at det er skivebom å påstå at han har konkurrert med dere, fordi han mener han driver et selskap med et helt annet patent som ikke tar for seg det han kaller enkle ubeskyttede planoverganger?
— Wavetrain kjenner ikke til at Aarøe eller hans selskap NGRT har et patent. Under Innotrans-messen i Berlin september 2016 deltok både Wavetrain og NGRT. Wavetrain fikk tilbakemelding fra besøkende at de ikke så forskjell på de to selskapenes tilbud til markedet. Aarøes egne markedsplaner fra hans tid i Wavetrain viser mye av det samme som hjemmesiden til NGRT. Det er utvilsomt at han har forsøkt å drive konkurrerende virksomhet.
Heier ønsker ikke å gå nøyere inn på hvilke bevis selskapet sitter på som gjør at de mener Aarøe har brutt patentrettigheter og brukt forretninshemmeligheter, ettersom dommen ikke er rettskraftig.
Han sier Wavetrains undersøkelser foreløpig ikke har avdekket at NGRT besitter patent og patentert teknologi. Hos europeiske patentmydnigheter er imidlertid en søknad fra Aarøe og hans selskap NGRT registrert.
Heier avviser at Wavetrain er misunnelige på NGRT og Aarøe.
— Wavetrain er opptatt av at markedet får korrekt informasjon samt å beskytte patentet og opprinnelige oppfinnere.
Noe vi bør vite? Tips Khrono
Torkjell Trædal
E-post: torkjell@khrono.no
Telefon: 918 59 540 (nummeret kan også brukes i krypterte apper som Signal og Whatsapp)
Omstrukturering har kuttet gjelden
Heier understreker overfor Khrono at patentstriden med Aarøe ikke har sammenheng med selskapets økonomi. Han skriver til Khrono at det vil ta mange år fra idé til patent, og videre til produkter, testing, godkjennelse og salg av et visst volum.
På spørsmål om hvordan Wavetrain kunne gå fra 25 millioner kroner i inntekter i 2014, da Aarøe var sjef for selskapet, til å tjene nesten ingenting — samt øke gjelden til 88 millioner i 2018, svarer Heier følgende:
— Det korrekte er at selskapet hadde en omsetning på kr 25 millioner i 2014, men at akkumulert resultat før skatt i samme år ga et negativt årsresultat på sju millioner kroner.
Både Heier og Rinnan understreker at selskapet ikke lenger har nesten 90 millioner i total gjeld. Etter det Khrono forstår, er det i 2019 gjort endringer blant annet knyttet til at selskapet har endret på hvilket produkt de satser på. Heier opplyser at gjelden er redusert fordi gjelden til investorene er gjort om til aksjer i selskapet.
— Eierne har i flere år investert betydelige summer i Wavetrain Systems AS, med konvertible lån og egenkapital. Wavetrain har en egenkapital på ca. 32 millioner kroner ved utgangen av 2019 og total gjeld på ca. 17 millioner kroner, inkludert konvertible lån (gjeld til investorene som har fått aksjer, journ.anm.). Wavetrains markedsstrategi og produktportefølje tilfredsstilte ikke markedets krav og selskapet har blitt restrukturert og produktporteføljen tilpasset kravene i nært samarbeide med kunder, skriver Heier.
Detaljene rundt de økonomiske endringene er ikke kjent, da årsregnskap og -rapport for 2019 ennå ikke er offentlig tilgjengelig.
— Tror Wavetrain fortsatt det vil være mulig å selge Wavetrains produkt?
— Ja, alle tilbakemeldinger fra markedet bekrefter at vårt nye Wavetrain produkt er etterspurt. Vi har seriøse, tålmodige eiere som har tro på at Wavetrain skal lykkes i dette markedet, svarer Heier.