Forskeren fant gull i et vulkan­utbrudd. Så ble han kastet ut av eget selskap og gullet ble til aske

(Saken er oppdatert)

Tusen grader varm lava spruter 150 meter til værs. Den har hvilt i snart 200 år. Nå har vulkanen Eyafjallajökull på Island våknet.

De som kanskje rammes hardest av vulkanutbruddet i april 2010, er flybransjen. Fly står på bakken, passasjerer sitter askefast. Det ser bokstavelig talt bekmørkt ut for flyselskapene, når askeskyen brer seg over store deler av Nord-Europa.

Askeskyen sprer seg fra Eyjafjallajökull på Island og over Europa i april 2010. Animasjon: Nina Kristiansen/NILU – Norsk institutt for luftforskning

Men for andre er skyen langt mindre skremmende. De kan nemlig se gjennom den.

I 20 år har australske Fred Prata forsket på hvordan man ved hjelp av infrarøde kameraer kan oppdage farlige askepartikler på stor avstand. Forskningen blir til det han kaller Avoid-systemet, som varsler og gjør piloter i stand til å avgjøre om de kan fly gjennom eller om de må manøvrere utenom askeskyene.

Etter at Fred Prata begynner som forsker ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu) i 2006, tar det ikke lang tid før oppfinnelsen i 2009 blir til et selskap, Nicarnica.

Når utbruddet fra Eyafjallajökull er et faktum under et år senere, må timingen sies å være perfekt. Det er åpenbart et behov for Pratas oppfinnelse. Tiden som kommer kan bli Nicarnicas store gjennombrudd.

Allerede den påfølgende sommeren blir det kjent at det store lavprisselskapet EasyJet vil prøve ut askekameraet. Senere monteres og testes kameraet i et fly fra den store flyprodusenten Airbus. I Nilus årsrapport fra 2011 heter det at også Boeing er på banen.

– Vi skal nå avslutte testfasen vi er inne i for å perfeksjonere teknologien. Etter dette vil Avoid-teknologien være tilgjengelig for alle flyselskaper, uttaler daværende forretningsdirektør John Ackerman.

Men det store gjennombruddet kom ikke.

Hvordan kunne et selskap med flere ansatte og avtaler med store flyselskaper, på få år stå igjen uten oppfinnere og det opphavsmannen mener er ufullstendige patenter?

Hvor ble det av gullet og mulighetene forsker Prata så i askeskyen?

Og hvorfor forsvant oppfinner Prata ut av det hele selv?

Fred Prata selv mener det har med måten selskapet og oppfinnelsene ble forvaltet på — den samme måten som flere titalls norske oppstartselskaper fra forskning forvaltes på.

— Deres kultur er business. Jeg er forsker, sier Prata — om konflikten han havnet i med eierne av selskapet han selv var med på å starte — et selskap et samlet teknologi- og forskningsmiljø hadde skyhøye forventninger til for ti år siden.

Nå vil han advare andre forskere.

Risikoinvestorer fikk kontroll over selskapet

— Jeg stoler ikke på disse folkene. De skal tjene penger, og bryr seg ikke om teknologien og oppfinnelsen.

Slik lyder Fred Pratas dom over dem som tok kontroll over selskapet han i begynnelsen selv eide 20 prosent av. Selv har de en annen versjon av historien, enn Prata.

Det er forvaltere av risikokapitalfondet Norsk Innovasjonskapital han snakker om. I løpet av få år endte nemlig fondet opp med å forvalte flertallet av aksjene og å fylle styrerommet i selskapet Nicarnica Aviation og holding- og morselskapet Nicarnica, selskapene som skulle kommersialisere Pratas oppfinnelse.

Dette har vært en ønsket strategi fra flere offentlig eide innovasjonsmiljøer de siste ti årene. Hvorfor?

Det var Kjeller Innovasjon som sammen med Nilus eget innovasjonsselskap var involvert da Fred Pratas askedetektor ble til selskapet Nicarnica i 2009 og datterselskapet Nicarnica Aviation i 2010. Innovasjonsselskapet Kjeller Innovasjon, som har vært tett knyttet til forskningsmiljøene på Kjeller i Akershus der Nilu holder til, har lenge hatt ansvar for å kommersialisere forskning tilknyttet Kjeller-miljøet.

Men for å sikre finansiering av oppstartbedrifter, har Kjeller Innovasjon i likhet med flere andre norske TTO-er (se faktaboks) i ti år latt det private selskapet Televenture forvalte aksjene og eierskapet i flere titalls selskaper. Mot eierandeler og styreplasser i bedriftene, sørger Televenture for å hente inn andre investorer som er villige til å ta risiko til sine fond.

LES OGSÅ

Private investorer tjener stort på salg av forsknings­selskaper som staten har sponset med 170 millioner

I teorien er det en vinn-vinn-situasjon: Selskapene får midler til å vokse, og investorene — Televenture inkludert — kan tjene penger når de etter noen år selger videre.

Televentures første fond, «Norsk innovasjonskapital» (NIK), og dets investorer, overtar derfor i løpet av noen år aksjene som Kjeller Innovasjon og Nilus eget innovasjonsselskap hadde i Nicarnica og Nicarnica Aviation. I gjengjeld får Kjeller Innovasjon aksjer i fondet.

Eierskapet i mor- og datterselskapet deles med blant annet IT-gründeren Rolf Skår og andre eiere av mindre aksjeposter, men NIK-fondet har siden 2014 eid majoriteten av aksjene. Rune Rinnan og Dag Terje Rian, begge partnere i Televenture, fikk tidlig plass i et av eller begge styrene til selskapene.

Men avgjørelsene styret i Nicarnica tar, har langt ifra vært til selskapets eller oppfinnelsens beste, mener Prata. Han mener Rinnan og hans fondsforvaltere i Televenture har vært med på å styre det lenge så høytsvevende selskapet fra stø kurs og inn i askeskyen det var meningen at selskapet skulle kunne styre unna.

— Hvorfor skal du være med og starte opp et selskap som forsker? Pengene du genererer går til rike investorer. Du kan kanskje tenke at samfunnet får bruk for forskningen din, men det er ikke det investorene tenker på, sier Prata.

Historien om hans eget selskap, gjør at han vil advare.

Skal ha takket nei til stort salg — i dag sliter eierne med å få solgt

Ifølge oppfinner Fred Prata var Nicarnica Aviation tidlig verdsatt til hele 60 millioner kroner ved oppstarten for ti år siden. Andre kilder bekrefter overfor Khrono at Nicarnica Aviation var verdsatt til flere titalls millioner, og at Televenture tidlig skal ha tilbudt seg å kjøpe ut Norsk institutt for luftforskning for 50 millioner kroner.

Men instituttet takket nei. De mente selskapet hadde enda større verdi. Verken Nilu eller Televenture vil kommentere eventuelle tidligere forsøk på kjøp og salg.

— Nilu investerte egentlig ingenting, for jeg hadde oppfinnelsen med meg da jeg ble ansatt der. Kort tid etterpå tok de inn investorene fra NIK, Rune Rinnan og gjengen, og sa «vi setter opp et selskap». Det var ikke noe jeg ville. Jeg sa at vi bare kunne selge, få inn penger og forske mer. Men Nilu ville sette opp et spin-off-selskap, forteller Fred Prata til Khrono.

I ettertid har det vist seg at Nilu burde fulgt Pratas råd og takket ja — i alle fall hvis pengene var det avgjørende. I et venturefond som Norsk Innovasjonskapital og i en risikoinvestors perspektiv, er ti år lenge. I februar i år, skulle Nicarnica derfor vært solgt og gitt fortjeneste.

Det har ikke skjedd. I stedet jobber forvalterne i Televenture nå med å få solgt selskapet for det som skal være en langt lavere sum enn de pengene Nilu ble tilbudt i oppstarten.

Årsregnskapene til Nicarnica Aviation viser et selskap med stadig voksende gjeld. Ved utløpet av 2018 var gjelden på over 32 millioner kroner. Det meste er gjeld til investorene i morselskapet Nicarnica.

Jeg var naiv og gjorde ikke undersøkelser av investorene. Jeg visste ikke hvorfor de gjorde ting, men tenkte bare at investorer er bra.

Fred Prata, tidligere seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning

Oppfinner Prata blir utestengt fra selskapet

Selv om daværende Nilu-forsker Fred Prata ikke hadde særlig interesse i å starte et selskap, ble det altså slik. Slik er ofte løpet for å kommersialisere og forvalte norske forskeres ideer, deres «intellectual property» (IP).

Ove Bratsberg, med erfaring fra IT- og bredbånd-bransjen, ble administrerende direktør for Nicarnica Avitation som har som plan å levere en forskningsbasert askedetektor. En SAS-ansatt som skal ha blitt intervjuet til stillingen, skal ha kostet for mye.

Prata selv ble såkalt CTO, chief technology officer, ansvarlig for den teknologiske utviklingen i Nicarnica Aviation.

Nicarnica Aviation vokste og ifølge årsrapportene hadde selskapet seks ansatte da de var på sitt største i 2016. Egentlig var de sju.

Fred Prata stod også på lønningslisten, men hjernen bak forskingen og oppfinnelsen Nicarnica bygger hele sin virksomhet på, var ikke i arbeid i Norge hele året. Fred Prata ble stengt ute fra selskapet han hadde startet og på det tidspunktet eide sju prosent av, uten kontakt med de andre ansatte, sier han selv.

— Ledelsen i selskapet ga meg ingen begrunnelse, men de suspenderte meg. I rundt 15 måneder hadde jeg full lønn uten å gjøre noe som helst, sier Prata.

— Du fikk ikke en eneste forklaring?

— Ingen forklaring. Og jeg skjønner ikke hvorfor man skal kvitte seg med den som hadde IP-en og ekspertisen, sier Prata.

Med dette mener han at det var han som var oppfinneren, og at patentet Nicarnica hadde registrert var registrert i hans navn.

Utestengelsen kommer overraskende på ham. Ifølge Prata ba styret ham i tiden rundt 2015 om å reise ut og skaffe kontrakter. Han reiste til EasyJet i Storbritannia og den franske flyprodusenten Latécoère, og inngikk avtaler om videre utvikling.

— Mot slutten av 2015 sa jeg til styret at vi måtte gå for dette og jobbe med dette. De likte ikke at jeg blandet meg inn. Jeg fikk vite av de andre ansatte at jeg ikke lenger var inkludert i møter og driften. I ettertid ringte EasyJet meg og lurte på hva nordmennene dreiv med, sier Prata, som kontaktet advokat.

Advokatselskapet Homble Olsby som bisto Prata, bekrefter overfor Khrono at Prata var stengt ute over en lang periode. De omtaler prosessen som uryddig.

Styret i Nicarnica Aviation i 2015, da Prata ble utestengt

Da Prata ble utestengt fra eget selskap, var det Rune Rinnan selv som satt som styreleder både i Nicarnica Aviation og morselskapet Nicarnica. Fra Televenture var også styremedlem Dag Terje Rian. I dag har de to byttet posisjon.

Daværende styreleder, Rune Rinnan, sier han ikke ønsker å kommentere en mange år gammel personalsak og vil ikke svare på om det stemmer om Prata ble kastet ut uten begrunnelse.

Nåværende styreleder Rian forklarer styrets versjon av hvorfor Prata måtte gå på denne måten:

— Han måtte gå fordi han ble et problem for selskapets drift og for styret. Man finner av og til eksempler på at gründere som er vant til å jobbe i instituttverdenen ikke finner seg til rette i en kommersiell verden. Det ble etterhvert uenighet om mye, og han selv sådde tvil om sin egen teknologi. Vi hadde partnere, store internasjonale aktører, som ville ta prosjektet videre, men Prata sådde tvil om selskapet ville lykkes. Vi kom på kant med hverandre og da måtte han gå, mens vi kjørte selskapet videre, sier Rian til Khrono.

Khrono har også vært i kontakt med andre kilder som var tett på selskapet i en tidlig fase. De omtaler behandlingen av Prata som «stemoderlig» og motstridende til intensjonene forskningsmiljøene på Kjeller hadde når det kom til å ta vare på forskerne som bidro til innovasjon.

Prata ønsket ikke å gå til rettssak etter at han ble kastet ut og ble derfor rådet til å vente med å si opp til lovverket om konkurranseklausuler i arbeidslivet ble oppdatert og trådte i kraft. Rundt nyttår 2017 sluttet opphavsmannen for godt i Nicarnica.

Men Prata var ikke alene om å forlate luftskipet.

Fikk millioner til forskning. Likevel sier tidligere ansatte at utviklingen stoppet opp

I månedene før og etter Prata forlot selskapet for godt, sluttet ytterligere tre nøkkelpersoner når det kommer til utviklingen av Nicarnicas systemer. Én av dem, Cirilo Bernardo som også var tilknyttet Nilu og som på pantentene står oppført som oppfinner av Avoid-systemet sammen med Prata, sluttet i 2016.

— I mer enn ett år så jeg at man ikke hadde framgang. Jeg tenkte at det alltid var vanskelig å få feedback fra daglig leder om hva som skjedde med selskapet. Jeg ville ikke sitte der og ikke gjøre noe nyttig, sier Bernardo om tiden da han takket for seg.

Selv om selskapets gjeld vokste, var det økonomisk sett lite som tydet på at selve utviklingen i selskapet skulle ligge brakk i årene 2015 og 2016, slik Bernardo antyder. Snarere tvert imot.

I 2015 lyktes nemlig Nicarnica Aviation med en søknad om forskningsmidler fra EUs Eurostars-program, som sikret dem totalt fire millioner kroner. Programmet er en del av EUs forskningsprogram Horisont 2020, og tildeles gjennom Forskningsrådet.

Nicarnica Aviation mottok ifølge Forskningsrådets prosjektbank 1,5 millioner i 2015, over 2,3 millioner i 2016 og 150.000 kroner i 2017.

— De fikk mye penger fra Eurostars. Jeg vet ikke hvor pengene forsvant. Jeg skrev til Eurostars og spurte, men de svarte ikke, sier Fred Prata, som sier at han som CTO i Nicarnica ble brukt til å skrive søknader om forskningsmidler.

Nicarnica har også nytt godt av andre offentlige støtteordninger. Innovasjon Norge ga Nicarnica Aviation 4,3 millioner i tilskudd mellom 2013 og 2015, i tillegg til et risikolån på 2,5 millioner kroner. Rundt oppstarten i 2010 fikk Nicarnica AS 400.000 i tilskudd fra Innovasjon Norge.

Totalt har Nicarnica og Nicarnica Aviation dermed mottatt 8,7 millioner i offentlige tilskudd — 11,2 millioner i støtte om du legger til risikolånet på 2,5 millioner fra Innovasjon Norge.

I tillegg kommer betydelig støtte gjennom skattefradragsordningen SkatteFUNN, som administreres av Forskningsrådet. I årsrapporter fra 2011-2013 stipulerer Nicarnica Aviation rundt 3 millioner kroner i fradrag som følge av SkatteFUNN. Tallet kan være høyere.

Den siste halve millionen samt risikolånet på 2,5 millioner fra Innovasjon Norge kom i 2015. Men ifølge Cirilo Bernardo har det ikke skjedd særlig utvikling av systemene på flere år, etter at Nicarnica Aviation testet sitt produkt med de store flyselskapene i 2013. Det har ikke vært utvikling av produktet etter 2014, anslår Bernardo.

— Jeg opplevde at ledelsen av selskapet manglet kompetanse på utvikling. Vi forsøkte mange ganger å fortelle hva vi kunne gjøre og hva som var neste steg. Vi skapte et inntrykk av kostnadene for hvert steg, men fikk veldig lite feedback fra ledelsen. Det var veldig vanskelig å vite hva vi skulle gå videre med, sier Cirilo Bernardo.

Også Fred Prata forteller om dødtid på utviklingsfronten.

— Dette var etter at vi gjorde et eksperiment med Airbus, en av de største i verden. Det var et suksessfullt eksperiment og vi hadde kontakt med andre selskaper. Da tenker du at «nå henter de penger og vi går for dette», sier Prata.

Også to andre forskere og ingeniører slutter i Nicarnica Aviation i løpet av vinteren 2016/2017.

I 2018 er kun daglig leder og programvareutviklere igjen. Ingen av dem har inngående kjennskap om askedeteksjon og luftfart, ifølge Prata.

På dette svarer daglig leder i Nicarnica at kompetansen ble godt ivaretatt gjennom de internasjonale samarbeidspartnerne selskapet har hatt.

Mener israelsk forsvarsselskap stjal pantentet

Hva fikk Nicarnica ut av de fire millionene de fikk fra EUs Eurostars-program?

I de første årene og tiden etter askeutbruddet på Island, var planen til Nicarnica Aviation å levere et helt system til flybransjen; både programvare og det fysiske produktet som skal monteres på flyet. Det er dette som ble testet da Airbus og EasyJet gikk med på å bore fysiske hull i flyene sine og montere kameraene.

Men nye aktører kom på banen. Da Nicarnica Aviation fikk fire millioner kroner i forskningsmidler fra EU, var det i samarbeid med selskapet Elbit Systems. Elbit er et israelsk selskap som spesialiserer seg på forsvarsteknologi.

Målet for forskningsprosjektet var å få integrert askedeteksjonssystemet i Elbits eksisterende «ClearVision Enhanced Vision System», og prosjektet kommer i stand etter et samarbeid som startet sommeren 2014. Nicarnica Aviation skal ikke levere et helt system, kun algoritmer, ifølge Elbit Systems. Det fysiske kameraet Prata utviklet og fikk montert på store fly, var tilsynelatende ikke en del av planen.

Prata var blant dem som møtte Elbit Systems og den israelske forskeren Ariel Shemesh både i Norge og i Israel. Et av resultatene fra Nicarnicas kontakt med Elbit, var altså forskningsmidlene som kommer inn fra EU.

Et annet var et patent. I Elbit Systems og Ariel Shemesh navn.

Patentet registreres første gang i 2015. Nicarnica Aviations navn er ikke å finne i patentsøknaden.

— Det er åpenbart at Elbits ønske var å stjele IP-en til Nicarnica. Og de lyktes, sier Prata, som likevel mener at patentet av tekniske årsaker ikke er mulig å realisere.

Patentet er synlig i et søk på «Nicarnica Aviation» i internasjonale patentdatabaser. Etter det Khrono forstår, ble Nicarnica Aviations navn for første gang tilknyttet patentet i januar 2018. Prata er sikker på at det er kommet i land etter en avtale mellom Nicarnica Aviation og Elbit Systems.

— Jeg er sikker på at ledelsen i Nicarnica Aviation ikke visste at Elbit stjal ideene. Jeg informerte dem om at det eksisterte et Elbit-patent etter at jeg sluttet. Det hadde vært interessant å få vite hva som egentlig skjedde. Det gir ingen mening at norske myndigheter skulle ha betalt et lite norsk selskap for å finansiere et stort israelsk selskaps oppfinnelser, sier Prata.

Det EU-finansierte samarbeidet mellom Nicarnica og Elbit skulle vare til sommeren 2018. Nicarnica Aviations nettsider har ikke blitt oppdatert siden 31. januar 2017. Da meldte Nicarnica og Elbit om positive testresultater — på bakken. Siden har det vært stille. Elbit skal ha valgt å gå videre med egen utvikling.

— Pengene fra Eurostars ble brukt på utvikling. Vi lagde en metode som gjorde at vi kunne integrere vår software i deres allerede utvikla system. Det var mye jobb, kanskje spesielt for Elbit. Nå er samarbeidet med Elbit satt på vent. Det er en kompleks sak, og de sier at vår integrasjon gjør at produktet blir uforholdsmessig dyrt og kunder vil velge andre funksjoner når man tenker på hvor lite askedeteksjon det er bruk for, sier daglig leder i Nicarnica, Ove Bratsberg.

Khrono har vært i kontakt med oppfinner Ariel Shemesh, som ikke lenger jobber i Elbit og ikke kan svare for selskapet. Shemesh sier imidlertid at han ønsker Nicarnica godt og at han mener Elbit opptrådte fair overfor selskapet. Elbit har ikke besvart henvendelsene Khrono har sendt til selskapets mediekontakter.

Kun daglig leder og to patenter igjen

I tillegg til Elbit-patentet, har Nicarnica Aviation også et annet patent registrert. Dette er det originale patentet fra Fred Prata og Cirilo Bernardo, som har blitt forlenget av Nicarnica Aviation, senest denne våren.

Første spor av oppfinnelsen finnes i australske patentregistre, i patenter datert til starten av 90-tallet, da Prata jobbet for Commonwealth Scientific and Research Organization. Siden ble et nytt patent registrert hos Nilu, og dette patentet har blitt forlenget etter at det har utløpt.

Men ifølge Prata har heller ikke dette patentet særlig gyldighet. Han mener forskerne som jobbet i Nicarnica Aviation for flere år siden gjorde oppdagelser av hva som ikke fungerer ved det systemet som opprinnelig ble patentert, men at selskapet ikke har gjort noe for å forbedre patentet etter 2012 — til tross for at de ansatte sa at forbedringer var nødvendig. Daglig leder Bratsberg bestrider at patentet ikke er forbedret.

Våren 2020 jobber Televenture med å få solgt Nicarnica. I januar slutter den siste ansatte i selskapet, utover administrerende direktør Ove Bratsberg.

Bratsberg og de to patentene fagmannen Prata mener ikke er gode nok, er det som er igjen.

Nicarnica ber om mer lån fra investorer — oppfinnerne tror dem ikke

Regnskapene i Nicarnica Aviation viser et selskap med få inntekter, årlig underskudd og stadig voksende gjeld. Underveis har selskapet gjennomført emisjoner, der de har fått investorer til å spytte inn mer penger.

Fred Pratas eierskap i morselskapet Nicarnica har krympet fra 20 til fem prosent etter emisjoner der totalt 19 nye eiere er kommet til — i tillegg til alle investorene i Televentures venturefond Norsk Innovasjonskapital.

Senest i vinter gjorde, etter det Khrono erfarer, styret i selskapet et forsøk på å hente inn 1,5 millioner kroner fra eierne. Det skulle sikre selskapets likviditet, fram til et eventuelt salg var på plass.

I en annen låneinvitasjon fra 2018, ber Nicarnica om tre millioner kroner i lån fra aksjonærer og långivere. Der skal, etter det Khrono erfarer, Nicarnica hevde at de med sine tre ansatte fortsatt har en god posisjon i forhold til den israelske forsvarsindustrigiganten Elbit Systems med 17.000 ansatte og det franske flyseselskapet Latécoère med sine 5.000 ansatte.

Etter det Khrono erfarer skrev Nicarnica Aviation at de ikke bare utvikler programvare som kan oppdage askepartikler, men også iskrystaller og «clear air turbulence», turbulens i lufta som ikke går an å se. Selskaper som klarer å avdekke sistnevnte, står overfor et stort gjennombrudd innen luftfartsteknologi, sier flere Khrono har snakket med.

På spørsmål om de tror at Nicarnica Aviation etter 2017 og med sine tre ansatte kan ha utviklet teknologi som oppdager iskrystaller og klarluftsturbulens, svarer Prata og Bernardo slik:

— «Clear air turbulence» og isdeteksjon er risikofaktorer for fly, men Nicarnica Aviation har ikke hatt folk som kan gjøre det. Du kan ikke si «jeg er en advokat», men ikke ha noen som kan noe om lover, sier Prata.

— Vi gjorde aldri eksperimenter med iskrystaller. Fred ville gjøre det for 20 år siden, men vi fikk ikke testet det. Og han sluttet jo i selskapet. De andre hadde ikke noe ekspertise på dette feltet. Jeg kan ikke se hvem som skulle utviklet dette utover meg og Fred, sier Cirilo Bernardo.

På nettsidene til Nicarnica Aviation, heter det at teamet av ansatte innen forskning og utvikling er «blant de mest erfarne fagpersonene i verden innen opptikk, fjernanalyse og software- og algoritme-design og -utvikling. Selskapets kjerne er strategisk bygget på menneskelig kapital. Vi dyrker og utvikler kontinuerlig vår kunnskap og erfaring, og jobber tett med våre nasjonale og internasjonale partnere og kunder».

— Å hevde noe sånt er uærlig. Spør dem, hvem er det som har kompetanse på optikk, sensorer og luftfart? Ingen, sier Prata.

Sjefen om Prata: — Han er en kontroversiell person

Vyene var store. Entusiasmen i Kjeller-miljøet kanskje enda større. I dag består Nicarnica av én administrerende direktør og to patenter som den første oppfinneren av et askedeteksjonssytem mener ikke holder mål. Det hele er til salgs.

Direktør i Nicarnica, Ove Bratsberg, er ikke enig med sin tidligere ansatte i at patentet ikke holder mål, og er heller ikke enig i at det ikke har vært utvikling i selskapet i senere år.

— Patentet er godt nok. Vi har gjort ganske mange tester. Vi mangler en justering på algortimebiten, men da må vi ha mange flytimer og stor datamengde. Vi må ha systemet i kontinuerlig trafikk. Vi har hatt grupper med teknologer som har forbedret produktet, sier Bratsberg til Khrono.

Både han og styreleder Dag Terje Rian mente det var tvingende nødvendig å kvitte seg med oppfinneren, og forteller åpent om hvorfor.

— Bernardo og Prata sier det var vanskelig å nå gjennom hos deg med at det var nødvendig å utvikle produktet mer. Hva tenker du om det?

Vi har utvikla produktet mer siden 2015. Det ble langt lettere etter at vi fikk arbeidsro.

Ove Bratsberg, administrerende direktør i Nicarnica

Med det mener han at det ble bedre etter at Prata sluttet.

— Vi hadde store samarbeidsproblemer internt i gruppa, hvor Fred vel var den som sto for det meste av det. Han er en kontroversiell person og ikke en du diskuterer og blir enig med. Det er hans vei eller ingen vei. Jeg var også med i prosessen rundt at han måtte slutte, så det var ikke bare styrestyrt. Det var vanskelig å komme unna den saken, for det foregikk over mange år, forteller Bratsberg.

— Prata var oppfinneren av Nicarnicas produkt. Hvor strategisk sett i ettertid var det å sette ham til side?

— Jeg skal være ærlig med deg og si at jeg burde gjort det tidligere. Men styret og investorer ville ha med gründeren over tid fordi de blant annet mente det var viktig for verdifastsettelsen. Det tok for lang tid, sier Bratsberg.

Den daglige lederen forteller at Prata brukte et «direkte språk» og omtalte arbeidet som «sitt». Han mener Prata gikk i åpen konflikt med styret i 2015, og siden har vært ute etter å skade selskapet gjentatte ganger. Bratsberg sier Prata blant annet har vært i kontakt med kunder av Nicarnica og snakket med dem.

Khrono har vært i kontakt med alle de seks som jobbet i Nicarnica før Prata sluttet. To sier de ikke ønsker å uttale seg, to har ikke besvart Khronos henvendelser.

Også styreleder Dag Terje Rian viser til at Prata har vært i kontakt med samarbeidspartnere av Nicarnica, og gitt uttrykk for at han ikke har hatt tro på at patentet er godt nok.

— Vi hadde andre utviklere også, i en internasjonal stab. De var med videre etter at Prata forsvant. Videreutviklingen av produktet gikk vel så bra uten han. Spør du Prata, vil han si at teknologien ikke fungerer. Han vil si at vi ikke kan drive et selskap med en teknologi som ikke fungerer, og han har sågar snakket ned produktet med våre industrielle samarbeidspartnere, sier Rian.

— Ingen av utviklerne som ble med videre vil være enige med Fred Prata så vidt meg bekjent, opplyser styrelederen.

Kilder med kjennskap til Pratas patent, deler imidlertid Pratas vurdering om at patentet som eksisterte rundt tiden Prata sluttet, ikke var modent nok for suksess den gang.

Hva så med pengene fra Eurostars, samarbeidet med Elbit som endte med patenter på avveie og nye lånesøknader?

Styreleder og direktør uenige om patent-tyveri

Prata undres over hva de fire millionene Nicarnica sammen med Elbit fikk fra EU-fondet Eurostars ble brukt til. Direktør Bratsberg sier de gikk til utvikling slik de skulle. Styreleder Rian sier de fulgte med på pengebruken.

— Vi har som styre vært ekstremt opptatt av den industrielle forankringen. Dette har vært et helt vanlig utviklingsprosjekt, tilsvarende det vi gjør i andre bedrifter. Men interessen fra samarbeidspartnere som Airbus og Elbit ble borte. Her kom man dessverre ikke til et ferdig produkt, fordi partneren ikke ville kjøre løpet helt ut. Sertifiseringen var den konkrete tingen som stoppet opp. Det ble til slutt uenighet med en teknologileverandør til Airbus om hvem som skulle betale for dette.

— Var samarbeidet med Elbit et feilsteg?

— Vi trodde Elbit ville kjøpe dette fullt og helt. Så oppdaget vi at de kom opp med en patentsøknad der de hadde stjålet vår idé. Da vi påpekte problemet, overførte de etter hvert patentet til oss. Samarbeidet utviklet seg negativt og Prata var svært kritisk til dette samarbeidet også, sier Rian.

— Var det en tabbe å samarbeide med Elbit?

— Nei, dette er typisk for all utvikling i tidlig fase. Skal man tråkke løype, så vet man ikke om man tråkker gjennom.

Direktør i Nicarnica, Ove Bratsberg, hevder på sin side at det aldri var snakk om noe patenttyveri.

— Stjal Elbit ideen?

— Nei, absolutt ikke sånn jeg ser det i etterkant. Det var en litt kjapp senior software-utvikler som registrerte en patentsøknad. Da jeg tok det opp reagerte de bra og sa de hadde gjort en stor feil og overførte patentet til oss. Fred mener de har stjålet IP-en. Han har til og med sagt at jeg har gitt dem IP-en, men det har blitt gransket og det var ikke i nærheten av sannheten. Det er Freds måte å agere på - han angriper på alle fronter, sier Bratsberg.

— Så samarbeidet med Elbit var ikke et feilsteg?

— Absolutt ikke.

— Etter det Khrono erfarer har styret i Nicarnica bedt om lån fra investorer i senere tid, der man opplyser om at selskapet utvikler programvare som kan oppdage ispartikler og «clear air turbulence» — ikke bare askepartikler. Hva ligger til grunn for å hevde at Nicarnica Aviation utvikler programvare som kan oppdage ispartikler og clear air turbulence?

— Vår siste vurdering fra et års tid siden, var at vi ser på clear air turbulence som veldig vanskelig. Det er ingen enkle konklusjoner. Vi la det bort inntil videre. Ispartikler har jeg mer tro på, men det er et risikoprosjekt, for ingen gjør det i dag. Da trenger vi å få utstyret opp i lufta over tid, sier direktøren i Nicarnica.

Og å få utstyret opp i lufta over tid, er noe investorene og den daglige lederen mener en ny eier kan bidra med.

— Er det ikke å spille litt høyt å si til investorene at man utvikler deteksjon av clear air turbulence og ispartikler da?

— Vi har sagt at vi ønsker å se på det når asketdeteksjon er oppe og flyr. Jeg vet ikke om det er å spille høyt — det en naturlig progresjon for systemet vårt. Vi har vært ærlige på at det er utfordringer og tror ikke mange har investert i selskapet på grunn av dette, sier Bratsberg.

Også andre kilder sier til Khrono at selskapet ikke har gjort særlig forskning på ispartikler og clear air turbulence.

— Vi mener fortsatt at vi har et potensial her, sier styreleder Rian.

— Men vi kan ikke vite det sikkert uten å være oppe i lufta for å samle data for å teste det, og det vil jeg anta kan koste flere titalls millioner. Vi har i dag et kamera for askedeteksjon som kan monteres på fly. Det var det vi testet med Airbus. Testen ble vurdert å være vellykket og det er denne prototypen vi har jobbet med å produktifisere. Det er fortsatt et potensial for iskrystaller og clear air turbulence, men vi vet ikke 100 prosent om vi kan lykkes. Men noen potensielle kjøpere ser antagelig på selskapet av denne grunn, sier styrelederen.

— Prata mener dere som styre har opptrådt uærlig, at dere ikke bryr dere om oppfinnelsene og at dere først og fremst bryr dere om pengene. Kjenner dere dere igjen i dette?

— Nei, det må jeg nok si er et resultat av at det oppstod uenigheter. Vi har 29 selskaper i vår portefølje. Hvis du intervjuer gründerne her, så tror jeg du får en hyggelig statistikk i vår favør. Vi er et fondssystem som respekterer og tar vare på gründerne. Jeg vet ikke hvordan han kan påstå at vi ikke har brukt penger på å utvikle selskapet og produktet, sier Rian.

Et vanskelig marked

Den nest største eieren av Nicarnica og styremedlem i selskapet, investoren Rolf Skår som har lånt betydelige summer til selskapet, ønsker ikke svare Khrono på spørsmål. Det gjør heller ikke direktør i Norsk institutt for luftforskning, Kari Nygaard, som har vært Nilu-direktør gjennom alle de ti årene.

Tidligere direktør i Kjeller Innovasjon, Vidar Sannerhaugen, satt lenge i styret i Nicarnica og satt tett på prosessen da selskapet ble etablert og aksjene overtatt av Norsk Innovasjonskapital. Han mener et vanskelig marked først og fremst er det som har gjort reisen turbulent for Nicarnica.

— Dette var den store høydaren for Kjeller Innovasjon og Nilu da jeg var leder der. Det var fantastiske muligheter og det kom midt i askeskyen på Island. Så blei det vel slik at vulkanaktiviteten avtok. Interessen ble lavere etterhvert og flyindustrien fikk andre ting å slite med, sier Sannerhaugen.

Selv om han satt i styret i selskapet da Prata ble kastet ut, ønsker han ikke å uttale særlig om konflikten, utover at konflikten har flere sider og at det var trist at det ble som det ble.

— Faktum er at teknologien funker, men at kunden ikke er der til å bruke den. Markedet ble borte, mener Sannerhaugen.

— Jeg tror ikke det at Prata måtte slutte hadde sammenheng med at markedet ble borte, sier han.

— Vulkanutbruddet på Island ga selskapet en boost. Men ingen industri, heller ikke flyindustrien, bruker penger på et problem som ikke vedvarer eller gjentas ofte. Askeproblemet forsvant etterhvert og nyhetens og industriens interesse for det forsvant, sier styreleder Dag Terje Rian.

Ove Bratsberg sier at løsningen til Nicarnica kan ha vært for omfattende.

— Hvordan kunne dere gå fra sju ansatte og internasjonale avtaler, til at bare du er ansatt i dag?

— Jeg har gått mange runder med meg selv og andre om akkurat det. Det vi ser med partnere og flyselskaper, er at de har glemt 2010 og hvordan det er å få et stort askeutbrudd. Det at de skal spare på hver cent, har gjort at interessen har dalt. Vår løsning ble for omfattende og kostbar å installere. Det å sette hull i et flyskrog er ikke noe flyselskapene tar lett på, sier Bratsberg.

Pratas medoppfinner Cirilo Bernardo, er delvis enig i at markedet var vanskelig.

— Da vi snakket med Airbus, sa de at hvis noe koster mer enn 50.000 Euro, så vil ingen være interessert. Og en annen utfordring er at denne typen utstyr ikke er påkrevd, sier Bernardo.

«Men».

— ... teknisk og utviklingsmessig var det et stort problem underkapitalisering. Det var for lite investering i utvikling av produktet, mener Bernardo.

— Vi har beviselig investert mange millioner, svarer styreleder Rian.

Advarer forskere: — Må være svært forsiktige

Kanskje var forskeren Prata og risikoinvestorer en dårlig match. Kanskje var han litt vel mye forsker for investorene. Kanskje var investorene for mye investorer for Fred Prata.

Det kan i alle fall være en del av forklaringen på at han røk uklar med styret og ledelsen i Nicarnica, tror han selv.

— Det er en kulturkræsj. Deres kultur er business. Jeg er forsker. Og vi forskere undersøker faktiske og marginale forhold, sier Prata.

Prata sier han vil holde seg til fakta og ikke kommentere påstander om at han «angriper på alle fronter» og uttrykker seg hardt overfor andre. Når det gjelder påstandene om at han var kritisk til patentene, mener Prata at det er det forskere skal og ikke minst pleier å være.

— Jeg har ikke tvilt på patentet, men gjort det som er helt vanlig i en patentprosess. Hvis du søker om et patent, så legger du inn så mange patentkrav som mulig. Når patentet er undersøkt, får du beskjed om hva de mener er galt eller hva du må forbedre, og så har du tid på å svare, bevise og forbedre patentet ditt og patentkravene dine. Dette er helt vanlig måte å gjøre det på, sier Prata.

Prata sier han ikke stilte spørsmål om patentets validitet før i 2016, da han i en forskningsrapport publisert åpent hos Nature tok opp i hvilken grad man kunne være sikker på om askedeteksjon ville fungere i store høyder. Han sier han ikke bevisst har kontaktet samarbeidspartnere og uttrykt skepsis rundt patentet.

— Men når personer jeg kjenner og har vært i kontakt med hos samarbeidspartnere selv tar kontakt med meg og spør om patentet, så har jeg svart ærlig som forsker og svart det jeg mener. Du kan heller spørre eierne hva som skjedde med kameraene vi hadde avtale med EasyJet om å bygge. De bør heller svare på hva som skjedde med avtalene Nicarnica hadde med store selskaper som Elbit, Latécoère, Airbus og EasyJet, sier Prata.

Nicarnica har over 30 millioner i gjeld. Ifølge styreleder Rian er et salg til en av «tre-fire potensielle kjøpere» innen rekkevidde, og et slikt kan ifølge Rian dekke opp for lånene som investorer har gitt selskapet i bytte mot aksjer. Styrelederen stipulerer disse lånene til å utgjøre over 20 millioner kroner.

— Airbus sa at de skulle ha dette i alle sine fly, og så gikk det stort sett bare nedover. Da ble det diskusjoner og uenighet med Prata. Det har vært et tungt selskap å drive. Mange sier vi burde ha lagt det ned for lenge siden, men vi har jobbet for å lykkes og vært tro mot aksjonærene. Men tiden har gått og vi må selge det nå og overlate det til en eier som egner seg bedre til å ta det videre, sier Rian, som legger til at koronakrisen ikke har gjort det lettere å tidfeste når et salg vil skje.

Den erfarne forskeren Prata er først og fremst opptatt av at andre forskere lærer.

— Ansatte ved universiteter og institutter bør lese dette, slik at de kan få et forvarsel. Jeg fikk ingen juridiske råd i det hele tatt underveis. Jeg håper denne historien kan gjøre andre forskere oppmerksomme på investorenes måte å jobbe på. Forskere bør heller finne andre måter å få sine oppfinnelser til markedet på.

I dag bor Prata i Australia. Han sier han kjenner til minst to selskaper, i Spania og England, som driver innenfor samme segment som Nicarnica — og som gjør det godt. Han tror ikke på at markedet er borte.

Selv har Prata startet et annet selskap som bygger infrarøde og ultrafiolette kameraer som blant annet overvåker vulkanene Stromboli og Etna i Italia, og som ser på mulighetene for å overvåke skogbranner.

— Vi bygger opp IP og et selskap, sier Prata.

— Og det er ingen investorer på banen.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke

Tok doktotgrad etter 20 år i jobb: — Eit privilegium

Tester ut noe nytt: Her kan lærerstudenter jobbe og forske gjennom hele uka